Tag Archive | dokumenter

Gratis å søke i dødsannonser fra hele Norge

En nasjonale gratis database som til en hver tid er oppdatert og inneholder de aller fleste publiserte dødsannonser i Norge (+95%).

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For et par dager siden fikk jeg en epost fra en hyggelig dame, Hege, i Adstate AS. De er en bedrift som har digitale verktøy til begravelsesbyråene, som dødsannonser, minnesider mm. Nesten alle begravelsesbyråer i Norge (og nå også etterhvert Sverige) bruker deres løsninger for å lage dødsannonser til en avis, så de har en samleside for alle begravelsesbyråer. Hege hadde kommet over bloggen min og tenkte det ville være interessant for oss slektsforskere å vite at det finnes en database med dødsannonser som er gratis å søke i.

Gratis

Det beste er at den er gratis. Jeg har i løpet av den siste måneden har jeg betalt abonnement på avisene Sandefjord blad og Romerikes Blad for å se om jeg kunne finne noen dødsannonser i nyere tid, og så gjorde jeg ikke det en gang.

De har nå ca 95-99% av alle dødsannonsene som blir lagt ut i Norge. Her ligger det dødsannonser fra 2006 men da ikke +95%, det er kun de senere årene. Men dette er en side som både nå å senere vil være et nyttig verktøy for å finne dødsfall for slektninger i vårt slektstre. Tenk om 10 år hvor mange dødsannonser som da vil ligge der.

Skjermdump fra Vår Minners side

Det som også kommer mer og mer er minnesider. Også på denne nasjonale databasen Vår Minne. Her laster folk opp bilder av den avdøde, og skriver historier og/eller en slags nekrolog.

Dødsannonser Norge

Våre Minner https://vareminnesider.no/

Dødsannonser Sverige

https://minnessidor.fonus.se/

Jeg vil selvsagt legge denne linken inn på min bloggside:

16 måter å finne informasjon om forfedre og slektningers dødsfall

Flere nyttige blogginnlegg

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m

Min far øverst til venstre

Er det OK å kopiere andres slektsforskning?

Kopirett?

 

 

Scanbot min nye slektsforskervenn: Skanner bilder og dokumenter for iPhone og Android

Scanbot appen

Scanbot appen

Min nye «venn» når jeg er ute å oppdager slektsbilder eller slektsdokumenter er en gratis app som skanner alt jeg trenger å ta vare på. Det være seg bilder på veggen hos slektninger, dokumenter på lesesalen til Riksarkivet, eller om jeg kommer over noe interessant jeg ønsker å blogge om.

I sommer hjelp jeg en venn med å finne en av hans forfedre. Han bruker FamilySearchTree som sitt nettbasert slektstre. Derfor viste jeg han app-en fra FamilySearch som han lastet ned og nå har han slekten i lommen. Derfor viste han meg også en en app som heter Scanbot som han bruker når han driver med slektsforskning. Denne har jeg blitt kjempeglad i. (Alt som gjør at jeg kun kan ta med meg min store mobil rundt når jeg oppdager verden og mer slektsforskning , er helt i min gate)

Scanbot

Scanbot skanner raskt og med høy kvalitet. Jeg bare holder mobilen min over et dokument og Scanbot gjenkjenner automatisk og skanner av seg selv. Scanbot er lynrask: det tar bare sekunder å skanne og så lagrer jeg det som en PDF eller JPEG.

Skanningen vil bli levert med mer enn 200 dpi en kvalitet på linje med profesjonelle skrivebordsskannere. Applikasjonen vil automatisk optimalisere skanningen ved å korreksjoner.

skanbot farfar

Her har jeg skannet et bilde av min farfar som hang på veggen. Jeg bare åpnet Scanbot, sveipet ned bilde som lå der fra før og rettet mobilen min inn på bildet av farfar. Scanbot innstilte seg da selv og skannet.

scanbot farfar detaljSelv om bildet hang på veggen med glass og ramme, ser du over hvordan detaljene på bilder er når jeg forstørrer der.

scanbot farfar lagre somVed å bruke Rename kan jeg skrive det navnet jeg vil ha på det jeg skanner. Bildet lagrer seg automatisk i PDF, men hvis jeg ønsker å ha det som JPG bildefil bruker jeg Share page as image.

