Tag Archive | finne

Hva gjør en slektsforsker om sommeren?

Hvis du er som meg og litt over middels interessert i slektsforskning og det regner, så sitter vi selvsagt inne å forsker på slekten, vår egen eller andres 🙂

Ellers så er det mye som kan implementeres i et helt vanlig sommerliv. Nedenfor har jeg samlet litt tips for denne sommeren.

5 tips for sommertid og slektsforskning

Sommer og sol

Sommer og sol

Her kan du lese om slektsstevne, besøk hos familie, gravsteder, bøker å les osv.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Jeg møte flere slektninger om sommeren, fordi vi har mer tid til å gå på besøk eller reise rundt i Norge. Da kan man også benytte sjansen til å intervjue dem.

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Leting etter familiegraver

Leting etter familiegraver

Vi er jo selvsagt ute når det er fint vær og da er det alltid spennende å dra til en kirkegård hvor du vet noen i familien ligger. Det kan også bli en fin stund til ettertanke.

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Kommer du til gamle hus som har vært i familien lenge, så er det lurt å lete litt på loft og i krinkelkroker – hvis du får lov da 🙂 Ved å trykke på linken over kan du lese om hva som skjedde da jeg rotet rundt på et gammelt loft en sommer.

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

20140717_090500

Min manns ungdomsskole i Kristiansand

Å reise til barndommens trakter for å ta bilder og skoler, barndomshjem etc. anbefaler jeg veldig. Dette er en del av din familiehistorie.

____________________________

GOD SOMMER!

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Grenser endres over tid

Ved slektsforskning kan det ofte være vanskelig å lokalisere hvor personer har bodd og hvilket prestegjeld/sogn de tilhørte. Grensene kan være flyttet på, eller prestegjeldet/sognet kan ha fått nytt navn.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Nedenfor har jeg listet opp noen gode hjelpemidler som kan brukes for å finne ut hvor din forfedre bodde på et aktuelt tidsrom.

7 hjelpemidler for å finne riktig herred, prestegjeld og sogn i Norge

1. DIS-Norge, Slekt og Data: Slektshistoriske kilder Denne bruker jeg mye. Her kan jeg se historikken i de forskjellige kommunene. Det står også listet opp under hvert fylke steder og hvilke   kommuner de hører til i dag.

2. Du kan også bruke kart. Karta som er med i denne nettutgåva syner prestegjeld, amt og kjøpstader i Noreg i 1801, og har i tillegg med fylkesgrenser og kommunegrenser frå 1979. Karta er henta frå Norges Offisielle Statistikk B 134: Folketeljinga 1801, Ny bearbeiding, Oslo 1980 (ISBN 82-537-1149-2). Alle karta er laga i 1979 av Jørgen H. Marthinsen, Riksarkivet.  

3. DIS-Norge sin kartinngang. Her er det raskt å se hva som ligger nær det stedet man leter i. Dessuten er kartinngangen koblet til både Slektsforum, Slektsforskerbasen, Gravminner og Genealogiske ressurser (hvor bl.a. slektshistoriske kilder  – nr. 1 over ligger).

4. Digitalarkivets Sognehistorikk (trykk på fylke på menyen til venstre). Arkivverkets oversikt over prestegjeld og sokn gjennom tidene er til nytte for brukerne av skannede kirkebøker. Oversikten er en forenklet utgave av de tidligere mikrofilmregistrene. 

5. Kommuneendring etter 1837 .: Listen over kommuneendringer etter 1837 viser hvordan inndelingen av Norge i kommuner og prestegjeld ble praktisert i de nominative folketellingene fra 1801 til 1900

6. Norunn Klettum har skrevet en utrolig hjelpsom bok som heter: Herred, prestegjeld og sogn i Norge ……. med forandringer gjennom tidene.
Boken har navneregister og områdekart. Eldre navn er tatt med. Boken selges gjennom DIS-Norge, Slekt og Data.

7.Google. Søk på nettet. Her kan du finne forum som har stilt samme spørsmål om prestegjeld, eller annen informasjon som kan hjelpe deg.

Oppdatering august 2015
Laila N. Christiansen har på sin blogg skrevet om en nytt nettbasert program som heter Norwayparishes.com. Du kan lese hele blogginnlegget her: A brand new mapping tool, Norwayparishes.com

Tar gjerne imot tips hvis det finnes flere hjelpemidler.

