Archives

Ukens skatt – bestefars Nordahls telefonregister

Da bestefar Nordahl døde fikk jeg en del odde gjenstander som hadde vært hans, til eie. En av disse var bestefars telefonregister. Husker dere disse registrene?

Bestefars telefonregister

Bestefars telefonregister

Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?
Det er mange navn i dette registeret og de gamle 5-siffrede telefonnummer med retningsnummer står oppført. Under bokstaven L – kom jeg til et etternavn som jeg vet er i min oldemor Anna Sophies slekt. Nemlig etternavnet LØNBERG. Men fornavnet NATHALIE hadde jeg ikke hørt om og jeg hadde det heller ikke i mine opptegnelser. Besterar og mormor var jo borte så ikke kunne jeg spørre de. Mor husket heller ikke hvem dette var.

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Mens jeg grunnet litt på dette kommer jeg på at i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal så lå det en del bilder ute fra Lønberg-slekten.

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Jeg valgte SØK PERSON (Namn) fordi da kan jeg søke (akkurat som det står) på navnet Lønberg.

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Her var det jammen et bilde av Natalie. Nå var jeg så spent før jeg trykket på Foto nr.

Bilde 3- FFA MR

Mitt treff på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Se hva jeg fant! Her var det brukerkommentarer også. Den lille jenta foran er Nathalie, og står det at begge disse jentene foran ble adoptert Lønberg.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Etter at jeg fikk gjort litt undersøkelse i kirkebøker i Ålesund, fant jeg ut hvorfor de ble adoptert og at det var min oldemor Anna Sophias bror Ole Christian som adopterte de sammen med sin kone nr. 2. Jensine Thoresen. Jeg har også vært i kontakt med personen som la inn disse kommentarene. Han hadde en eldre far som var i livet, og vi ble enige om at jeg skulle skanne en del bilder som han skulle vise frem til sin far. Tenkt om jeg får identifisert flere av mine slektsbilder fra Ålesund?

Familieskatten var også til hjelp i min slektsgransking
For en familieskatt bestefar Nordhals telefonregister viste seg å være. Gleder meg til å undersøke flere navn. Har dere noen gang opplevd at en telefonbok/register har vært til hjelp i slektsgranskningen deres?

Og for en skatt Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal har vist seg å være igjen. Vi har flere historiske billedarkiv i Norge. Jeg har samlet de historiesk billedarkivene jeg har funnet (hittil). Se om du kan finne slekten din i en av disse: Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

Ønskeliste oktober 2014Har noen sett filmen the Bucket List? «(Nå eller aldrig» heter filmen på norsk). Det er en morsom og tankevekkende film om to personer (Jack Nicholson og Morgan Freeman) som alvorlig syke med kreft rømmer fra kreftavdelingen og drar på en rundreise med en ønskeliste med ting de skal gjøre/oppleve før de dør. Har vi som slektsforskere en slik ønske/gjøreliste? Jeg har i alle fall.

GENALOGISK UTFORDRING

Randy Seaver har en blogg hvor han hver lørdag gir morsomme utfordringer til oss slektsforskere. Her kan du se en annen utfordring han gav som jeg har skrevet om før: Hva er min forfedre – poengsum?

Utfordringen nedenfor ble gitt av Seaver 16.08.2014 og handler nettopp om en slik genealogisk ønskeliste:

Hva er din genealogiske «Bucket-list»?

  1. (F.eks.) Hva slags slektsforskersteder ønsker du å besøke? Er det andre slektsforskere du ønsker å møte og dele med (erfaringer, lærdom eller slektsforskning)? Hva ønsker du å oppnå med din slektsforskning? Skriv ned minst tre ting – eller flere hvis du vil?
  2. Skriv dette i et blogginnlegg, i en kommenter (her på under denne bloggen) eller som en kommentar på FaceBook eller Google+.

