Tag Archive | slektsforskning

Gratis å søke i dødsannonser fra hele Norge

En nasjonale gratis database som til en hver tid er oppdatert og inneholder de aller fleste publiserte dødsannonser i Norge (+95%).

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For et par dager siden fikk jeg en epost fra en hyggelig dame, Hege, i Adstate AS. De er en bedrift som har digitale verktøy til begravelsesbyråene, som dødsannonser, minnesider mm. Nesten alle begravelsesbyråer i Norge (og nå også etterhvert Sverige) bruker deres løsninger for å lage dødsannonser til en avis, så de har en samleside for alle begravelsesbyråer. Hege hadde kommet over bloggen min og tenkte det ville være interessant for oss slektsforskere å vite at det finnes en database med dødsannonser som er gratis å søke i.

Gratis

Det beste er at den er gratis. Jeg har i løpet av den siste måneden har jeg betalt abonnement på avisene Sandefjord blad og Romerikes Blad for å se om jeg kunne finne noen dødsannonser i nyere tid, og så gjorde jeg ikke det en gang.

De har nå ca 95-99% av alle dødsannonsene som blir lagt ut i Norge. Her ligger det dødsannonser fra 2006 men da ikke +95%, det er kun de senere årene. Men dette er en side som både nå å senere vil være et nyttig verktøy for å finne dødsfall for slektninger i vårt slektstre. Tenk om 10 år hvor mange dødsannonser som da vil ligge der.

Skjermdump fra Vår Minners side

Det som også kommer mer og mer er minnesider. Også på denne nasjonale databasen Vår Minne. Her laster folk opp bilder av den avdøde, og skriver historier og/eller en slags nekrolog.

Dødsannonser Norge

Våre Minner https://vareminnesider.no/

Dødsannonser Sverige

https://minnessidor.fonus.se/

Jeg vil selvsagt legge denne linken inn på min bloggside:

16 måter å finne informasjon om forfedre og slektningers dødsfall

Flere nyttige blogginnlegg

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m

Min far øverst til venstre

Er det OK å kopiere andres slektsforskning?

Kopirett?

 

 

Hvorfor het de så mye fint og rart før? Gamle jentenavn funnet ved slektsforskning

Navnet skjemmer ingen, sies det, men når man sitter å forsker på slekter, så kan man begynne å lure. Noen navn er usigelige vakre, mens andre er litt uforståelig i vår tid.

Navneforsker Ivar Utne sier at; navn går ofte i 100-års sykluser eller der omkring. Derfor vil navn som var (mye) i bruk på begynnelsen av 1900-tallet passe godt nå.

Bestefar Nordahl Aubert Rødsand (Han hadde tre etternavn til navn han) var en av 17 søsken som ble født for rundt 100 år siden. Kanskje noen av de navnene er på vei inn? Navnene deres var Leif, Johan, Hjørdis, Kåre, Arnolda, Jonas, Kristine Amanda, Borghild Margrete, Valborg, Ekrolf, Ruth, Harriet Josefa Kaspara, Arnold, Karl, Emil. Bildet er i fra oldemor Kasparas 80-årsdag.

Nedenfor har jeg samlet noen gamle pikenavn som ikke er i så mye bruk i dag. Det vakreste av dem alle synes jeg er Sisselle og Thyri. Men navn er jo smak og behag. Hvilke gamle uvanlige navn synes dere er vakre?

Det navnet som stresser meg mest er Sekunda 🙂

Jeg blir litt passivt-aggresiv av navnet Aldri 🙂

Og jeg ville ikke ha kalt barnet mitt Gjær eller Blondine.

Jeg forstår at navn hadde nok en annen klang og betydning for mennesker før enn noen av navnene under klinger i våre ører, men tenk om Blondine fikk mørkt hår som voksen (He, he). Kunne vært fint å hente det når du ble gammel og grå i håret, slik at alle visste du var blond som ung.