_____________________________________________________________________

Her finner du flere nyttig tips for din slektsforskning: Nyttige tips Lister

 

16 måter å finne informasjon om forfedre og slektningers dødsfall

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er en av de viktigste hendelser deres død. Å fastsette dato og sted for død er viktig når vi dokumentere hendelser i deres liv og for vår videre forskning.

Graver

Det finnes flere kilder du kan søke i for å finne noens død. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder, er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne dødsdato/begravelsesdato, eller får ledetråder til å nærmere bestemme når en person døde. En tipsliste.

15 måter å finne informasjon om forfedres død

  1. Falne under II verdenskrig: Se Roksarkivets egen nettside: Norske tap under andre verdenskrig informasjon og lenker til kilder over falne under II verdenskrig. Hvis du er medlem av DIS Norge, Slekt og Data, finnes en søkbar indeks til «Våre falne 1939-1945» .
  2. Krigsseilere under I og II verdenskrig: Sjømennenes Minnehall: Her kan du søke på skip og person i begge krigene. Se også Søk etter falne eller deltakere fra i 1. verdenskrig
  3. Folketellinger/manntall: Du vil ikke finne noens dødsdato eller begravelsesdato i folketellingene men du kan finne noen ledetråder. La oss si at Ola Normann og hans familie finnes i 1900-tellingen, og i 1910 tellingen er den samme familien der men Ola Normann er ikke nedtegnet sammen med dem. Hvis han hadde dødd ville hans kone sannsynligvis stå oppført med “e” for enke i «sivilstand» kolonnen. Dette betyr som oftest at Ola Normann døde en eller annen gang mellom 1900 – 1910. Da har du fått avgrenset søke ditt i kirkeboken slik at det sannsynligvis tar mye kortere tid å lete opp dødsfallet.
  4. Dødsattester: Hvis du kommer over slektningers dødsattester kan du finne informasjon som hjelpe til i din slektsforskning. Allikevel er bare dødsattester en avskrift fra kirkeboken eller dødsprotokollene.
  5. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  6. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  7. FamilySearch: Database over Norway Burials 1666-1927 7 747 213 innførsler – oppdatert 26 febr. 2013. Denne databasen kan være til stor hjelp hvis en person døde i prestegjeld enn det som først var antatt.
  8. Familiealbum: Jeg har gamle bilder både av begravelser, og av døde folk. Før i tiden var det helt vanlig å fotografere de døde familiemedlemmer som nettopp har gått bort. Bildene kan ha personer du kjenner på bildet, f.eks. en baby du vet hvem er og da kan du tidsfeste bildet i rundt den tiden denne babyen var født. Bildene kan også ha dato eller en tekst som kan gi deg informasjon som du trenger for å gå videre i din granskning.
  9. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner. Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Gravferdsetaten i Oslo har også en søkbar side du kan finne graver ( i Oslo) og datoer for død.
  10. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på dødsfall i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  11. Aviser: Dødsannonser og nekrologer finnes i avisene. Er du så heldig å finne en nekrolog får du mye informasjon om vedkommende. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser) mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv. For utvandrede slektninger se også: Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett – oppdatert med Canada
  12. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert. Resten finnes i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  13. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten. Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  14. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  15. Skifteprotokoller/dødsfallprotokoller/dødsfallmeldinger. Skifteprotokollene ligger på Digitalarkivet her: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read. På venstre side under «GÅ TIL», ligger en bruksanvisning.
  16. Database over dødsannonser i Norge:  Vår Minner En nasjonale gratis database som til en hver tid er oppdatert og inneholder de aller fleste publiserte dødsannonser i Norge (+95%) fra 2006.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres dødsfall på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

clipart_babyslingboyPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er fødselen deres en av de viktigste informasjonene vi finner. Det ligger jo i dagen at hadde ikke de blitt født, hadde ikke vi blitt født. Like viktig for oss er å finne ut dato for fødsel og hvor de ble født for å hjelper oss i videre forskning av denne personens liv og også videre slektsforskning av f.eks hans foreldre og søsken.