Min genealogiske Bucket- liste:

  1. Jeg kunne tenkt meg å reise til Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover for å finne ut mer av opphavet til min Martens-slekt (min Martens-slekt er ikke den samme som den store Martens-slekten som mange stammer fra her i Norge. Vi er en mindre gren).
  2. Jeg kunne også tenkt meg å dra til Shanghai for å prøve og finne ut hva som skjedde med konene til min grandonkel Klemet og da kommer jeg til mitt neste ønske og det er å skrive historien om onkel Klemet (her har jeg så mye stoff og er så godt i gang – så den blir nok ferdig om ikke lenge)
  3. Jeg ønsker meg virkelig mer utdannelse i historie og slektforskning. (Det lite (les- ingen ting) å velge mellom på våre skoler og universitet i Norge når det gjelder slektsforskning)
  4. Jeg skulle så gjerne finne fødselen til min tipp-tippoldemor Christiane Oline Martinus (1822-1881) Jeg har hatt to personer jeg har lett etter i over 30 år. Den ene ble «funnet» av min tremenning i fjor (hipp, hurra for henne) – her kan du lese om hvordan det skjedde. Så nå er det bare Christiane igjen.
  5. Jeg ønsker å skrive bok om en av mine forfedres, deres 7 døtre og dere etterkommere. Det er bare tid og enorm etterkommerforskning som akkurat nå stopper meg. Men jeg har begynt.
  6. Jeg ønsker at alle de uidentifiserte personene jeg har på bilde i fra ca 1890- 1920-årene fra Ålesundslekten min kunne bli identifisert. (Jeg har som mål å legge ut alle på bloggen min her.)

Egentlig litt fint å få gjøre en slik utfordring, fordi noen disse ønskene kan gjøres om til mål  – og mål er mer handlingsrettet.

Hvordan er din genealogiske ønskeliste eller Bucket-liste?
Skriv gjerne i i kommentarfeltet under eller lag et eget blogginnlegg med link i kommentarfeltet under.

 

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
  1. Familieferier er ikke for de levende. De er for å søke etter de døde
  2. Å posere sammen med en gravstein, er helt normalt.
  3. Soloppgang og solnedgang har ingen betydning for en slektsforsker. Det beste er å planlegge at genealogisten i huset legger seg langt etter midnatt og står opp før soloppgang.
  4. Glemmer at hun jobber på dagtid.
  5. Kjenner bedre til de forskjellige fylkenes biblioteker og arkiver enn kjøpesenter.
  6. Det at så mange feriebilder er i fra gravsteder, ruiner og fjerne øde steder, gjør at venninnen til datteren din mistenker dere er en goth-familie eller vampyrer.
  7. Telefonregningen er gjemt unna for andre, men ikke vær redd – den er alltid betalt.
  8. Slektsforskeren går rundt med et rart, fjernt blikk og mumler for seg selv.
  9. Det er normalt at når man besøker grandtante Magda en søndags ettermiddag, at man med seg, opptaker, videokamera, skanner, kamera og PC. Mannen forventes å opptre som tekniker.
  10. Kan virke døv noen ganger fordi hun ikke alltid hører barn og ektefelle. Gjerne kombinert med et blankt utrykk i ansiktet.
  11. Slektsforskeren har en «sykdom», men det rare er at jo sykere hun er desto mer nyter hun det.
  12. En perfekt date med Mannen er å være i «dødsriket» fredag kveld fra 22.25 (etter Skavland) til 03.00.
  13. Et svar leder til 10 nye spørsmål. Dermed utsetter det leggetiden (igjen).
  14. Bli vant til at om en tippoldefar fikk barn med samme dame som sønnen sin, så er det først og fremst spennende og ikke ille.
  15. Bare en slektsforsker anser at et skritt bakover er fremgang.
  16. Husk at; «Jeg trenger bare 15 minutter til» (for å sjekke ferdig kirkeboken, gå ut i fra en nettside, legge bort bilde av oldemor Kaspara osv.) egentlig betyr: Jeg vil bli ferdig om en time (eller to).
  17. En slektsforsker sitter aldri fast, hun er bare genealogisk utfordret (selv om denne utfordringen kan ta 30 år)
  18. Det slår aldri feil å kjøpe en PC-skjerm nr. 2 i julegave til slektsforskeren i familien.
  19. Et skuffet utrop kan komme av at det bare tok 5 minutter å finne en person i kirkeboken. Slektsforskere elsker selve søkingen.
  20. Forbered deg til å holde tungen rett i munnen når slektsforskeren i familien forteller om tanten, til tante Olga som ble gift med tippoldefars bror Olas onkel. Du blir helt sikkert hørt i dette slektskapsforholdet senere en gang.
  21. Besteforeldre. Barnebarn. Den beste gaven som finnes.

Jeg kjenner meg igjen i alle utenom punkt 7. Punkt 12 skjedde nesten gjennom hele det første året Mannen og jeg var gift.