Gamle jentenavn

Ablund, Ahlet, Aldri, Alette, Alvilde, Ambiør/Ambor, Anngerd, Annvår, Arnlaug, Arris, Asora, Audhild

Ba, Babriana, Barona, Bergly, Berthea, Billa, Bjarta, Blancheflor, Blondine, Bojine, Bol, Brunetta, Boggey,

Dallene, Dania, Diis, Dordi

Ebrikka/e, Edita, Edme, Einy, Elida, Elinda, Ellina, Elevine, Elselill, Elvine, Emerentia, Ermegaard, Eudemia, Eveline

Flora, Florry

Gaula, Gjær, Gliceron, Godine, Golla, Grevenpop, Grine, Grissilde, Gubiør,  Gundmanda, Gunelie, Gurina, Gønner

Hadda, Halkatla, Halperen, Helmine, Helgunda, Herdis, Hermine, Herolda, Hertovikka, Hildora, Hæge

Indiana, Ingerline, Ingelill, Ingine, Ingløw, Irun

Jentine, Jesenia, Jinda, Jodda, Jossi, Judea

Karethe, Karijanne, Kassiania, Kemma, Kjerstine, Kjodvår, Knuthild

Lagerta, Larine, Laudith, Laurine, Lava, Leny, Lesbeth, Leviken, Lillunn, Linette, Lisken, Livny, Livø, Judita, Lyssy, Løssi

Magga, Magdeli, Mailill, Mainy, Maivår, Marlaug, Melborg, Miliane, Mjella, Mossa, Myrthild, Målfrid

Nanina, Nelborg, Neleta, Nelfrid, Nelly, Nenne, Nelia, Nilla, Norid, Norild, Norny

Oliv, Ououg, Ovidia/e

Palma, Paluda, Penetta, Peolofie

Ragla, Randine, Rangdi, Ranny, Redna, Rehilda, Renhild, Rosine, Rutine

Samelena, Sarke, Sedsel, Sekunda, Selja, Serianna/e, Serina/e, Seselle, Sidonia, Sigdis, Sigga, Sigtona/Sihtona, Sine, Siss, Sissi, Sisselle, Snefryd, Solbritt, Solfryd, Solgull, Sollin, Solo, Svanhvit, Sylvei

Tabitha, Tekkla, Thala, Theresia, Thyra, Thyri, Tjodvor, Trygdis, Tøren

Ulette

Varna, Velinda, Veline, Venevil, Vengel, Vessa, Vigda, Vindius, Voldine

Øllegård, Øtelje, Øyan

Ådel

Guttenavn  – jentifisert

En annen sjanger av jentenavn, er de som har sin opprinnelse i guttenavn. De finner vi mange av når vi driver med slektsforskning, og noen av de er ikke så uvanlige. Nedenfor har jeg lagt til de jeg kommer på, men det er sikkert mange flere her også.

Adamine, Adolfine, Alberta, Arnbjørg, Arnolda, Augustine, Axeline

Berendina, Bjørnlaug

Chalvor

Edvardine, Erikke

Frederikke

Jensenette, Jensine, Josefa

Gjertine, Gustava

Haftordine, Halvordine, Henriche

Ingelev, Ingvaldine, Ingvarda

Jacobea, Jacobine, Janfrid, Janhild, Jarla, Joakime, Jørgi, Jørgine

Konradine

Larsine, Ludevika

Martine, Mikkoline, Monsine

Nicolea, Nilsine

Olava, Oleane, Olefine/Olufine, Oleif, Olette, Olevine, Olgine, Olgunn, Olly, Ottoline,  Ovedie

Paulfrid, Pauline, Pauluda, Pedrikke, Perda, Perhild, Perline, Peroline, Peternella, Petrea, Petrikke, Petrine

Ragnvarda, Rasmine, Reinhardine, Roberta

Staalene, Syverine, Søvrina,

Theodine, Theolinde, Thomasine, Thora, Tordine,Torine,

Hvis dere har noen uvanlige, gamle jentenavn dere har funnet når dere har drevet med slektsforskning, eller dere vet om flere jentifiserte guttenavn, så skriv de gjerne i kommentarfeltet under denne bloggen. Slik kan jeg samle de – fordi det er jo så artig med slike navn.


Kilder:

Egen forskning

Innspill fra lesere

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1801 

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1900

Bergens Tidende – Velg et oldemorsnavn til babyen

Liste over kvinnenavn med norsk opprinnelse

Mer om uvanlige navn:

Språkteigen 17.04.2011 «Oldus, Analius og Stinken Dass»


Flere blogginnlegg

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Apalseth-gården 2004

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Hvordan jeg lagde familiealbum med slektshistorie til hele slekten

Jeg har så mange dokumenter, bilder og ting som jeg har samlet på eller fått, som har tilhørt mine forfedre. Særlig besteforeldre. Hvordan kunne jeg dele dette med slekten? Svaret hos meg ble å lage et album, som kan tilføres stadie nye dokumenter eller bilder, hele tiden.

