Tag Archive | slektsgransking

Hvilke slektstrekk har du arvet? Rødsandtenner og grønne øyne

okt22

Slektstrekk

Hvordan så våre forfedre ut, og hva har jeg og mine barn arvet? Jeg føler slektstilhørighet når jeg får kommentarer slik som om at jeg har Rødsandtenner, og at grønne øyne har vi i alle fall 4 generasjoner med meg bakover. (Jeg liker å tro at alle damene bakover i denne slektslinje har det – selv om jeg vet at det er det liten sansynlighet for). Slike slektstrekk er det fint å skrive ned i familiehistorien vår.

Rødsandtenner

Da jeg som 12-åring fikk nye fortenner, som så alt for store og forvokst ut til meg, sa de at jeg hadde fått Rødsandtenner. Rødsandtenner kjennetegnes ved at de er store og avlange (og selvsagt fine 🙂 )

Over ser dere bilder hvordan Rødsandtenne ser ut i vår familie. Mor og hennes søster har disse tennene og det var visst og en del av deres kusiner også. Men hvor kommer nå disse Rødsandtennene i fra? Var det fra oldefar Jonas Rødsand eller var det i fra oldemor Kaspara Rødsand?

Alle bildene som finnes av oldefar Jonas Rødsand har han munnen lukket, og de bildene vi har av oldemor Kaspara så er tennen mer firkantet enn avlange og store. Men hun kan ha hatt gebiss. Det hadde i alle fall min bestefar Rødsand, så jeg vet ikke helt hvem vi har arvet det fra.

Jeg prøvde å se på familiebildet hvor flesteparten av barna til Jonas og Kaspara var på. Hvem har Rødsandtenner, hvem har ikke og hvem har gebiss?

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Hvis du lurer på om alle barna over var hennes så kan du lese livshistorien til min oldemor Kaspara her:

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Grønne øyne

Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde grønne øyne. Jeg var vel en 11-12 år og hadde begynt å interessere meg for sminke. Lyseblå øyenskygge var veldig i vinden og jeg tenkte at det passet til mine blå øyne. Jeg hadde bare gått ut i fra at jeg hadde blå øyne. Stor ble min overraskelse da jeg var helt inntil speilet og så at øynene min vare grønne. Jeg fant da ut at både min mor og min mormor hadde de samme grønne øynene. Mormor fortalte at til og med at hennes mor hadde grønne øyne.

Dessverre så har jeg ingen bilder av oss hvor vi kan se øyenfargen klart. Det er alltid litt gjenskinn eller røde øyne, eller det er for langt i fra, eller fargefotografien var ikke oppfunnet.

Øyebilde generasjoner

Cathrine m nordahl, smøring og lue UtdragBildet over visest det så vidt mine grønne øyne. Bildet er tatt ca 1968.

Hvilke slektstrekk har du i din familie?

Ofte når vi møtes til barnedåp, bryllup og konfirmasjon så er det ikke måte på hvordan noen ligner på bestefar eller en tante. Kanskje på tide å skrive de ned hva slags slektstrekk som går igjen i din familie og hvem ligner på hvem. Artig å ha for ettertiden.

 

Hvor mange generasjoner har du bilde av?

okt7

Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings lørdagsmorro for slektsforskere. Da utfordringen kom om hvor mange generasjoner av bilder vi har, i en en ubrutt linje, fikk jeg så lyst til å ta den.

Det er over et år siden den utfordringen kom på bloggen til Seaver, men jeg har tatt vare på den til en fin dag som denne 🙂 Jeg samler på gamle bilder av min familie og har reist rundt i hele Norge med scanner og PC (en del av turen sammen med min mor) for å få tak i bilder som har med slekten min å gjøre.

Jeg spurte også min mor og sønn om jeg kunne legge ut bilde av dem og mitt barenbarn.

Utfordringen var:

1) For hvor mange generasjoner har du bilder eller portretter av dine forfedre og etterkommere? Det kan være hvilken som helst linje … den kan bare ikke bli brutt!

2) Fortell oss om linjen, eller enda bedre, vise oss den ubrutte linjen. Gi fødsel- og dødsårene, og omtrentlig dato for når fotografiet eller portrett ble tatt.

3) Del din generasjonsbildelinje i et ditt eget blogginnlegg eller i en Google+ eller Facebook post, eller i en kommentar til dette innlegget.