Det finnes flere kilder man kan søke i for å finne noens fødsel. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne fødsler, eller får hjelp til å nærmere bestemme når en person ble født. En tipsliste.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

  1. Folketellinger/manntall: Der hvor alder er opgitt kan man regne seg tilbake for å finne omtrentlig årstall når de ble født. Mantallet 1663-1666 har alder oppgitt for noen. Mantall 1701 oppgir alder. 1801-tellingen oppgir alder, 1865-tellingen oppgir alder, 1875-tellingen oppgir år født, 1900-tellingen oppgir når år født, 1910-tellingen oppgir både dato og år født. Alle disse folketellingene og mantallene finnes på Digitalarkivet. (Se under flere søkeinnganger) Mantallene ligger i det «gamle digitalarkivet» som søkbar, men det ser ut for meg som om de bare ligger skannet i det «nye digitalarkivet»
  2. Dåpsattester: Mine besteforeldre hadde dåpsattesten sin i sine «viktige» papirer. Ofte så hadde folk med seg sin dåpsattest hvis de flyttet fra en kommune til en annen. En dåpsattest innholder vanligvis slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn, fødselsdato og fødselssted, dåpsdato og dåpssted, foreldres slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn
  3. Fødselsregister: Et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.
  4. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  5. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  6. FamilySearch: Database over Norway, Baptisms, 1634-1927  – 7 637 924 innførsler – oppdatert 11 Mar 2012
  7. Familiealbum: Noen ganger står det dato på babybilder, eller t.o.m tekst
  8. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner . Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database.
  9. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på fødsler i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  10. Aviser: Dødsannonser, vielser, nekrologer og fødsler finnes i avisene. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser)  mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv.
  11. Skoleprotokoller: I Byarkivene f.Feks.Oslo Byarkiv , Bergen byarkiv  kan du finne skoleprotokoller hvor fødselsdato for alle skolebare i en famile står. Renathes slektsblogg har skrevet litt om skoleprotokoller
  12. Fødselsmeldinger til helserådet: Dissefinnes i byarkivene og er arkivert kronologisk. Slikt materiale finnes hovedsakelig bare fra dette århundre.
  13. Fødsel for barn som ble adoptert/satt bort: Byarkivene i arkivene etter Mødrehjem, småbarnshjem, Helseråd, Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialvesen og senere Vergeråd/ Barnevernsnemnd. Dette materialet brukes endel når det gjelder å oppspore barn som ble plassert i barnehjem eller fosterhjem rundt århundreskiftet. Noen ganger kan slike undersøkelser være svært arbeidskrevende. Barn kan også etterspores gjennom arkivet til Bidragsfogden.
  14. Bidragsprotokoller: Finnes på riks- og statsarkiver
  15. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert.  Resten finnes  i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt  mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  16. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten.Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  17. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  18. Skifteprotokoller. De skannede skifteprotokollene på nettet oppgis svært ofte alderen på arvingene og hvem de er gift med. Det er nyttig informasjon.
  19. Skattelister er også en god kilde. Nå ligger mange års skattelister på nett. Der vil en kunne fødselsår. F.eks i Stavanger byarkiv har de skatteprotokoller opptil 1964 hvor en finner fødselsdato. Disse er ordnet etter adresse, og må ses i arkivet. De er ikke scannet. Her ser du eksempler fra Digitalarkivet.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres fødsler på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 15 måter å finne informasjon om forfedres død

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

14 tips til hvordan finne slekt i Finland

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Spennende og utfordrende å forske på slekter i Finland
Jeg har et oppdrag i å finne en norsk familie som dro til Finland i siste halvdel av 1800-tallet. Jeg forsker på sønnen i familien som ble født i Finland og giftet seg finsk. Jeg har greid å spore opp hans finske kone og forfedrene hennes. Jeg har dessverre ikke greid å finne ut hvem som er foreldrene til denne finskfødte sønnen av en norsk familie. Grunnen til dette er at kirkeboken for fødselen hans, som er i 1882, ikke ligger tilgjengelig på nett. Verken som søkbar eller som skannet kirkebok. Allikevel får jeg nå hjelp ved å anvende punkt 5 og punkt 12 nedenfor.

Finland_map

De 10 tipsene til DIS-Norge, Slekt og Data om å forske i Finland har vært til god hjelp, tips fra en venninne har vært til god hjelp, og noe har jeg funnet ut underveis. Google-oversetter har vært min faste følgesvenn fordi jeg kan ikke snakke eller lese finsk.

Nedenfor har jeg satt opp DIS-Norges enkle tips for å finne sin slekt i Finland. I rødt har jeg satt mine kommentarer og tillegg. Dvs. hva jeg har funnet ut når jeg søker i Finland.

  1. Snakk først med familie og få mest mulig av opplysninger. (Kommer ikke noe langt uten dette punktet)

  2. Det er mulig å slektsforske i Finland for oss som ikke behersker finsk, landet var en del av Sverige frem til 1809 og kirkebøkene er skrevet på svensk til bortimot 1860-80.