Mitt slektsalbum

Det finnes flere måter å ta vare på og distibuere slektsinformasjon. I dette blogginnlegget vil jeg vise det albumet som jeg har lagde til mine søsken og foreldre, tante og søskenbarn til julegaver et år. Det inneholdt alt jeg mente var viktig for å fortelle mine besteforeldres historie, med dokumenter, bilder og ting.

Julen 2005 - her har min bror nettopp fått sin slektsalbum om våres besteforeldre

Julen 2005 – her har min bror nettopp fått sin slektsalbum om våres besteforeldre, min mor som også fikk et slikt album følger nøye med.

Jeg hadde samlet bilder, dokumenter, legitimasjon, attester, avisartikler, dødsannonser, program i bryllup/begravelse, artikeler i blader, smykker, bruksgjenstander og andre personlige ting i flere år og i 2005 lagde jeg et album om mine besteforeldre på morssiden. Jeg tok med etterkommere (her lagde jeg en oversikt over alle mine besteforeldres etterkommere) og forfedre også. Dette var ikke ment som et fotoalbum med alle bilder fra en persons liv, men heller et album som kunne fortelle livet i gjennom bilder, ting, dokumenter etc.

Mor hjelper meg med informasjon til slektsalbum i 2005. På skjermen bak kan du skimte den PP-filen jeg lager.

Mor hjelper meg med informasjon til slektsalbum i 2005. På skjermen bak kan du skimte den PP-filen jeg lager.  Sjekk den PC-skjermen jeg hadde da. Skjedd mye på PC-fronten siden da.

Hva jeg brukte:

Skanner

PC med programmet PP (PowerPoint som er en del av microsoft-pakken) – finnes mange andre fine programmer også, men jeg tok det jeg hadde og var god på.

Hvite ringpermer, med plastlomme foran, bak og i ryggen (kjøpt på Staples)

Blanke gjennomsiktige plastfoldere som kan settes inn i permene (kjøpt på Staples)

En bunke med ark – litt blankere og finere enn det vanlige A4 arkene man putter i skriveren (kjøpt på Staples)

Hva jeg gjorde:

  1. Jeg lagde et album med de originale dokumentene og bildene jeg hadde samtidig som jeg lagd et album i PowerPoint (PP) på PC, dermed så skrev jeg ut arkene fra PP med overskrift, og bildeskrift, før jeg limte inn mine originaler. (Se bilder under)
  2. Av de originale dokumenten lagde jeg en album til meg selv. Her satte jeg inn originale dokumenter med fotohjørner, og tok bilde av ting som hadde tilhørt mine forfedre, og limte inn de bildene jeg skulle ha med. (Dette albumet ble en del tykkere enn de som jeg lagde til min familie).
  3. Samtidig mens jeg lagde hvert ark med originaler (i mitt album) skannet jeg inn originalene og satte de inn i PowerPoint på samme måte. Likedan med bilder (flesteparten av bildene hadde jeg på PC-en min allerede) Disse ble da helt like som mine originale sider, slik at det ser ut i min perm.
  4. Hvert ark ble lagd i kronologisk rekkefølge og disse skrev jeg ut i flere eksemplarer (til alle de som jeg skulle gi det til) i farger  – ensidig.
  5. Så satte jeg disse inn med to ark i hver plastlomme – for- og bakside – i samme kronologiske rekkefølge som jeg lagde det.
  6. Jeg lagde en forside, og ryggside som jeg puttet i plastikkfolderen foran og på siden av permen som disse hvite permene har.
  7. Ellers vedla jeg et følgebrev, hvor jeg skrev hvordan albumet ble til, hvordan permen var lagt opp, diverse kilder og takk til de som hadde bidratt samt et par merknader.
  8. Jeg la også ved en CD med alle bildene (originaldokumenter skannet til bildefil), PP filene og en anetavle med alle forfedrene til mine besteforeldre som jeg da hadde i mitt slektsprogram. Denne CD-en kjøpte jeg plastlomme med klister bak.
  9. Jeg skrev også ut anetavlen (det ble flere ark) stiftet den å la den på baksiden i plastlommen på permen.