Jeg har ikke funnet på alle disse punktene helt selv, selv om jeg kunne nok ha skrevet alle selv hadde jeg tenkt meg skikkelig godt om.
Her er kildene mine.
Egen erfaring
Pinterestfolderene mine
“ family history FUN” og «family history QUOTES» (må nok ha Pinterestkonto for å se de)
Twenty Tips for Living with the Obsessed Genealogist (her er flere jeg ikke tok med)
_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes.  Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge  fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Utdrag av boken om Martens-slekten

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet innHer står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens Gesell

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen  Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing - oversikt over kartbøker fra Tyskland

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz.  Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Hannofer Preussen

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.

Fjernlån bygdebøker på ditt lokal bibliotek med en e-mail

Litt lite blogging for tiden. 200 års jubileet for grunnloven her i Moss og vinterferie har tatt all min tid. Men da jeg kom hjem lå det en bunke bygdebøker i fra biblioteket og ventet på meg. Spennende!

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Ordal

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Orkdal

Denne tjenesten fra våre lokale bibliotek er bare suveren. Jeg husker en tid da jeg måtte på Riksarkivet eller kjøpe bygdebøker for å forske i de.

Bestiller bygdebøkene hjemmefra
I flere år har jeg sitter hjemme når jeg bestiller bygdeboken på mitt lokale bibliotek. (Elsker alt som er tidsbesparende).

Hvis jeg f.eks. midt i min forskning finner ut at jeg trenger bygdebøker fra et spesielt sted går jeg inn på Slekt1 sin oversikt over bygdebøker for å se om de kanskje er tilgjengelig på nett. Er de ikke det går jeg ofte inn (selv om du finner den samme informasjonen på Slekt1) på DIS – sine nettsider med genealogiske ressurser for å kopierer og lime inn informasjonen om de bygdebøkene jeg skal låne. Der står bygdebøkene listet opp tett sammen og derfor lettere å kopiere og lime inn (tidsbesparende igjen).

For et par uker siden trengte jeg å låne bygdebøker i fra Rennebu og siden de ikke lå tilgjengelig på nettet, sjekket jeg DIS – Genelogiske ressurser – Sør-Trøndelag – Rennebu – Bygdebøker og tidsskrifter. Den informasjonen jeg fant der kopierte jeg og limte inn i en e-mail med standart tekst som vist nedenfor.

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

Noen dager senere fikk jeg en e-mail i fra biblioteket om at bygdebøkene var ankommet og at jeg kunne hentet de på biblioteket. Hvis jeg skal fornye lånet så må jeg ringe biblioteket siden det er et fjernlån. Kjekt ja!

Hva er min forfedre – poengsum?

Jeg leste om en utfordring i en amerikansk slektsblogg (Genea-Musings) for et par dager siden. I denne utfordringen, kan du beregne hvor komplett din genealogi er basert på 10 generasjoner, lage et diagram for disse generasjonene, og finne din poengsum.

Jeg fylte i tabellen nedenfor ved å gå inn på mitt slektsprogram som er Legacy og brukte der «Legacy Charting» som i alle fall finnes i «DeLuxe» versjonen av Legacy 8. Jeg husker ikke om den forrige versjonen hadde Legacy Charting. Jeg valgte meg «vifte» og telte opp folkene i hver generasjon. Det går sikkert an å bruke anekart også.

Forfedrepoengsum

Jeg har identifisert 695 forfedre ut av 1023 mulig. Min forfedre-poengsum er 68%. Til og med 7. generasjoner har jeg indentifisert alle mine 3 x tippoldeforeldre (100%). Mye takket være min tremenning som rett før jul fant min 2x tippoldefar, og dermed noen av hans forfedre også. Se: Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet.

Fra generasjon 8 begynner det å bli litt vanskelig. Men jeg finner/får informasjon om stadig nye forfedre, selv om det går år mellom hver gang. Alikevel, ved å lage denne tabellen, så jeg i anerekkene mine at det var faktisk noen steder jeg kunne undersøke litt mer. Blir aldri ferdig med dette vet du:-)

La oss se om jeg kan øke denne prosentpoengsummen i 2014! Takk for morsom utfordring.

Download_knapp Klikk på knappen så kan du laste ned en ferdig tom tabell, jeg har lagd, hvis du ønsker å prøve det samme selv.

Utfordringen sender jeg videre. Legg inn i din tabell, og din forfedre-poengsum på din egen blogg, i en kommentar til dette innlegget (med f.eks link), eller i en Facebook-status post eller Google+ Stream innlegget. Lykke til!

Mitt slektsforskningsår 2013 – fra Chicago til Stavanger, fra Hadeland til California, fra Ålesund til Shanghai

Jeg har hatt et så spennende slektsforskerår!
Sitter her 1. nyttårsdag og tenker over året som har gått. Den største begivenheten for meg i 2013 er at slekten føres videre. Jeg er blitt bestemor for første gang. At min sønn hadde blitt far, var veldig spesielt og flott å oppleve.

Eller så ser jeg bakover at jeg har fått gjort en del interessant slektsforskning og slektsforskningsrelaterte ting i 2013.

1. Fra Chicago til Mandal via Stavanger og Bærum – Skippere, smed og gartner

Min mann og jeg dro til USA i slutten av 2012. Da vi landet i Chicago og vi skulle gjennom immigration-kontrollen måtte vi gå gjennom VIP inngangen fordi vi hadde dårlig tid til vårt neste fly. Immigration- offiseren hadde navneskilt på seg og han het «AANENSEN» skrevet akkurat på samme måte som min mann og jeg. Jeg spurt om han hadde norske forfedre og han fortalte at hans tipp-tippoldefar kom i fra Norge, men at han ikke visste noe særlig mer. Jeg tilbød meg å forske på slekten hans og gav han e-mail adressen min. Et par uker etter at jeg kom hjem fikk jeg en e-mail i fra ham hvor han bl.a. fortale at foreldrene hans hadde 40 års bryllupsdag og at han ønsket å gi dem informasjon om forfedrene i Norge. Med e-maling frem og tilbake samt forskning tok det meg et halvt år å forske frem forfedrene til hans tipp-tippoldefar og tipp-tipoldemor.

Her lærte jeg bl.a.
Hans tippoldefar kom fra en familie med skippere fra Stavanger og her lærte jeg at i en international ( pga. av båttrafikken) by som Stavanger var på 1800-tallet så var det flere som behold etternavnet til sin far selv om det sluttet på -sen. Så denne tippoldefaren som var født 1844 hadde ikke en far som het Aanen til fornavn. Det var hans bestefar som hadde Aanen til fornavn.

Jeg lært også om Eidsfoss Jernverk samt å være en smed som drev en stangjernshammer.

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Jeg lærte også om hvordan en gartner født i 1799 kom seg frem i verden. Fra Eidsfoss jernverk (der de hadde en kjent have)  via Ladegårdens hage i Oslo til Kjørbo bruk i Bærum.

Kjørbo gård

Chicago Aanensen var ikke slekt med min manns Aanensen- familie selv om de kom fra samme område.

2. Glassblåseroldefaren som stakk til Amerika

Rett etter at jeg var ferdig å forske på Aanensen, traff min mor en helt ukjent Dame som trengte hjelp med å finne sin oldefar som dro til USA og hans familie der. Mor tilbød at jeg kunne gjøre det! Det viste seg at denne oldefaren var fra en glassblåserfamilie på Hadeland som gjorde Damens oldemor gravid og stakk av til USA. Hun ville så gjerne finne etterkommerne hans i USA og om det fantes noe bilde av ham.

Slektsbok var lagd
Det tok meg en helg med Ancestry.com og GenelogyBank. Der fant jeg en nekrolog til barnebarnet til oldefaren, men navngitte slektninger som var til stede. Søndag kveld etter å ha ringt et par personer i USA (betalte for tlf. nr. på white pages) fant jeg Damens Tremenning i California. Da jeg snakket med ham viste det seg at det var lagd en slektsbok med etterkommeren til denne oldefaren, med bilder av bla. oldefaren. Tremenningen ble så forbauset da han fikk høre at oldefaren hadde etterkommere i Norge også. Det viste seg at Tremmeningen dro ofte til Norge og hadde venner i Sandvika. Tremenningen skulle ta kopi av boken og sende den til Damen og de skulle møtes når han kom til Norge neste gang.

Glassblåser

3. Min svigerinnes farsslekt

Forskning på en gjeng med hardt arbeidene fisker-familier fra øyene utenfor helgelandskysten, videre til Rissa i Trøndelag. Som min svigerinne sa i julen: » Det var et unikum hvis mennene i den familien døde i sengen og ikke oppreist på dekket til sjøs». Denne forskningen pågår ennå.

Gjessøya Elins slekt

4. Militærslekten Fischer – fra Fredrikstad til kjøpmann i Hedmark.

Et oppdrag jeg frivillig tilbød meg, for å finne en «missing link». Ikke en fullstendig forskning, men jeg fant den manglede forbindelsen for en kollega på jobb.

Fisher klokketårn

5. Besøkt DIS Østfold

Har dessverre ikke hatt anledning til så mange DIS-besøk før, men prioritert dette i 2013. Truffet nye slektsforskerinteresserte folk og lært noe nytt.

DIS ØSTFOLD

5. Opprettet en slektsforskerblogg 

Opprettelse av denne bloggen har vært så morsomt. Pga. den har min lenge «ettersøkte»   tippoldefar blitt funnet, jeg har fått mer kontakt med noen slektninger, snakket med mors mormoner-tremenning i USA «møtt» flere slektsforskere og fått noen flere tips om mine egne forfedre.

Forside bloggen min

6. Oppgradering av slektsnettsiden min

Den er ikke helt ferdig ennå. Alle bilder og dokumenter er ikke ferdig linket. Her ligger det ca. 7600 navn, og flesteparten er mine og min sønns direkte forfedre, med noen sidegrener.

Nettsiden min

7. Grandonkel Klemets liv – Ålesund, USA, Filipinene, Shanghai.

Jeg skrev om mormors perlekjedet fra Shanghai som hun fikk i fra sin bror Klemet som dro hjemmefra som 15 åring. På slutten av 2013 har jeg forsket på hans liv.

Prinsesse, opprør, fangeleir, rancher, amerikanske kjøleskap, verdenkriger etc.
Det er historier der til å skrive en hel bok, så akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med historiene. Historien til Klemet handler om en ung sjømann som drar fra Ålesund til USA og blir rancheier (eller bare en hesteoppasser), kjempet i 1. verdenskrig i Frankrige (ja jeg vet jeg har et ukjent bilde av en mann i uniform fra 1. verdenskrig fra den slekten- kan det være ham?), dro så til Filipinene og fraktet amerikanske våpen for den amerikanske regjering, dro til Shanghai og solgte amerikanske kjøleskap, lagde egen bedrift, mistet 2-4 koner (mor og søskenbarna kan ikke bestemmes seg), en av de en russisk prinsesse/fyrste, en skulle vaske håret og besvimet fordi hun var gravid – dermed druknet hun, en drept av opprørere i Kina. Så dro han til Filipinene og drev med en annen business der, til japanerne tok Manila i 2. verdenskrig. Dermed ble onkel Klemet internet i to forskjellige fangeleirer, og bare det han opplevde der kan skrives en lang historie om.

Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.

Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.

Han kom tilbake til USA som 55 åring fattig og uten noen ting, etter å ha blitt befridd fra fangeleiren utenfor Maila (under slaget om Manila), traff der som 64-åring (1955) sin siste kone (som overlevde ham), bosatte seg i Florida og drev med eiendomshandel. I 1957 kom han til Norge for å hilse på sin babysøster Erna – min mormor etter 50 år!

Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.

Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.

Noen av disse historiene om Klemets liv har jeg greid å bekrefte, andre er det vanskeligere med. Skulle nesten hatt hjelp i fra «Tore på sporet» for å finne ut hva som egentlig skjedde i Shanghai (overfall, prinsesse, giftemål, barn som døde).

Så denne historien holder jeg fremdeles på med.

Så slektsforskeråret 2013 har vært veldig rikt for meg og jeg gleder meg til 2014.

GODT NYTT ÅR

Søk i en Family Search database

Slik gikk det da jeg skulle prøve å søke i en av databasene jeg skrev om den 10. des. (1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch)

Søk etter 7. oldefar i fra Tyskland
Jeg ønsker å finne min 7. oldefar Ludwig Martens, f. ca 1672 i Barnstorf, Diepholz i Tyskland.
Da brukte jeg denne linken: Germany, Prussia, Pomerania Church Records, 1544-1945

Tyskland 1

Jeg søkte først med etternavnet (Last Names) «Martens» og fikk da opp 506 treff.

Tyskland 2

Så trykket jeg på «birth» (fødsel) og avgrenset søket  til 1600-1700- tallet, fremdeles med etternavnet «Martens».

Tyskland 3

Da fikk jeg bar opp 27 treff og ingen var min forfar.

Tyskland 4

Jeg synes det var få treff på dette etternavnet og søkte så kun stedet «Barnstorf, Diepholz» . En gang med begge navnene og gang med et av navnene.

Tyskland 5

Ingen treff! Det viser at det ikke er lagt inn noen indekserte dokumenter fra dette stedet ennå. Men det legges ut nytt hele tiden, så kanskje om et år eller to. Håper du er heldigere enn meg hvis du har noen forfedre i fra Tyskland.