  3. Finn informasjon / Let i søkbare kirkebøker hos «Genealogiska Samfundet i Finland» (DIS Finland): http://hiski.genealogia.fi/hiski?se En gullgruve vedr alt innen slektsforskning. Svensk- og engelskspråklig. (Kirkebøkene er fra ca 1881 og bakover. Ikke alltid lett å vite hva «församlingen» i det aktuelle område het. For eksempel -Kotka som er en havneby sør i Finland finner jeg ikke på DIS Finland. Derfor brukte jeg Google.com til å finne ut hvilket område det ligger i eller lå i. Så Kotka tilhører Kymi -Kymminen församling. Samme med -Iisalmi. Brukte Google for å forstå at det var det samme som –Idensalmi – Iisalmen församlingen)

  4. Finn emigranter hos Migrationsinstitutet: http://www.migrationinstitute.fi/index_s.php

  5. Skriv til Pastorsexpeditionen (menighetskontor) i den forsamling du leter. Benytt svensk/engelsk språk. Vedr finsktalende forsamlinger: Er de/vi ikke så gode i språk forstår de/vi allikevel innholdet, finnene er hjelpsomme. Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland: http://evl.fi/evlsv.nsf. (Søk øverst i høyre hjørnet etter den forsamlingen du forsker på. De snakket verken svensk eller engelsk der jeg ringte, men de fikk til slutt tak i en som kunne engelsk. De tok muntlig imot min forespørsel, men visste ikke helt når de hadde tid, da de hadde mange slike henvendelser. Jeg foretrekker å skrive e-mail å ringe etterpå for at de ikke skal «glemme» meg)

  6. Meld deg på mailinglisten SUKU eller andre, Her kan du legge inn etterlysning på svensk:

  7. Har du skogsfinner blant anene så meld deg på Finnsam: http://www.finnsam.org eller Fennia: http://www.fennia.nu/

  8. Ta kontakt med en slektsforskerforening i området der du søker, hjemmesider oftest på finsk, men e-mail adresse til kontaktperson er oppført: http://www.genealogia.fi/yhdistyksetse.html

  9. En del linker her på engelskspråklige FinnLinks: http://www.genealogia.fi/finnlinks/

  10. Her kan du se det finske etterlysningsforum (ligner på det norske): http://suku.genealogia.fi/

  11. Er du ikke fortrolig med det finske språket kan Google-oversett brukes: https://translate.google.com/?hl=no&tab=oT#fi/no/ (Absolutt en stor hjelp. T.o.m. det jeg finner (som har ingen mening for meg) i de skannede kirkebøkene skriver jeg ordrett i Google-oversetter.)

  12. Nasjonalarkivet i Finland heter Arkivverket (eller Arkistolaitos på finsk). Arkivverket finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/framsida (på svensk). Det er forskjellige arkivdistrikt. Kontaktinformasjon finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/kontakt. Kymi som jeg forsker på tilhører arkivet i Mikkeli (St.Michaels landsarkiv). Denne informasjonen fikk jeg på menighetskontoret i Kymi (se punkt 5 over).  Jeg ringte arkivet (og fikk etter hvert snakket med noen som kunne engelsk). Rådet jeg fikk var å skrive en e-mail med min forespørsel. E-mailadressen til Arkvverket: arkivet@narc.fi  Denne e-mail adressen brukes uansett hvilket arkiv det gjelder – de videresender e-mail til riktig arkiv. Tjenesten de gjør kan koste noe, men ikke alltid: http://www.arkisto.fi/sv/tjanster/neuvonta-ja-konsultointi. Jeg hadde en forespørsel om foreldrene i en dåp hvor jeg allerede hadde fødselsdatoen og sted. Et slik enkelt søk kostet ingen ting.

  13. Familysearch.org har tre databaser for å søke i Finland. Se hvilke her: https://familysearch.org/search/collection/list?page=1&countryId=1927095

  14. Finlands släkthistoriska förening (FSHF), har skannede kirkebøker. Det er et pågående arbeid så det mangler en del kirkebøker (derfor må man noen ganger kontakte menighetskontoret- punkt 5, eller Arkivverket – punkt 12). Kirkebøker fra ca 1881 og bakover kan det letes  i gratis. For en sum på 27 EUR (ca 223,- kr) har du medlemskap i et år og kan da lete i nyere skannede kirkebøkene. Dessverre så gikk det ikke å betale på nett med kredittkort, men jeg fikk en e-mail med betalingsinformasjon og en e-mail med passord da de hadde registrert min betaling. Hele operasjonen tok en par-tre dager. Det var det verdt, fordi i disse nyere kirkebøkene fant jeg det jeg lette etter.  Kyrkoböcker under Bildearkiv er det alltid gratis å lete i, Sökdatabas under Medlemssidan er den som koster.

Gratis å søke i alle skannede kirkebøker (både nye og gamle) på Finlands släkthistoriska förening (FSHF) nå til helgen 3-4 mai 2014.

3 4 maj gratis FSHF

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

 

Utvandring fra Norge – søkerhjelp til å finne mormonpionerene

map-journey-west-pioneers-207781-colorTil sammen utvandret 3 437 norske mormoner til USA i perioden 1853 – 1926. I forhold til de 900 000 som utvandret fra Norge og ble i USA, er «mormonerutvandringen» en liten del av den norske utvandringen til Amerika. Alikevel er det noen som i sin slektsforskning støter på mormonere blandt sine forfedre. Hvilke hjelpemidler har du da? I lys av Tor Gervins foredrag på DIS om sine forfedre – Mormonpionerene har jeg prøvd å samle noen gode linker å søke i.

Nyttig informasjon og søkesider

Church history Library
Link til Mormonernes store bibliotek.

  • Church History Catalog  Her kan du søke i artikler og bilder. De skanner dine bestillinger (koster $5) og legger de på nettet for deg.
  • Ask a Librarian Få hjelp til å finne en artikkel eller bilde. Du kan også vedlegge filer (bilde eller artikkel) som de kan hjelpe med å lete kilder til eller få tak i bedre oppløning på f.eks poinerbilder.

Emigranter ut fra Norge

www.castlegarden.org. Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1855 – 1890 ble registrert i Castle Garden.

www.ellisisland.org Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1892 – 1924 ble registrert i Ellis Island and og Port of New York

http://history.lds.org/overlandtravels/home Hvis dine mormonpionerer var med i vogntog over slettene kan du se om du finner dem her

Winter Quarters prosjetet er holder til på Brigham Young University in Provo, Utah. Dette er et prosjekt under utviklig og ny informasjon om medlemer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dager Hellige som levde (eller døde) på Winter Quartes område melleom 1846-1853 legges til hele tiden. Winte Quarter er der mormonpionerene stoppet for vinteren på sin ferd over slettene og Rocky Mountains til Salt Lake City.

«Pioneers and prominent men of Utah (1913)» Mer om mormonpionerer.

Her kan du søke Immigrant Ancestors Project

Digitaliserte aviser i Utah  fra 1850-1960. Her kan du søke på nøkkelord, artikkeltitler, bryllup, dødsfall og fødsler.

Noen historiske fakta, bilder og personlige historier fra reisen langs «The Mormon Trail»: «The Trek West»

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Nordre Marken hvor Johannes Olsen var født.

Nordre Marken hvor Johannes Olsen var født.

Tenk at min tremenning  Nina Sigbjørnsen fant vår lenge-søkt-etter 2 x tippoldefar for to dager siden. Vi fra Rødsandslekten har lenge trodd at det mørke sydenlandske utseende kom i fra han, denne ukjente Johannes Olsen «af Værdalen». Se blogginnslaget jeg skrev om: Har jeg forfedre i fra taterslekten. Derfor ønsket mange i Rødsandslekten å vite litt mer om denne mannen. Nedenfor kan du lese Ninas egne ord om hvordan hun fant Johannes Olsen.

Johannes Olsen – av Nina Sigbjørnsen
På mange måter er jeg fortsatt en novise når det gjelder slektsforskning, selv om jeg har vært opptatt av slekt siden barndommen. De fleste kommer over enkelte hull i slekta fra tid til annen, og da blir det en utfordring å forsøke og tette hullene. I vår slekt har ett av disse hullene vært opphavet til tippoldefar John Jørgen Johannessen. Vi visste at han var født i Alstahaug i 1840, at hans mor var Petronella Jonasdatter Blomsøy og at faren het Johannes Olsen og var fra Verdal. Petronellas slekt har vi klart å nøste opp, Johannes Olsen har vært et av hullene i slektstreet.

Johannes er ikke det mest sjeldne navnet man kommer over, og med Olsen som etternavn har det føltes som vi har lett etter den berømte nåla i høystakken. Cathrine har vært på rett spor, men det var dette med å finne den rette linken da. Etter en innskytelse bestemte jeg meg for å gjøre et søk på Google etter «Johannes Olsen Blomsø». Da fant jeg et spørsmål som var stilt i Digitalarkivets forum helt tilbake i 2003:

«Søker etterkommere etter Stekkar Johannes fødd i Verdal 1807 ( Johannes Olsen ) Død i Mosjøen ca 1874 . I 1865 er han huseier og murer i Mosjøen ( Omtala i dunderlandsboka ) Han hadde en sønn John Jørgen Johannesen fødd 23 okt 1840. Mor Petronella Jonasdatter Blomsø- Alstadhaug. Kan hende han har flere barn ?? Kan ikke finne sønnen i 1875 tellinga eller 1900 tellinga Er det noen der ute som har noen tips å komme med.»

Jeg bestemte meg da for å sende en melding til han som stilte spørsmålet, og heldigvis fikk jeg raskt svar tilbake.

På mail fikk jeg tilsendt to skannede sider fra en bok, og der sto det hvem Johannes var. Hadde jeg klart å tette det ene hullet i slektstreet? Det virket faktisk sånn. Boka som sidene var hentet fra var Verdalsboka, Heimer og folk i Leksdalen, og dette er informasjonen som sto om Johannes:

Johannes var født i Verdal i 1807. Foreldrene var Ole Jakobsen Marken og Siri Ingebrigtsdatter. Johannes var først i 1830-årene i tjeneste hos enka Beret Johnsdatter på Ner-Tjellran. De hadde visst også tanker om å slå seg i lag men kom ikke til enighet. Johannes reiste sin vei etter at Beret stevnet han for noe korn han hadde fått, mens han til gjengjeld forlangte betaling for arbeid han hadde utført. Ved dom av 26. september 1832 ble begge frikjent for hverandres anklager. Men dette skulle ikke bli siste gang Johannes kom i konflikt med rettssystemet. I 1836 ble han av Lars Johnsen Aspås stevnet for å ha tilføyd sistnevnte et sår i det ene øret med kniv, og 16. september 1836 ble Johannes for dette dømt «til at bøde tvende Gange 3 – tre – Lad Sølv, eller 4 ½ Specidaler, samt at betale Saksomkostninger på 8 Specidaler». Etter disse hendelsene ser det ut til at Johannes har fått nok av livet i Leksdalen, for i 1840 fikk han utreiseattest til Helgeland (Alstahaug) i Nordland. Men det ser ut til at han dreiv med litt av hvert der oppe også. Straks han kom til Alstahaug ble han far til et barn, John Jørgen Johannessen, f. 23. oktober i 1840. Mora var pike Petronella Jonasdatter Blomsøe fra Alstahaug. I 1856 flyttet Johannes til Vefsn (Mosjøen) og bodde der i 1865 som huseier og murer. I Mosjøen gikk han under navnet «Stikkar-Johannes», det sier vel litt om at kniven satt laust i sliren hans. Han ble anmeldt for flere lovbrudd, bl.a. brennevinssalg og ordensforstyrrelse. I 1874 tok han livet av seg ved henging.

Så dette funnet viser hvor mye hjelp man kan ha av tilfeldige innfall, og det er ikke tvil om at internett er en utrolig hjelp i mange tilfeller. Så med ett hull tettet er det vel bare å gå løs på det neste?

Mvh Nina 🙂

En sjømann fra hine-dager

Sjømenn fra hine-dager

Det som er så flott med denne historien, foruten at Nina «fant» Johannes Olsen, er at hadde hun søkt etter  «Johannes Olsen Blomsøy» (det er det gården heter nå og ikke Blomsø) så hadde ikke innlegget som gav henne svaret kommet opp. Tilfeldigheter og innfall er viktig i slektsforskning. Tusen takk Nina for at du fant dette og takk for ditt gjesteinlegg her.

Jeg forstår godt at pga. det livet Johannes Olsen levde, så kunne han blitt oppfattet som Fark (=Tater), da det var en slik oppfatning folk flest hadde på den tiden om Fark. Alikevel beskriver ikke dette det sydenlandske utseende mange i Rødsandslekten har. Da er vi vel tilbake til den teorien at det var en sjømann fra Portugal eller Spania som besøkte en av mine formødre mens hennes mann var på fiske?!