Her er det originale album som jeg har lagde om besteforeldre mine og deres aner. I permen foran ligger et slags følgebrev med introduksjon, takk, kilder mm. Det albumet som mine slektninger fikk ble tynnere da det kun besto av bilder av dokumenter og ting, og ikke selve originalene.

Jeg valgte å ha hvite ringpermer til alle, med plastikkfoldere. Grunnen til dette er at jeg finner fremdeles nye ting/bilder rett som det er, og da lager jeg nye sider i plastikkfoldere, som jeg sender de slektningene som fikk albumet. Da kan de putte det rett i permen i den kronologiske rekkefølgen det skal i. F.eks for ikke lenge siden fant jeg et tidsskrift som beskrev min oldefars som en av grunnleggerne i fagforeningen i Ålesund. Dette heftet la jeg i en plastikkfolder og sendte til alle de slektningene som hadde fått permen noen år tidligere, med anvisning hvor denne skulle inn i permen.

Her er hvordan jeg la opp bilde/dokumentalbumet:

  1. Bestefars forfedre og søsken
  2. Bestefars liv
  3. Besteforeldreren mine sitt liv sammen og med etterkommere
  4. Bestemors liv
  5. Bestemors søsken
  6. Bestemors forfedre

Alle disse kategoriene over hadde en egen Powerpoint (PP) fil slik at PP-filene ikke skulle bli så store. Bildet under er fra PP fil nr. 2 som omhandlet Bestefars liv.

Her ser dere litt hvordan jeg arbeidet i PP. Dette er skannede bilder som jeg legger inn likt som i min perm med originaldokumenter

Flere bilder i fra den originale slektsboken.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Et par år senere gjorde jeg det samme med min fars liv og hans forfedre. Igjen en julegave til min nærmeste familie. Den skal jeg skrive kort om senere. Håper dette kan gi dere noen ideer om hvordan dere kan gi slektsalbum i gaver til barn, og andre slektninger.


Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

En slektsbok med dokumenter og historier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Fra min «Livshistoriebok» – samler til å skrive den

Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere?

Illustrasjonsfoto

Lønninger og arbeid på 1800-1900 tallet

Hvordan var lønningene før i tiden? Hvor mye tjente min oldefar som var metallarbeider i 1900, og min tippoldemor som var tjenestejente før hun giftet seg? For å bedre kunne skrive min familiehistorie  – får litt kjøtt på beina – som man sier, så er det slike ting jeg gjerne vil vite mer om.

Før i tiden ble arbeidslønnen regulert av seg selv i forhold til hvordan markedet var, uten at samfunnet grep inn. Fra slutten av 1800-tallet kom streik og fagforeninger inn i bildet, og etter hvert fikk vi et lovverk som skulle beskytte arbeiderne også. Men hva hadde dette å si for hverdagen til våre forfedre?

Nedenfor har jeg samlet noen lenker som kan si litt om lønn og arbeidsforhold, kanskje mest om lønninger. Dette er jo ikke en fullstendig liste men håper det kan være til litt hjelp.

Sjøfolk:

Månedshyrer for sjøfolk 1890 – 1920

Min bestefar Nordahl til venstre

Min bestefar Nordahl til venstre

Tjnestefolk:

Årslønn for tjenestefolk 1850-1920

Månedslønn for hushjelp med kost og losji, etter alder 1914-1948

Tjenerlønna i gamle Steigen

Teneste og tenarlønner

Lønninger for hushjelp 1914-1948: Et halvt århundres ferd mot lov 

Fra h. min bestemor Erna, fra v. minoldemor Anna Sophia

Fra h. min bestemor Erna, fra v. min oldemor Anna Sophia

Forskjellige andre yrker:

Daglønn, etter yrke. Bygder og byer. 1875-1920

Timelønn for fagarbeidere i verkstedindustrien.1. 1910-1975

Arbeidslønn ved Kristiania brann- og ingeniørvesen. Daglønn. 1855-1912

Arbeidslønn ved offentlige jernbane- og veianlegg. Daglønn. 1855-1915

En skomakers arbeidslønn rundt 1900

Da årslønna var 41 og 60 øre – som postombærer 1894

Daglønna for ein øvd fløytar

Fløternes tøffe arbeidsforhold 1904-1905

Lærere:  Kort skolehistorie i Norge fram til ca 1900

Grytten, O.H (2005): Historisk lønnsstatistikk 1726-2003 

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Barnearbeid:

Norge benyttet barn i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA, det slo J. N. Mohn fast i sine studier av barnearbeid. Bruken av barn var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene.