Her er mitt svar på generasjoner i bilder:

1) Jeg har bilder av 7 genreasjoner i tre linjer, og et bilde av 8. generasjon (fra mitt barnebarn), men der er det ikke en ubrutt linje siden jeg mangler bilde av den 7. generasjonen der. Det var litt vanskelig å velge hvilken gren jeg skulle ta men jeg har valgt en gren jeg ikke har skrevet om så mye på bloggen min og som jeg har bildene viser er det annen hver kvinne og mann – så det er jo litt artig.

2) Jeg har valgt å legge ut bilder av alle 7 generasjonene:

1 Tippoldemor: Christiana Andersdatter Åsbø (1840-1920) fra Stangvik i Møre og Romsdal. Når bildet er tatt er usikkert, men på slutten av 1800-tallet begynnelsen av 1900-tallet regner vi med.

Christiana Andersdatter Åsbø 1840

2 Oldefar: Evert Simonsen Aspen (1862-1936) fra Straumsnes i Tingvoll i Møre og Romsdal. Jeg vet heller ikke når dette bildet er tatt, men igjen så er det tatt på slutten av 1800-tallet eller på begynnelsen av 1900-tallet.

Evert Simonsen Aspen 1862

3 Farmor: Jonette Marie Ivarine Evertsdatter Aspen (1889-1950) fra Nesna i Nordland.

Jonette Marie Ivarine evertsdatter Aspen1889

4 Far: Roar Jonsen (1931-) fra Nesna i Nordland. Bildet er tatt i 1975

Roar Jonsen 1931

5 Meg selv: Cathrine Apelseth-Aanensen (1966-) fra Kristiansund i Møre og Romsdal (ja slekten kom igjen tilbake til Møre og Romsdal).

Jeg er til venstre i nordmørsbunad, så min datter Ville og min mor Anny

cathrine Ville og Anny

 

6 Sønn: Michael William Forbes. Bildet er tatt i 2012 (i Forbes-klanens kilt).

Michael William Forbes

7 Sønnedatter: Phoebe. Bildet er tatt i 2015.

Phoebe

3) Så det var mine bilder av 7 generasjoner og for å fullføre oppgaven, delte jeg de her på bloggen min. Dette er levde liv i 175 år og fotografier i fra ca 120-130 år. Hvor mange generasjoner har du? Jeg sender gjerne stafettpinnen videre.

______________________________________________

Relaterte blogginnlegg:

Hva er din forfedre – poengsum?
En annen lørdags-utfordring som Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings.

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

 

Takster og skifter kan gi et bilde av hvordan oldemors hus så ut: Sjekk de flotte bildene!

sep12

Midt i disse valgtider har jeg som valgansvarlig i kommunen jeg jobber for hode fullt av kommunestyre- og fylkestingsvalget, allikevel så oppdager jeg godbiter som kan brukes i å formidle slektsforskning. For et par uker siden hadde vi forhånds- og ambulerende valg hos noen på et bo- og servicesenter og mens jeg gikk rundt i gangene der, så jeg noe som lignet på slektsbilder. Men hva var det?

Gamle slettede boplasser kommer til liv

Det viste seg at det var en serie med bilder av gamle boplasser i kommunen. Disse boplassene fantes ikke mer, men de er blitt tegnet (digitalt) slik det omtrent så ut. Hadde det blitt gjort ut i fra bilder eller var det noen som hadde gjengitt det i fra hukommelsen sin?

20150819_132003Bildet over (beklager kvaliteten på bildene, det gikk litt fort og jeg brukte bare kameraet på mobilen min – glemte at jeg hadde Scanbot), viser plassen slik den var, med navn, en liten teks og bilde av en person som bodde der. Jeg synes dette var en flott måte å illustrere plassen til mine forfedre. Tenk å ha noe slikt i en slektsbok, eller hvorfor ikke på veggen som her. Illustrasjonene ser nesten ut som bilder. Hvem hadde lagd dette og hvordan har han/hun gått frem for å lage noe slikt?