Jeg kan så dele bilde rett i Skyen min (slik at jeg får tilgang til den på PC min med en gang), eller på FaceBook, Evernote, sende som vedlegg på E-mail, eller lagre det som bilde på mobilen min, samt flere måter å dele bildet på. Alt dette er i Scanbot-appen.

Tekstgjenkjenning
Samme fremgangsmåte er med dokumenter. Hvis man oppgraderer Scanbot (kr 40,42) kan man også få tekstgjenkjenning (OCR) (Optical Character Recognition) teknologi gjenkjenner automatisk og utdrag tekst fra skannede dokumenter. Denne har ikke jeg prøvd ennå, men kjøper den fort hvis jeg trenger den.

Hjelpemiddel for avskrift av slektsdokumenter. Et Windows-basert program.

Håndskrevne dokumenter

Du har sikkert noen gamle håndskrevne brev, kirkebokmerknader eller andre dokumenter du har tatt bilde av eller skannet inn på din PC, som du gjerne vil skrive av. Ofte så ønsker vi som driver med slektsforskning å bruke disse avskriftene i en familiehistorie vi skriver, i en slektsbok vi holder på med eller for at det skal være mer leservennlig.

Før når jeg har skrevet av fra dokumenter jeg har digitalisert eller tatt bilde av, har jeg delt skjermen i to eller brukt to skjermer. Det tar tid å åpne begge programmene (bildeprogram og Word-program), justere de slik at de passer halve siden, å klikke frem og tilbake, flytte og lagre. Jeg har alltid ønsket meg en lettere måte å gjøre slik avskrift på.

Transcript – Windowsbasert

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

For litt siden kom jeg over et program som heter Transcript. Transcript 2.5 er en Windowsbasert-program som forenkler og forbedrer avskriftsprosessen. Transcript er ikke et OCR-program. Ingen tekst blir konvertert automatisk. Vi må legge inn all ny tekst manuelt, men dett programmet letter jobben. Programmet har en gratis versjon – det er den jeg bruker og holder for mitt bruk – og en PRO-versjon som koster 15 EUR. Det er kun privatpersoner som kan bruke gratis-versjonen.

Jeg har lastet ned programmet og prøvd det. Det er enkelt program som er en blanding av Word-funksjoner og enkle billedredigeringsfunksjoner.

Det er en Jacob Boerema fra Nederland som har lagd programmet. Han skriver selv om Transcript:

Transcript ble til på grunn av min misnøye med å bruke både et redigeringsprogram (som Word) og en bildeviser da jeg skulle transkribere bilder av gamle dokumenter. Jeg måtte alltid måtte bytte mellom editeringsprogrammet og min bildeviser, når jeg trengte å flytte bildet, slik at neste del ville bli synlig.

Jeg tenkte at det skulle bli lettere når alt dette kunne gjøres i ett program. Jeg kunne ikke finne en program som gjorde dette, så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å lage et slikt program selv, og her er resultatet.

Den grunnleggende ideen er veldig enkel. Dele skjermen i to deler. Øvre halvdel av bildet viser dokumentet og i den nedre halvdelen kan du kan redigere teksten. Fra og med versjon 2.4 er det også mulig å vise tekst og bilde ved siden av hverandre, men bare i den betalte versjonen. Størrelsen på disse vinduene kan endres etter ønske.

Fra editeringsdelen kan du flytte den synlige delen av bildet på mange måter ved å bruke snarveier. Du kan også bruke tastene for å flytte til forrige eller neste bilde i samme mappe. Foruten at det er selvsagt mulig å bruke de fleste av de vanlige editeringsfunksjoner som finnes i de vanlige editeringsprogrammene (som Word).

Transcipt har videre mange alternativer og ekstra funksjoner som er designet for å gjøre det enklere for brukeren å transkribere et bilde.

Som standard husker programmet den nøyaktige plasseringen hvor du var siste gang (og flere andre innstillinger) i tekst og bilde, og går tilbake til den posisjonen når du starter programmet.

Transcript har en omfattende hjelpefil. Bruk F1-tasten eller gå til Hjelp-menyen for å se denne hjelpefilen. Det anbefales i det minste å lese de viktigste elementene i denne hjelpefilen før du begynner å bruke programmet.

 Hvordan bruke Transcript

Det beste er å lese hjelpefilen som Jacob Boerema beskriver selv over, men å komme i gang er ganske enkelt.

Du laste ned programmer her. (her kan du også lese mer om programmet og også kjøpe PRO-versjonen hvis du ønsker det.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Når du har lastet ned programmet så kan du åpne den. Da vil det være et stort grått felt hvor bilde av dokumentet skal være og et hvitt felt hvor du skriver inn teksten. Trykk så på File og så på Open imagefile. Da kan du hente bilde av brevet, kirkeboken, eller dokumentet du skal skrive av. så er det bare å begynne å skrive. Du kan juster feltene ved å la mustasten gå inntil feltet mellom bilde og teksten. Når mustasten forandrer seg fra pil til et annet bilde så trykk mustasten ned og dra til den størrelsen du ønsker på feltet.

Her holder jeg på skrive av et dokument  hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Jeg virkelige liker dette programmet, særlig det at dokumentet ligger over der jeg skal skrive. Dette er et program jeg vil fortsette og bruke.

___________________________________________________

Flere gode tips:

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

 

 

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Jeg har i mange år samlet på alt jeg har kommet over av papirer, dokumenter, attester, brev, artikler osv. som har med min slekt å gjøre. Siden slekten vet at jeg er interessert i dette, er jeg så heldig at de gir meg dokumenter også, når f.eks en eldre person dør i vår familie. Jeg er i alle fall raskt ute med å si (hvis det passer seg)  – ikke kast noen papirer, før jeg har fått sett gjennom de, eller at de kan gi det til meg. Desverre så har vi i vår familie også eksempler på at etterkommere har brent rubbel og bit av bilder og dokumenter som gjaldt vår felles forfar.

Familiedokumenter gjør en familiehisotrie mer visuell og interessant.

Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Utsnitt fra dagbøker, testamenter, militære dokumenter, nekrologer og andre dokumenter gir et mer fengslende, førstehånds redegjørelse av din familiehistorie – og du trenger ikke å skrive selv!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Her er noen av de dokumentene jeg har i fra min bestefar som jeg har brukt i et album om han som jeg har lagd til familiemedlemmer.

Alt som er skrevet av din forfar er nesten alltid verdt å ha med. Brev, dagbøker, kort, notater, almanakker osv.Du kan også finne interessante redegjørelse som nevner din forfar, som andre har skrevet som f.eks. naboer og andre familiemedlemmer. Inkluder et kort utdrag om teksten du skriver, med kildehenvisning til det original dokumentet eller ta med alt. Du får se hva som passer inn i din historie.

En slektsbok med dokumenter og historier

Illustrasjonsfoto – En slektsbok med dokumenter og historier

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

16 måter å finne informasjon om forfedre og slektningers dødsfall

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er en av de viktigste hendelser deres død. Å fastsette dato og sted for død er viktig når vi dokumentere hendelser i deres liv og for vår videre forskning.

Graver

Det finnes flere kilder du kan søke i for å finne noens død. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder, er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne dødsdato/begravelsesdato, eller får ledetråder til å nærmere bestemme når en person døde. En tipsliste.

15 måter å finne informasjon om forfedres død

  1. Falne under II verdenskrig: Se Roksarkivets egen nettside: Norske tap under andre verdenskrig informasjon og lenker til kilder over falne under II verdenskrig. Hvis du er medlem av DIS Norge, Slekt og Data, finnes en søkbar indeks til «Våre falne 1939-1945» .
  2. Krigsseilere under I og II verdenskrig: Sjømennenes Minnehall: Her kan du søke på skip og person i begge krigene. Se også Søk etter falne eller deltakere fra i 1. verdenskrig
  3. Folketellinger/manntall: Du vil ikke finne noens dødsdato eller begravelsesdato i folketellingene men du kan finne noen ledetråder. La oss si at Ola Normann og hans familie finnes i 1900-tellingen, og i 1910 tellingen er den samme familien der men Ola Normann er ikke nedtegnet sammen med dem. Hvis han hadde dødd ville hans kone sannsynligvis stå oppført med “e” for enke i «sivilstand» kolonnen. Dette betyr som oftest at Ola Normann døde en eller annen gang mellom 1900 – 1910. Da har du fått avgrenset søke ditt i kirkeboken slik at det sannsynligvis tar mye kortere tid å lete opp dødsfallet.
  4. Dødsattester: Hvis du kommer over slektningers dødsattester kan du finne informasjon som hjelpe til i din slektsforskning. Allikevel er bare dødsattester en avskrift fra kirkeboken eller dødsprotokollene.
  5. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  6. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  7. FamilySearch: Database over Norway Burials 1666-1927 7 747 213 innførsler – oppdatert 26 febr. 2013. Denne databasen kan være til stor hjelp hvis en person døde i prestegjeld enn det som først var antatt.
  8. Familiealbum: Jeg har gamle bilder både av begravelser, og av døde folk. Før i tiden var det helt vanlig å fotografere de døde familiemedlemmer som nettopp har gått bort. Bildene kan ha personer du kjenner på bildet, f.eks. en baby du vet hvem er og da kan du tidsfeste bildet i rundt den tiden denne babyen var født. Bildene kan også ha dato eller en tekst som kan gi deg informasjon som du trenger for å gå videre i din granskning.
  9. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner. Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Gravferdsetaten i Oslo har også en søkbar side du kan finne graver ( i Oslo) og datoer for død.
  10. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på dødsfall i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  11. Aviser: Dødsannonser og nekrologer finnes i avisene. Er du så heldig å finne en nekrolog får du mye informasjon om vedkommende. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser) mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv. For utvandrede slektninger se også: Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett – oppdatert med Canada
  12. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert. Resten finnes i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  13. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten. Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  14. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  15. Skifteprotokoller/dødsfallprotokoller/dødsfallmeldinger. Skifteprotokollene ligger på Digitalarkivet her: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read. På venstre side under «GÅ TIL», ligger en bruksanvisning.
  16. Database over dødsannonser i Norge:  Vår Minner En nasjonale gratis database som til en hver tid er oppdatert og inneholder de aller fleste publiserte dødsannonser i Norge (+95%) fra 2006.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres dødsfall på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

clipart_babyslingboyPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er fødselen deres en av de viktigste informasjonene vi finner. Det ligger jo i dagen at hadde ikke de blitt født, hadde ikke vi blitt født. Like viktig for oss er å finne ut dato for fødsel og hvor de ble født for å hjelper oss i videre forskning av denne personens liv og også videre slektsforskning av f.eks hans foreldre og søsken.

Det finnes flere kilder man kan søke i for å finne noens fødsel. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne fødsler, eller får hjelp til å nærmere bestemme når en person ble født. En tipsliste.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

  1. Folketellinger/manntall: Der hvor alder er opgitt kan man regne seg tilbake for å finne omtrentlig årstall når de ble født. Mantallet 1663-1666 har alder oppgitt for noen. Mantall 1701 oppgir alder. 1801-tellingen oppgir alder, 1865-tellingen oppgir alder, 1875-tellingen oppgir år født, 1900-tellingen oppgir når år født, 1910-tellingen oppgir både dato og år født. Alle disse folketellingene og mantallene finnes på Digitalarkivet. (Se under flere søkeinnganger) Mantallene ligger i det «gamle digitalarkivet» som søkbar, men det ser ut for meg som om de bare ligger skannet i det «nye digitalarkivet»
  2. Dåpsattester: Mine besteforeldre hadde dåpsattesten sin i sine «viktige» papirer. Ofte så hadde folk med seg sin dåpsattest hvis de flyttet fra en kommune til en annen. En dåpsattest innholder vanligvis slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn, fødselsdato og fødselssted, dåpsdato og dåpssted, foreldres slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn
  3. Fødselsregister: Et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.
  4. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  5. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  6. FamilySearch: Database over Norway, Baptisms, 1634-1927  – 7 637 924 innførsler – oppdatert 11 Mar 2012
  7. Familiealbum: Noen ganger står det dato på babybilder, eller t.o.m tekst
  8. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner . Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database.
  9. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på fødsler i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  10. Aviser: Dødsannonser, vielser, nekrologer og fødsler finnes i avisene. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser)  mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv.
  11. Skoleprotokoller: I Byarkivene f.Feks.Oslo Byarkiv , Bergen byarkiv  kan du finne skoleprotokoller hvor fødselsdato for alle skolebare i en famile står. Renathes slektsblogg har skrevet litt om skoleprotokoller
  12. Fødselsmeldinger til helserådet: Dissefinnes i byarkivene og er arkivert kronologisk. Slikt materiale finnes hovedsakelig bare fra dette århundre.
  13. Fødsel for barn som ble adoptert/satt bort: Byarkivene i arkivene etter Mødrehjem, småbarnshjem, Helseråd, Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialvesen og senere Vergeråd/ Barnevernsnemnd. Dette materialet brukes endel når det gjelder å oppspore barn som ble plassert i barnehjem eller fosterhjem rundt århundreskiftet. Noen ganger kan slike undersøkelser være svært arbeidskrevende. Barn kan også etterspores gjennom arkivet til Bidragsfogden.
  14. Bidragsprotokoller: Finnes på riks- og statsarkiver
  15. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert.  Resten finnes  i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt  mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  16. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten.Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  17. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  18. Skifteprotokoller. De skannede skifteprotokollene på nettet oppgis svært ofte alderen på arvingene og hvem de er gift med. Det er nyttig informasjon.
  19. Skattelister er også en god kilde. Nå ligger mange års skattelister på nett. Der vil en kunne fødselsår. F.eks i Stavanger byarkiv har de skatteprotokoller opptil 1964 hvor en finner fødselsdato. Disse er ordnet etter adresse, og må ses i arkivet. De er ikke scannet. Her ser du eksempler fra Digitalarkivet.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres fødsler på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 15 måter å finne informasjon om forfedres død

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

Ole Christian Simonsen Aspen for web

Ole Christian Aspen

Dette er historien om min fars grandonkel Ole Christian Aspen.

Ole Christian kom fra en liten husmannsplass på Vestlandet, men han vanket til slutt med øvre sjiktet i Kristiania. Her er livshistorien hans.

Ole Christian Ludvig Simonsen Aspen ble født 8. april 1871 på Klubben, Aspa, Straumsneset i Tingvoll kommune. Han var yngste sønn av husmann Simeon Simensen (f. 1835 – d.før 1920) og Christiane Andersdatter Aasbø (f. 1840 – d. 1920).

Huset Klubben på Aspa hvor Ole Christian vokste opp.

Huset Klubben på Aspa hvor Ole Christian vokste opp.

 

 

 

 

 

 

 

 

Til konfirmasjonen fikk Ole Christian det beste skussmål. ”Han var blant sitt Aars Konfirmanter en af de flinkeste og vides intet at udsætte paa hans Forhold”. (Se merknad fra presten på dåpsattesten nedenfor)

Fødsels/dåpsattest for Ole Christian

Fødsels/dåpsattest for Ole Christian

Når Ole Christian dro fra Kristiansund vet vi ikke nøyaktig men det vi vet, er at han gikk sin lærertid som tømrer i Kristiansund hos tømmermester/byggmester John Storløkken og at han fra 1890 ..har praktiseret som Bygmester for egen Regning” (Bygmester John Storløkken i Kristiansund), og at han fikk sitt Svennebrev i Drammen i 1897.

Ole Christians sitt Svennebrev.

Ole Christians sitt Svennebrev.

Ole Chr. Simensen Aspen der er født i Kristiansund Prestegjæld den 8. april 1871 og har udstaaet sin Læretid som Tømrer i Kristiansund hos Tømmermester John Storløkken, har i dag for undertegnede af Magistrat 1881 og kgl. Plakat af 18. December 1882 forevist Svendeprøve bestaaende i et Tagbind. Da den foreskrevne Prøve af ham paa tilfredstillende Maade er aflagt, saa er det vi herved overenstemmende med den af os førte Protokol erklærer ham for Svend at være i Tømmerfaget og meddeler ham nærværende Svendebrev og er vi bleven enige om at Prøven fortjener Karakteren meget godt.

             Det bemerkes at Tegningen, der var udarbeidet for Prøvens Aflæggelse var meget godt udført.

            Drammen. Den 18. Septbr. 1897

Joh.L.Eilertsen,  H.Olsen, P. Hansen

I 1900 (folketellingen)er han oppført som tømmermester boende i Akersgaten 20 (bak stortinget) i Kristiania.

Ole Christian tok også byggeteknisk skole i Kristiania, nærmere bestemt ”Kunst og Haandværkskolens Dagkurs for Bygningselever”.

Det var en stor byggeboom i Oslo i begynnelsen av 1900 tallet og Ole Christian og en muremester ved navn Winther hadde eget firma som het Aspen & Winther. De oppførte en masse hus, bla i Collettsgate som Ole Christian senere bosatte seg i. Ole Christian hadde bevilgning til å oppføre mureiendommer inntil 4. etg.

Ole Christians bevilgning til å sette opp hus.

Ole Christians bevilgning til å sette opp hus.

Christiania bygningskommission
gjør vitterligt

Da Ole Chr. Simensen Aspen har for Bygningskommissionen godtgjort at v’re i Besittelse af forn;den Insigt i Bygningsfaget og at have praktisk virke i det, saa kjendes han herved i Henhold til Lov af 27. Juli 1896, No. 16 paragraf 3 berettiget til at forestaa Opf;relse af Murbygninger af mer end 1/ en / Etages Høide eller Murbygningunder hvilke kjælder skal aflægges, og antages som Ansvarshavende for saadanne Arbeiders lovlige og fagmessige Udførelser.

            For Utførelser af de Paragraf 68 i Kristiania Bygningslov omhandlede Særegne Konstruktioner vil dog i Tilfælde blive krævet en specielt kyndig Ansvarshavende, naar saadant ansees fornødent.

            Christiania Bygningskommission, den 5. Okt. 1898

Wessel Berg, Kommissionens Formand

Dessverre ble det nedgangstider for byggebransjen og Aspen & Winter gikk konkurs.

Ole Christian var ikke en som gav opp og han jobbet etter dette som selvstendig næringsdrivende og oppførte visst fremdeles et og annet hus. I arbeidssammenheng fikk han meget godt skussmål.

Noen utdrag følger:

Herr Aspen er en særdeles grei, energisk og samvittighedsfuld Mand, saavel hva det praktiske som det theoretiske (Overretssagsfører Alf Hoff).

… Herr O. Chr. Aspen og har lært ham å kjende som en reel, retskaffen og meget ordentlig Mand. … hva jeg fra flere Kanter har hørt om  Herr Aspen (Høyesteretsadvokat Alex. Nansen).

… at han er en alvorlig, energisk og i alle Dele respektabel og hæderlig mann (Prest H. B. Klæboe i Petrus Sogn i Kristiania).

mig en førnøielse at kunne bevidne at jeg mer sjelden har truffet en mer arbeidslysten, energisk og i sitt Arbeide interesseret Mand. .. forener en betydelig prektisk Indsigt og sundt Omdømme med Arbeidskraft, behagelig Væsen og et i enhver Henseende rosværdig Privatliv. (Banksjef Borger With).

Han har i sitt Arbeide hos os lagt for Dagen Dygtighet, Omtanke og Erfaring og en levende Interesse for de Hverv, som er ham betroet. Hans Arbeidskraft maa fremhæves. (Adm. Direktør Kamstrup Hegge).

I 1912 er Ole Christian varamann i en nemnd som utgav skattematrikkelen for Oslo. Han jobbet også som eiendomskontrollør/inspeltør i A/S Kristiania Hypotek- og Realkredit-Bank.

Stillingsannonsen som sto i Aftenposten 1919

Stillingsannonsen som sto i Aftenposten 1919

Opplyst at Ole Chr Aspen er blitt direktør Aftenp. 11.03.1920

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1919 søkte Ole Christian på jobben som Materialdirektør i Kristiania kommune. Ovenfor er stillingsannonsen som sto i Aftenposten. Til høyre er annonseringen i Aftenposten 11.08.1920 om Ole Chr. som Materialdirektør.

Da sønnen Ole Christian ble født i 1925 var han fremdeles direktør for Oslo kommunale materialvesen og det var han til han døde så alt for tidlig.

Ole Christian hadde en stor omgangskrets med flere fra det øvre sjiktet i Kristiania eller Oslo som het fra og med 1924. Han var bl.a omgangsvenn med Banksjef Borger With (1872-1930) som var ordfører i Kristiania/Oslo fra 1923-1928. Ole Christian var også 9. grads frimurer i Kristiania.

Ole Christian på jakttur med venner/jaktlaget sitt.

Ole Christian på jakttur med venner/jaktlaget sitt.

Ole Christian giftet seg sent og som ungkar dro han rett som det var på Frognerseteren med sin dogcart for å imponere jentene. (Dogcart er et lett hestekjøretøy (én hest) med to seter, plassert rygg mot rygg. Kan ha plass for hunder under setene – derav navnet. )

23 desember 1917 giftet Ole Christian seg med Aslaug Olaug Strauman (f. 1893) fra Elverum i Fagerborg kirke. Forlovere var Guldsmed H. Kristiansen bosatt i Sofienberggt 8, 2 etg og Lignings assistent K, N Heggem bosatt Hallingsgt. 1 , 3 etg. (i Krisitiania). Historien er at de møttes på en togreise, men det er ikke bekreftet.

Lysningsprotokoll nr. 2 for Fagerborg kirke 1910-1918, Forloverprotokoll nr. 2, desember 1917

Slekts Lysningsprotokoll nr. 2 for Fagerborg kirke 1910-1918, Forloverprotokoll nr. 2, desember 1917

Fagerborg kirke hvor Aslaug og Ole Christian ble viet. Kilde: Norsk Folkemuseum. Fotograf: Wilse, Anders Beer, Eier: Datering: 1903

Fagerborg kirke hvor Aslaug og Ole Christian ble viet. Kilde: Norsk Folkemuseum. Fotograf: Wilse, Anders Beer, Eier: Datering: 1903

Aslaug Olea Strauman som ble Ole Christians sin kone

Aslaug Olea Strauman som ble Ole Christians sin kone

 

 

 

 

 

 

 

 

22 aug 1925 kom Ole Christians eneste barn til verden. Han ble oppkalt etter sin far og fikk navnet Ole Christian Aspen.

5. mai 1926 døde Ole Christian plutselig av ”Apoplexia Cerebri”, som er hjerneslag eller ”drypp” som vi kaller det.

Gamle Aker kirke hvor Ole Christian ble begravet.

Gamle Aker kirke hvor Ole Christian ble begravet.

Begravelsen til Materialdirektør Ole Christian Ludvig Simonsen Aspen ble holdt i Gamle Aker kirke 8. mai 1926.

Ole Christian kom fra enkle kår i Nordmøre og han dro sørover for å prøve å ”gjøre lykke” som det het. Og med alt det Ole Christian oppnådde i sitt liv, så kan man vel si at han greide det.

Ole Christian Aspens eneste sønn og eneste gjenlevende fra denne grenen kan du lese om her: De fortjener å minnes de uten etterkommere også