Barn med liten tid til hvile og lek 1912-1913

9 500 barn arbeidet i industrien 1908-1909

Om barnearbeid i Norge på 1900 tallet

____________________________________________________________

Flere tips

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

 

 

Gratis å søke i en del svenske samlinger

FamilySearch har over 30 samlinger med svenske kilder. Halvparten av de er søkbare og resten kan man bla i.

I forbindelse med at Slekt og Data Østfold har valgt temaet Svensker i Østfold for slektsforskerdagen sin i 2016 , kom jeg til å tenkte på hvilke kilder jeg kjenner til som er gratis å søke i. Det er ikke så ofte jeg trenger å forske i Sverige, men når jeg så gjør, må jeg jo betale for lete frem slektsinformasjon. Jeg har andre land jeg gjør slektsforskning i og da bruker jeg ofte FamilySearch (FS), både fordi det er gratis og fordi det er enkelt. Så derfor ville jeg nå se hvilke kilder som ligger i FS for Sverige, da mange av oss kan ha forfedre derifra.

Så har du lyst til å søke i 12 783 630 svenske indekserte kilder som er søkbare, og 14 862 667  avfotograferte bilder fra svenske kirkebøker med Husförhörslängder, gratis så er dette et bra sted.

Først så går jeg på Family Search.

På menylinjen øverst trykker jeg på Search og så Records.

FS søke i land 1

Trykk på det området av kartet du skal forske på – her er det Europa.

FS søke i land 2

Da kommer det frem en liste med navn over de plassene som har samlinger. Skroll deg ned til Sweden.

sverige-fs

Siden du kommer inn på har et felles søk på alle de indekserte kilden dvs. de 12 783 630. Det er jo ikke alltid man vet hvor i Sverige folk kom ifra eller at de flyttet rundt omkring i landet.

sverige-family-saerch-soking

Ellers så kan du søke i hver av databasene/samlingene: Da trykker du på en av de 15 lenkene (husk å trykke på Show all 15 collections) under og så søker du på samme måte som over. Om du skriver Karl eller Carl så gjør da ingen ting da FamilySearch gjør lyd-søk.

sokbare-svenske-samlinger-familysearch

De har også avfotografert 14 862 667 bilder i fra svenske Kirkebøker. De er nederst på siden under de indekserte kildene.

lesbare-svenske-samlinger-familysearch

Når du trykker på en av linkene over på FamilySearch, f.eks Sweden, Göteborg och Bohus Church Records, 1577-1932, index 1659-1860. kommer du inn på denne siden:

sverige-lesbare-forsamlinger-i-familysearch

Når du trykker på Browse through 502 836 images kommer du til denne siden med oversikt over de avfilmede församlingene.

forsamlinger-i-goteborg-bohus-fs

Her er det bare å trykke på den församlingen du ønsker å lete i. Lykke til.

________________________________________________________________________

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Hvorfor leser jeg de originale dokumentene?

Originalkilder er til stor hjelp for å få vite mer om en person

Jeg er så glad for at vi har kilder som vi slektsforskere kan søk i og som er indekserte av mange frivillige både i Norge og andre steder i verden. Det letter vårt arbeid og er til stor tidsbesparelse. Vi slektsforskere vet også at i slike søkbare kilder kan det forekomme feil. Noen ganger grove feil, mange feil eller mindre feil. Derfor er det så viktig å gå til originalkilden for å se hva som er riktig.

Det er ikke dette jeg skal skrive om denne gangen, men heller om hvilken hjelp originalkildene kan være i å finne ekstra informasjon om en person vi forsker på.

Folketellinger – indeksert eller skannet
Det gikk et rykte i en familie at en av oldemødrene var samisk. Derfor var jeg på jakt en Inger Iversdatter for å finne ut om hun var samisk. Under Ingers fødsel, dåp og vielse sto det ingen ting om hun var samisk.

Folketelling 1865 Inger Iversdatter og Paul Matisen

Foto 1 Skjermdump fra Digitalarkivet 1865-tellingen fra Lødingen

Her står det nederst i merknadsfeltet at det finnes 1 Lap på side 1 (Fol 1) og 2 Lapper på side 4 (Fol 4). Det står ingen opplysning om at denne gården Havnnæs er på side 1 eller ei, og det står heller ikke hvem av disse som evt. er samisk.