Da jeg kom hjem å fikk sett nærmere på bildene, så jeg at de var tegnet/illustrert av Eigill Tangen, og han kjenner jeg jo. Eigill Tangen traff jeg på jobb fordi han er leder av Råde lokalsamling, og fordi han er involvert i diverse ting som foregår i kommunen. Vi har også samarbeidet før- DIS og Råde lokalsamling – og resultatet av det kan du se her: Østfoldkilder lagt ut på digitalpensjonatet (søkbare kirkebøker fra Råde). Eigill var også den som fortalte meg historien om Kristian: Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Takster, skifter og intervjuer

Så da visste jeg hvem jeg skulle ringe for å finne ut hvordan han hadde fått tegnet så levende bilder av hus og boplasser som ikke eksisterte lengere. Eigill fortalte at han hadde funnet de fleste detaljene i takster og noen skifter. I Råde kommune så var det så mange konkurser (glemte å spørre om når – men det må vel være rundt århundreskiftet)  så det var detaljerte beskrivelser for å få opp prisen ved salg – sa Eigill. Her var det detaljer om hvor mange vinduer det var, hvilke av vindene som hadde glass, hva slags belegg var det på taket osv. Han fortalte også at gjennom intervjuer av gamle mennesker så fikk han vite hvor sengen og andre møbler sto også. Så han har vel kunne illustrert noen av disse husene innvendig også 🙂

20150819_132035Over er et eksempel til. Jeg synes dette er bare er så flott en ide.

På arkivverket kan vi lese: For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

20150819_133845

Hvor finnes takster?

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene. (Kilde: Arkivverket)

*********************

Kilde: Eigill Tangen. Han meg lov til å legg ut disse bildene på bloggen min og skrive litt om dette prosjektet.
Arkivverket

___________________________________

Flere tips om familiehistorie:

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

aug25

Vi får «besøke» flere leseres kontor

Jeg har tatt skikkelig lang sommerferie fra bloggingen. Det var så mange prosjekter på gang, bla. en del oppussing på huset vårt (noen som kjenner seg igjen? 🙂 ) Men nå er jeg i gang igjen. Det er grått og vått ute, og det for meg er slektsforskertid.

Etter å ha vist dere rundt på mitt kontor (se videoen her: «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor), fikk jeg flere bilder av mine lesere som resulterte i en blogginnlegg som het: Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Dette resulterte i ennå flere bilder. Denne gangen skal vi «besøke» 4 forskjellige slektsforskerplasser, med hvert sitt særpreg.

Lager gjerne flere slike blogginlegg. Det er jo litt stas å få se hvor vi sitter å gransker slekten vår og hva som inspirerer oss. Kos dere med bildene og beskrivelsene under.

Kathrin Jansen er først ute. Hun er en leser som først la ut bilde sitt på FaceBook som kommentar til mitt første blogginnlegg om andres slektsforskerplass. Jeg liker så godt den røde radioen og den røde veggen bak.  Her har hun alt hun trenger. vifte for varme dager og netter, radio, kamera og PC. Flott sted å sitte.

Kathrin Jansens kontor

Kathrin Jansens kontor

Liker at jeg har egen stor pult med plass til notatblokker og radio. Elsker å kunne sitte her i nattestimer og leite i kirkebøker.

Liv Ofsdal sendte meg også et koselig kontorbilde etter forrige blogginnlegg. Liker godt at hun bruker to skjermer. Det letter arbeidet med å hoppe frem og tilbake mellom kirkebøker og slektsprogrammet ditt. Stilig kontorstol må jeg si – ser ut som man kan sitte i den i mange timer. Herlig at katten Rasmus er med. Her jobbes det med litt av hvert. Denne damen er aktiv med på mye. Dessuten er hun superkoselig.

Liv Ofsdals kontor

Liv Ofsdals kontor

Kunne ikke dy meg, måtte jo ta bilde av min lille hule og! Med Rasmus som fast «inventar» hehe.

Her ser du min arbeidsplass i heimen, der jeg jobber med diverse både for andre og for meg selv – nemlig som:

Konsulent for DIS-Norge, Slekt og Data
Redaktør for DISputten, medlemsbladet til DIS-Oslo/Akershus
Kursadministrator for DIS-Oslo/Akershus
Koordinator for KraFt 1923, et registreringsprosjekt for folketelling 1923 i Oslo/Aker
Redaktør for Botnar, Botne Historielags årsskrift
Oppdragsforskning
Og ikke minst – min egen slektsforsking når det er tid til det!
… samt diverse andre ting…

Som du ser har jeg selskap av herlige Rasmus, den mest selskapssyke katt jeg noen gang har hatt!

Olav Flottorp sendte meg bilder av sitt kontor i slutten av april i år. Siden han var russ og en ung slektsgransker, så fikk jeg så lyst til å intervjue ham. Intervjuet av Olav kan du lese ved å trykke på navnet hans. Det er mye som tiltaler meg ved kontoret til Olav. Foruten PC, så er det bygdeboken, ukulelen og russeluen som lager en flott ramme, men det som jeg kanskje liker aller best er kartet på oppslagstavlen. Nedenfor kan du lese hva han bruker det til.

Olav flottops kontor

Har lagt ved et par bilder at plassen jeg finner ut om mine aner 🙂 Det første bildet er av pulten på rommet mitt. Her har jeg permer fulle av kilder og andre godsaker innen slekt. Jeg hadde et prosjekt der jeg lagde et norgeskart ut fra kart av fylker inndelt i kommuner som jeg har printet ut. Fylkeskartene er delt inn i kommuner som kanskje ikke eksisterer i dag, men er slått sammen til større. Jeg setter en nål inn for hvert sted en ane vokste opp. Min hjemkommune er snart helt full. Det er nåler stort sett over hele Norge. Prosjektet er ikke i nærheten av ferdig, men det kommer seg 🙂
Russelua visst med 🙂 Er russ nå skjønner du 🙂
Olav flottops kontor - kart 2

Utsnitt av slektskartet som henger på oppslagstavlen

Det siste bilde har jeg fått av en som vil være anonym, og det forstår jeg godt. Han har så mye mange spennende duppeditter på sitt kontor, som er til stor nytte i slektsforskning. Denne personen hjelper til med mangt og mye som kommer oss slektsgranskere til nytte, som å få data ut av gamle disketter, og utgåtte programmer. Skulle gjerne hatt et slikt kontor ja!
Kontoret med mange funksjoner

Kontoret med mange funksjoner

Det er ikke så ofte det er ryddet, men her er et bilde som viser omtrent det ryddigste det blir.

Bordet til venstre brukes til avfotografering av dokumenter og er stort nok til at jeg kan sette kameraet på stativ oppå det. Under der står en VHS spiller for digitalisering av gamle VHS-opptak. Det står det også 2 skannere og to skrivere.
Det er to skjermer som kan kobles til tre PCer. En PC for Videoredigering og en for alt det andre. Den siste kjører Linux og brukes til ymse eksperimentering.
En av skjermene kan vise bilde fra kameraet slik at det er lettere å se innstillinger og dokumentet som skal avfotograferes.
Lyden går via mikserpulten til høyre slik at jeg kan høre spotify på en pc samtidig som lyd fra andre maskiner.

 Jeg har utstyr for å digitalisere bilder, negativer, VHS video, gamle lydbånd (i ustand ved siste forsøk) og dokumenter. (Ikke Super 8 eller annen smalfilm). Kan også ta Video 8 eller Hi8 hvis jeg får låne et kamera som er i orden. Det jeg hadde ble stjålet.

Er så smått i gang med å eksperimentere med OCR.

Som jeg skrev sist: Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

_______________________________________________________________

Flere blogginnlegg med slektsgranskertips:

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

 

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

jul26
Spørre Kristian 2

Illustrasjonsfoto

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø? En som kan være behjelpelig med kjøtt på beina til din familiehistorie, eller har samlet mye informasjon som kan være til hjelp.

En innsamler av lokalhistorie 

Gjennom min jobb i Råde kommune, har jeg truffet leder av den lokalhistoriske samlingen. Vi har t.o.om samarbeidet gjennom DIS- Østfold med å få transkribert kirkebøker fra Råde, over i fra et gammelt program, til at det nå etter hvert kommer på digitalarkivet.

Her om dagen fortalte denne lederen om en mann (som nå er død) som gjennom mange år samlet mye lokalkunnskap, både om folk, bygninger, tradisjoner. Han kalte seg selv Spørre-Kristian, fordi han brukte mye av tiden sin til å besøke folk – særlig de eldre- og spørre de mange spørsmål. Han kunne sitte til langt på natt å prate med folk. Alle opplysningene han fikk noterte han på kort som siden ble til mer utfyllende notater. Han hadde et stort arkiv etter seg.

Spørre-Kristians arbeid resulterte i mange kassetter med lydbåndopptak med intervjuer av mange forskjellige mennesker i lokalsamfunnet. Mennesker som t.o.m. husket forrige århundreskifte. Spørre-Kristian holdt foredrag om juletradisjoner og andre tradisjoner, fordi det hadde han fått kunnskap om gjennom samtaler med mange. Han tok mål og tegnet gamle bygninger som skulle rives, slik at kunnskapen om disse eksisterer. Han samlet på ord og utrykk, samt oversikt over den lokale dialekten i Råde (at det fantes en egen dialekt her  – ante jeg ikke). Flere bøker har han også skrevet eller vært bidragsyter til.

Spørre-Kristian var ikke gift og han hadde en litt nerdete fremtoning. De som ikke visste hvem han var trodde nok at han var litt rar, men det var jo tvert om. Han var en mann med stor kunnskap, lun humor og en skatt for Råde kommune. Han fikk også kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeide.

Så mitt budskap i dette blogginnlegget er vel to ting.

1. Sjekk om du har eller har hatt en person som Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø (eller det lokalmiljøet din slekt kommer i fra) som har samlet slike skatter som kan gi masse kjøtt på beina i din slektshistorie. Lokallag, historielag, ættelag osv. er kanskje de som vet noe om dette.

2. Ikke døm «bygdesæringene». Kanskje disse personene har skjulte skatter 🙂
Som han så flott sa det selv:  Eg var vel litt på kanten tå væla, seier han ettertenksamt. – Alt i alt mangla eg vel den kremmarånda som skulle til for å halde på med andre ting. Så blei det i staden dette då. (Kilde: Kulturnett Østfold (2001): «Den seriøse stabeisen på Strømshaug» DerDskjer.no)

Mer informasjon:
Den seriøse stabeisen på Strømshaug
Østfoldmålprisen til Strømshaug
Minneord om Kristian Strømshaug

___________________________________________________

Flere tips om slektshistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Hvordan søke etter slekt i New Zealand: Mitt møte med en slektsforsker fra New Zealand

jul12

New Zealand flaggPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I dag fikk jeg møte en profesjonell slektsforsker fra New Zealand, og var samtidig så heldig å få noen tips om slektsforskning der. Disse gjengir jeg nedenfor.

Her i Norge er det flere som har noen av sine forfedres slekt som var sjømenn og «forsvant» eller hvalfangere som bosatte seg i New Zealand. Noen utvandret fra Norge også. Lyn McOnie har en svensk forfar som var sjømann og bare «forsvant» til New Zealand. For et år siden fant hun og den svenske slekten ut om hverandre og nå er hun her i Norge, på vei til Sverige, for første gang møte dem.

Da Lyn bestemte seg for å dra til Sverige og besøke slektningene sine, tenkte hun at hun kunne jo dra innom Norge også – det var jo bare rett rundt hjørnet. (i forhold til New Zealand er det mye som er rett rundt hjørnet 🙂 ) Det viser seg at hun har felles skotske forfedre med ev venn av meg som bor her i Moss, slektsforsker Margaret Strand. Det var ikke nei i min munn da Margaret spurte om jeg ville slå av en prat med Lyn.

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

 

Slektsforskning i New Zealand

De offentlige arkivene:

1. Fødsler, dødsfall og vielser.
New Zealand søker man mest i offentlig registreringer av fødsler, vielser og død og ikke i kirkebøkene. Dette er indekserte oversikter som gir kun navn å årstall, så man må bestille selve dokumentet som man må betale for.

Births, Deaths & Marriages online: Trykk så på Go to site ved Historical Records – Trykk så på Search, og velg så om du vil søke i fødsler, dødsfall eller vielser.

Den offentlig søkesiden for NZ government

Den offentlig søkesiden for NZ government

2. Søkbare aviser
Nasjonalbiblioteket har aviser som kan ha artikler eller annen informasjon om de dere søker etter. PapersPast inneholder mer enn tre millioner sider av digitaliserte New Zealand aviser og tidsskrifter. Samlingen dekker årene 1839-1948 og omfatter 119 publikasjoner fra alle regioner i New Zealand.

Paperpast

Paperpast - New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Paperpast – New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Ancestry.com

Ancestry.com – CardCatalogue New Zealand (må være logget inn på ancestry.com for at linken skal virke) har de samme indekserte data som Birth, Death & Marriages Online har. Forskjellen er at mens Birth, Death & Marriages Online har digitalisert sitt direkte fra kilden, så har Ancestry.com hentet indekseringen sin fra gamle mikrokort. Derfor kan man her få sted for fødsel og død, noen man ikke får på Birth, Death & Marriages Online.

Kilde som ancestry.com har fra NZ

Kilde som ancestry.com har fra NZ

FamilySearch

På FamilySearch finner man gratis søkbare kilder som:

New Zealand, Archives New Zealand, Passenger Lists, 1839-1973

New Zealand, Archives New Zealand, Probate Records, 1843-1998 (Fra skifter/ testamenter etc)

New Zealand, Auckland, Albertland Index, 1862-1962

New Zealand, Central Otago, Cemetery Gravestones, 1861-2009

På FamilySearch finner det også en side med informasjon om slektsforskning på New Zealand: New Zealand Genealogy

FamilySearch informasjonsside om NZ

FamilySearch informasjonsside om NZ

 

Det finnes selvsagt flere kilder enn det jeg har vist over, men dette er de viktigste og mest brukte. Håper du finner noe hvis du har mistanke om eller vet at du har fordums slekt i New Zealand.

Lyn McOnie er profesjonell slektsforsker og tar gjerne på seg oppdrag. Du kan nå henne på e-mail her.

___________________________________________________________

Flere tips om å søke i andre land

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

jun15
Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Kurset i slektsgransking er et åpent nettbasert kurs, MOOC. Dette er en fleksibel måte å studere på, det eneste du trenger er tilgang til internett.

MOOC: Et massivt åpent nettkurs (på engelsk for Massive Open Online Course forkortet MOOC) er et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett hvor studieplasser ikke er begrenset av antall lærere, slik at antallet studenter kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, lese pensum, skrive oppgaver og løse flervalgsoppgaver på nett. At kurset er massivt vil si at antall kursdeltakere kan skalere til svært stort uten samtidig å være begrenset av tilgangen på lærekrefter. Åpent vil si at det kan tas gratis og uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring. (Wikipedia)

Kurset vil bygge på det som før var Slektsgransking 1 og som gav 10 studiepoeng.  Dette vil være en prøveordning for studieåret 2015-2016. Erfaringene fra gjennomføringen nå høsten 2015 vil avgjøre om det neste emnet blir gjennomfør våren 2016. Så MELD DEG PÅ – for å sikre dette for fremtiden.

Krav til påmelding
Det eneste kravet til påmelding er at du registrere deg med navn og e-mailadressen din. Da vil du få tilgang til undervisningsstoffet uten noen andre kostnader. Det er heller ikke noen begrensning i hvor mange som kan melde seg på.

Påmelding: Interesserte registrerer seg ved å gå inn via denne portalen.
Det skal være mulig å melde seg på fra 15. juni, dvs. i fra i dag.

Det er sikkert mange der ute som gjerne ønsker å lære mer, eller som gjerne vil dokumentere sin kunnskap. Hvis flere gjennomfører dette kurset så kan vi få bedre faglig tilnærming til slektsgransking i alle våre slektsforskermiljøer.

Hvis du ønsker studiepoeng

Det er nå blitt bestemt at Slektsgransking skal deles i 3 deler (det var før 2 deler med 10 studiepoeng på hver av de), med 7,5 studiepoeng for hver del.

Dette åpne kurset som alle kan ta, gir ikke studiepoeng. Men man kan melde seg opp til «studiepoeng-varianten»  innen en frist som blir fastsatt senere. Opptakskrav til  denne er som før generell studiekompetanse, men det er en mulighet til å få vurdert om en kan få opptak på grunnlag av realkompetanse. De som vil ta denne varianten må da betal semesteravgift (680 kr) og skaffe seg pensumstoffet.

Les mer på sidene til Høgskolen i Volda: Slektsgransking som «MOOC»

_________________________________________________________________

Lære mer om slektsgransking?

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

15 måter å finne informasjon om forfedres død

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

 

FamilySearch har lagt ut mer enn 4 millioner NYE opplysninger

apr23

Gratis å søke i FamilySearch

FamilySearchFamilySearch har lagt til mer enn 4 millioner indekserte poster og bilder i sine samlinger for Belgia, Brasil, Canada, Kina, England, Italia, Sør-Afrika, og USA. Min families slektsforskning fører meg både Belgia, England og USA, så jeg går alltid inn å sjekker når det er nyheter i disse landene.

Søkbare historiske poster er gjort tilgjengelig på FamilySearch.org gjennom hjelp av tusenvis av frivillige fra hele verden. Disse frivillige transkribere (index) informasjon fra digitale kopier av håndskrevne poster for å gjøre dem lett søkbare online.

Trykk på linken – start å søk

Nedenfor kan du trykke på linkene og komme rett inn for å søke.

Collection Indexed Records Digital Images Comments
Belgium, East Flanders, Civil Registration, 1541–1912 70,174 49,538 Added indexed records and images to an existing collection.
Belgium, Limburg, Civil Registration, 1798–1906 2,962 0 Added indexed records to an existing collection.
Brazil, São Paulo, Immigration Cards, 1902–1980 380,334 0 Added indexed records to an existing collection.
Canada, Ontario Marriages, 1869–1927 246,273 0 Added indexed records to an existing collection.
China Collection of Genealogies, 1239–2014 0 232,895 Added images to an existing collection.
England, Derbyshire, Church of England Parish Registers, 1537–1918 0 53,151 Added images to an existing collection.
Italy, Caserta, Gricignano d’Aversa, Civil Registration (Comune), 1809–1929 5,472 0 Added indexed records to an existing collection.
South Africa, Orange Free State, Estate Files, 1951–2006 43,036 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Alabama, County Marriages, 1809–1950 700,220 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Alabama, Mobile Magnolia Cemetery Interment Cards, 1836–1995 32,735 32,865 New indexed records and images collection.
US, Arizona Obituary Index to Arizona Newspapers, 1993–1994 223,443 51,701 New indexed records and images collection.
US, California, San Francisco Passenger Lists, 1893–1953 21,052 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Illinois, Cook County Birth Certificates, 1878–1938 201,363 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Maine, Faylene Hutton Cemetery Collection, ca. 1780–1990 297,412 298,228 New indexed records and images collection.
US, Montana, Cascade County Records, 1880–2009 461,167 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Montana, Sanders County Records, 1866–2010 1,527 0 Added indexed records to an existing collection.
US, New York, Passenger Lists, 1820–1891 349,251 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Texas, El Paso Manifests of Arrivals at the Port of El Paso, 1905–1927 218,031 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Texas, Indexes and Manifests of Arrivals at the Port of Del Rio, 1906–1953 104,679 0 Added indexed records to an existing collection.

Kilde: FamilySearch

_________________________________________________

Mer nyttig om FamilySearch

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

apr21

Jeg fikk mange både fine og artige beskriver av andres slektsforskeres kontor da jeg skrev artikkelen «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor (Her viste jeg også frem en video av mitt kontor.) Det som slo meg er at om kontoret er stort eller lite, har mange ting eller få ting, om det er et eget kontor eller et hjørne, så er det plassen din hvor du trives og det er der slektsforskningen din kommer til liv.

Lesernes «slektsforskerhimmel»

Først ute er Kari Schiøtz, som er sekretær i styret i DIS-Østfold. Jeg bare liker så godt hennes bilde, og hennes tilnærming til å ha en slektsforskerplass. Du kan selv lese hva Kari skriver om plassen sin under.

Karis Schiøtz sitt "kontor"

Karis Schiøtz sitt «kontor»

Akkurat i  kveld oppdaget jeg at det er reprise av amerikanske Hvem tror du at du er på Nrk 2, så her får du et bilde av mitt mest avslappede slektsforsker”kontor”. I  stolen med strikketøyet og PC’n innen rekkevidde – bedre blir det ikke! Når du ikke finner det du leter etter, da er en omgang eller to på strikketøyet utrolig beroligende mens du tenker ut nye angrepsvinkler. Har et ordentlig kontor-opplegg også, men jeg finner meg oftere og oftere akkurat her i godstolen….

Mathias Rødahl er en leser som la igjen en kommentar på FaceBook om hvor han hadde sitt slektsforskerkontor. Det hørtes så fint ut at jeg spurte om jeg kunne få noen bilder å legge ut. Av alle de koselige bildene valgte jeg ut de to under.

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Mathias Rødals slektsforskersted på tippoldefars pult

Når jeg skal sette meg ned å holde på med slektsforskning, så liker jeg å besøke min farfar og farmor som bor bare 100 meter unna oss. Det huset de bor er både jeg, min far, farfar og oldefar og tippoldefar født og oppvokst i, så oppe på loftstuen henger det fult av bilder av mine tipp, tipptipp og tipptipptipp oldeforeldre. Så er det et gammelt skrivebord som tilhørte min tippoldefar Olai Iversen Rødahl som står oppe og i skuffene er det fult av bilder han har fotografert og masse gamle brev og bøker som har tilhørt han. Så blir litt koslig når man sitter med masse gamle ting rundt deg som har tilhørt familien i flere generasjoner 🙂

Dette er jo så inspirerende omgivelser å sitte å forske på slekten i. Selv jeg med mitt store kontor, kunne gjerne tenkt meg å sitte her.