Skjermdump Digitalarkivets nettside

Foto 2 Skjermdump Digitalarkivets nettside

Jeg noterte meg fra folketellingen (Foto 1, over), at Tellekretsens navn er Vestbygden og at gården het Havnnæs av var B.nr 0002 (bruksnummer 2).  Så gikk jeg inn på digitalarkivets sider for å finne originalbilde av 1865-tellingen. Jeg trykket da på 1865 (skannet) som vist over i Foto 2. Så søkte jeg på Lødingen og fant lett både Vestbygden og gården Havnnæs.

Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Foto 3 Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Her står det i kolonnen etter navnet til Enger Iversdatter at hun er Hans Kone at hun er Lap. Så her fant jeg ut at Inger Iversdatter var av Samisk opprinnelse. Videre forskning på hennes foreldre viste at de begge var samisk. Så Inger Iversdatter var 100% samisk. Denne informasjonen fant jeg kun i originalen av 1865-tellingen.

Så igjen slår jeg et slag for å sjekke originaldokumentene.

_______________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse?

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i din slektsbakgrunn i Nordland

Christine min samiske tippoldemor

Mitt intervju om slektsforskning

For litt siden ble jeg intervjuet av frilansjournalist Heidi Eljarbø og artikkelen kom ut i Hjemmets «extra» for abonnenter, januar 2016. Interjvuet handlet selvsagt om slektsforskning og litt om slektsforskerbloggen min.

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet. Fotograf: Heidi Eljarbø

Artikkelen som var på tre sider var ikke bare om meg og det jeg fortalte. Det var også hentet inn uttalelse fra folk på riksarkivet, og en del flotte bilder og tips i selvforklarende ruter, var også med.

Jeg hadde ikke fortalt noen om denne artikkelen, så jeg fikk en del koselige tilbakemeldinger fra slektninger, bekjente og kolleger da bladet ble utgitt. Flere hadde blitt så overrasket da de åpnet bladet og plutselig så et bilde av meg der 🙂

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

En effekt av det er at jeg har fått snakket med enda flere om slektsforskning. Flere ville faktisk begynne med slektsforskning, men visste ikke helt hvordan. Det blir nok noen fine slektsforskerstunder fremover pga av Eljarbøs artikkel. Jeg må også takke Heidi for de flotte stemningsfulle bildene hun tok av meg.

_______________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Hva er min forfedre – poengsum?

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

 

Hva finnes av kilder om sjømenn og deres liv?

Mønstringsruller for sjøfolk

Alle som kunne regnes som sjøfolk ble med visse unntak innført i sjøinnrulleringsrullene som er protokoller over på- og avmønstrede sjøfolk. Dette kan du lese mer om på digitalarkivet: Sjøinnrullering. Å få skannet disse rullene er et pågående arbeid. Digitalarkivet gjør disse protokollene tilgjengelig litt etter litt. Du kan finne de som er utlagt på digitalarkivet her: Ferdigskannede mønstringsruller.

DIS-Vestfold har digitalisert sjøinnrullerings journaler fra Drammen sjøinnrullerings distrikt.

Se også blogginnlegget til Laila Christiansen: Sjøinnrullering – Oslo Sjømannskontors ruller på Digitalarkivet!

Faktisk så rømte 41 500 mann fra norske skip i havner i USA mellom 1871 og 1915. Norske sjøfolk stakk av over hele verden, og mange kom aldri hjem igjen, men noen av de kan man finne spor etter i mønstringsrullene.

Min far Roar bakerst nr 2 fra høyre, da han var i Marinen

Min far Roar bakerst nr 2 fra høyre, da han var i Marinen

Norske sjømenns passfotografier fra 1917-1930 – New York

Arkivverkets julekalender i 2015 (6. desember). Skrev om flere hundre passfotografier som norske – og noen utenlandske – sjømenn har levert inn til Generalkonsulatet i New York mellom 1917 og 1930. På baksiden står det navn, fødselsdato og skip. Riksarkivet har arkiver etter ca. 110 norske konsulater –og fra nesten 40 ambassader. Dette utgjør et rikt og mangfoldig kildemateriale om nordmenn i utlandet. New York-arkivet lå lenge på en låve på Bogstad i Oslo, og var utilgjengelig for bruk. Nå er det heldigvis bevart i Riksarkivet. Arkivreferanse: S-1712, 2, Ua, 1 og 2.

Sjøhistorie

Sjøhistorie.no er unik database over skip, rederier og sjøfolk i hele landet, men spesielt med vekt på Agder.  Initiativet til prosjektet kom fra Lillesand Sjømannsforening, men prosjektet har utviklet seg til et samarbeidsprosjekt mellom alle sjømannsforeningene på Agder. Her vil bli lagt ut bilder og informasjon om hva skipsfarten har betydd for landsdelen.

Min bestefar Nordahl til venstre

Min bestefar Nordahl til venstre

Hvalfangere

Vestfoldmuseene, nærmere bestemt Hvalfangstmuseet, Slottsfjellsmuseet og Vestfoldarkivet, forvalter samlet ca. 450 hyllemeter med arkiver etter den moderne kommersielle hvalfangsten. Hvalfangerarkivet består av flere kategorier, men privatsamlingen består av et bredt spekter av dokumentasjon, alt fra personlige brev, erindringer og intervjuer samt en omfattende samling av skipsdagbøker. Her finnes for eksempel skipsdagbøker, brevsamlinger samt intervjuer av hvalfangere foretatt på 1950-tallet og på 1980-tallet. Les mer på Hvalfangstarkiver.

DIS-Vestfold har skannet dokumenter som viser båter som er assurert i Hvalfangernes assuranceforening- som ble startet i 1911. Her finnes det også en liste over skip som er i registeret i 1911.

Krigsseilere

Sjømennenes Minnehall: Her kan du søke på skip og person i begge krigene. Se også Søk etter falne eller deltakere fra i 1. verdenskrig

Hvis vedkommende omkom ved krigsforlis fra et norsk skip kan være at han finnes i sjøforklaringene.

  1. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind I – 1914, 1915, 1916
  2. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind II – 1ste halvår 1917
  3. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind III – 2det halvår 1917
  4. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind IV – 1918
  5. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind V – Oversigtstabeller

19. januar lanseres det helt nye nasjonale krigsseilerregisteret. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger. Du kan lese mer om dette her: Nasjonalt krigsseilerregister lanseres

Min far Roar

Min far Roar

Diverse om sjølivet og dens historie

Norsk Maritimt museum har samlinger med båt-og skipstegninger, fotosamlinger, malerisamlinger, gjenstandssamilinger og et digitalt museum, samt en hel masse infromasjon. Verdt å stikke innom.

Norsk sjøfartshistorie på slektshistoriewiki.

Sjøfartsmuseer i Norge:
Bergens Sjøfartsmuseum

Marinemuseet i Horten

Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Norsk Fiskeværsmuseum

Stavanger Maritime Museum

Trondhjems Sjøfartsmuseum – Vår historie til sjøs

Fortellinger om kyst-Norge: Med saltvann i årene

Det finnes også skrevet mange bøker om livet til sjømenn. Disse bøkene kan du søke etter på Nasjonalbiblioteket eller google etter de. Jeg interesserer meg veldig for dette emnet, da flere i min familie var til sjøs.

Det finnes sikkert også flere kilder. Informer meg gjerne.

Nasjonalt krigsseilerregister lanseres i dag

I dag 19. januar lanseres det helt nye nasjonale krigsseilerregisteret. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger.

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Roar i Marinene m hjelm, kamerater og flagg E

Min far Roar bakerst helt til venstre

Det at min far som var sjømann og etter hvert kaptein, gjør at jeg har ekstra interesse i denne lanseringen.

Under arbeid
Krigsseilerregisteret er ikke fullstendig og det vil kontinuerlig være under arbeid. Bidragsyterne består for det meste av frivillige. Så det er ikke sikkert dere finner det dere søker etter med en gang. Men som det er med digitale kilder i slektsforskning så kommer det nye hele tiden. Det lønner seg derfor å titte innom med jevne mellomrom.

Målsetting
Målsettingen for Krigsseilerregisteret er et nasjonalt nettbasert register over alle norske menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig 1939-1945. Hver krigsseiler vil få sin egen hjemmeside i Krigsseilerregisteret. Registeret skal så langt som mulig dokumentere deres historie.