Mathias Rødahls slektsforskersted

Mathias Rødahls slektsforskersted

En annen leser Anne Lise Hovdal kom også med en kommentar på FaceBook om sin slektsforskerplass som jeg har fått lov til å gjengi her:

Ja dette var en flott arbeidsplass for slektsforskningen. Jeg må ha såkalt kontor på stua, og bygdebøker og andre bøker og permeri tilknytning til slektsforskningen er spredt på stue, soverom og kjellerbod. Den må også sloss om plassen med blant annet trekkspillnoter og pocketbøker. Hvis jeg skulle ha tatt bilder fra kontoret mitt, måtte jeg ha tatt bilder fra stua, soverommet, gangen og bod i kjelleren. Leiligheten er på 55 kvm, med skrivepult på stua og skap med bokhylle på stua. Et skap i gangen er fylt med permer og bøker som har med slektsforskningen å gjøre, en bokhylle med bygdebøker og slektsbøker er på soverommet og en bokhylle med blant annet permer fra slektsforskningen er i boden i kjelleren.

 Laila Synnøve Storli sitter også sammen med meg i styret i DIS-Østfold, og hun har også sendt med slektsforskerstedet sitt.

Lailas slektsfroskersted

Lailas slektsforskersted

Her er noen bilder av mitt slekts/kontor/oppbevaringsrom.
Jeg har nok for mange prosjekter på gang ser jeg, for jeg har ikke mere bordplass.

Jeg bare elsker at det er fult av prosjekter på gang. Inspirerende å jobbe i slike omgivelser. Ingen fare for å kjede seg da.

Resten av Lailas kontor

Resten av Lailas kontor

Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

__________________________________________________

Flere blogginnlegg:

MORMOR SIN FAMILIES FOTOAPARAT – I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig.

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

mar8

At det finnes mer for oss slektsgranskere på Arkivverket enn bare Digitalarkivet, ble jeg minnet på i går da vi etter DIS-Østfolds årsmøtet fikk en innføring om Arkivverket av Kari Schiøtz. Ofte så har vi både sett og hørt om de tingene jeg skal skrive om, men det er ikke alltid vi husker hvor det ligger.

Fra Arkivverket sin hovedside; http://arkivverket.no/, finner vi soknehistorikk, hjelp til å forstå gotisk skrift, tema med bilder av båter og biler m/bilregister.

Soknehistorikk

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene. Arkivverket har lagd en oversikt frem til begynnelsen av 1900-tallet. (Se også mitt blogginnlegge om : Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900)

I menyfeltet under overskriften finnes det diverse  informasjon. Trykk på Bruk av arkivet.

"Forsiden" på arkivverket

«Forsiden» på arkivverket

Da kommer det opp en undermeny. Trykk på Slekt

Bruk Av arkivet - Slekt

Mye interessant å lese på denne siden også.

Da kommer det opp en meny på venstre side. Trykk på Hovedkilder, så Kirkebøker, så Soknehistorikk

Slekt - Soknehistorikk

Informasjonen du finner under de forskjellige fylkene kan være til stor hjelp for å finne frem til riktig kirkebok å søke i.

Hjelp til å forstå gotisk skrift

Så samme meny til venstre (nyttig å lese under alle emnene der) ligger også App for å lese gotisk handskrift. Her kan du finne en versjon som du kan bruke rett fra PC-en din.

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet - Slekt og så høyre meny finner du denne

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet – Slekt og så høyre meny finner du denne

Trykk på linken på siden eller trykk rett her:  

Flere muligheter i menyen helt øverst til høyre

Flere muligheter i menyen helt øverst til høyre

Her kan du selv skrive lese ord, skrive alfabete og skrive setninger – kanskje du da finne ut av det ordet du akkurat nå ikke forstår i kirkeboken?

Biler i gamle dager

Kanskje du hørte en historie om onkel oldefar Per som hadde bil lenge før mange andre hadde det. Her kan du finne kjøretillatelser, opplysninger om hvordan kjøretøyet var brukt, og hvem som har være eier.

"Forsiden" av arkivet.no

«Forsiden» av arkivet.no

Gå igjen inn på hovedsiden til Arkivverket, klikk deg videre på Tema og så Båter og kjøretøy.

Tema - båter og kjøretøy

Klikk så videre på Biler for å lese mer om hva du kan finn der. Trykker du på Båter, får du informasjon om skipsregister, forlis, mannskap og passasjerer m.m.

______________

Min oppfordring til oss alle er å let litt rundt på nettsidene til arkivverket.no. Jeg har bare nest tre ting av alt du kan finne der. Kanskje du finner noe som akkurat du trenger for å skrive en familiehistorie eller finne noen i slekten. Husk når du finner noe så legg det på favoritter – slik at det er lett å sinne neste gang.