Jon Michelets påvirkning
Det var Samlerhuset Norge som tok initiativet til Krigsseilerregisteret etter at Jon Michelet gikk ut på Kveldsnytt og  sa at Stiftelen Arkivet er rett institusjon til å ha det nasjonale ansvaret for å dokumentere krigsseilernes historie.

Det var faktisk Jon Michelet som tipset meg om at krigsseilerregisteret lanseres i dag. Mitt møte med Jon Michelet vil jeg fortelle om i neste blogginnlegg.

Her finner du søkesiden
Link til søkesiden: Forside Krigsseilerregisteret

Hvis du har noe informasjon å bidra med, alt i fra brev, dagbøker, bilder osv så hører de gjerne i fra deg: Utviklingen av registeret

Krigsseilerregisteret er en del av Sjøhistorie.

Om arbeidet med Krisgseilerregisteret: Krigsseilerblogg

Krigsseilernes FaceBookside

______________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

15 måter å finne informasjon om forfedres død

Gamle reisepass – en “skattekiste” for slektsgranskere

Mitt møte med Mona Levin og hennes slektshistorie

Det var fascinerende, rørende og veldig interessant å høre Mona Levin fortelle om sin familiebakgrunn. Jeg ble nesten litt glad i dette mennesket og hennes familie selv om jeg ikke kjenner dem. Historiene hennes var eventyrlige og dramatiske.

I desember (2015) hadde DIS-Østfold, som jeg er nestleder i, et medlemsmøte hvor Mona Levin var invitert til å snakke om sin mors familiehistorie og boken hun hadde skrevet om den.

Mona Levin og jeg, desember 2015 på DIS-Østfolds møte

Mona Levin sa noe i foredraget sitt som gav gjenklang i meg som slektsforsker.

Mens jeg skrev var det som jeg fikk en ny familie. Gjennom mors fortellinger ble de levendegjort og tydelige for meg.

Her satte hun ord på noe som jeg og flere med, føler også når vi driver med slektsforskning og spesielt når vi «intervjuer»/snakker de eldre i våre familier.

Mona Levin fortalte levende om familien som kom til Norge fra Russland på slutten av 1800-tallet og var med på å skape et jødisk miljø i Norge. Hvor både den jødiske kulturen var viktig men også at barna som var født i Norge skulle lære alt det en nordmann gjorde som å stå på ski og skøyter. Den sterkeste beretningen var det som skjedde med hennes familie under 2. verdenskrig og den dramatiske flukten over grensene til Sverige i slutten av november 1942. Faren, den kjente pianisten Robert Levin, hadde ligget i dekning og var kommet over noen dager tidlige.

Forfatteren var godt i gang med boken da NRK inviterte henne til å være med i tv-serien «Hvem tror du at du er» som ble vist i vinter. Det som kom frem i tv-programmet gjorde det enda mer spennende å arbeide med boken, påpekte Levin.

Mona Levin føler seg som kulturell jødisk og ikke noe særlig religiøs jødisk, og hun føler seg i alle høyeste grad norsk. Den norsk jødehistorien mener hun nokså ukjent og underkommunisert. Så hun vil med denne boken vise at dette er en del av den norske historiearven vår.

På slutten fikk alle stille spørsmål. Det ble både spørsmål om hvordan det var å søke i kilder i landet familien kom i fra til hvordan det var å være med i Hvem tror du at du er. På det siste svarte Mona at hun ikke visste at hun ville reagere så sterkt når hun fikk vite alt rundt transporteringen av familien til DS Donau, hvor de så ble sendt til Auschwitz for å utslettes. «Jeg håper du ikke filmet dette»  hadde hun sagt, men det hadde de jo. I etterkant så hun at dette var både sterkt og riktig.

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Vi som har sett dette programmet er vel enig i akkurat den uttalelsen. For meg er dette en av de sterkeste øyeblikkene i den norske Hvem tror du at du er –serien

Jeg var så heldig å få prate litt med Mona Levin både før møtet og i pausen. Jeg må si jeg ble imponert over hvilken flott dame hun var. Hun nevnte bl.a at det var hennes mor på 101 år sin fantastiske hukommelse som var hovedkilden til familiehistorien hennes og at det var barnebarna boken var dedikert til. «Det er jo så viktig at de lærer om dette».

_________________________________

Mer om din egen slektshistorie og dens «arv» til barna

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille