Tag Archive | DIS

Intervju med Kristine Rakke Østby: Slektsforsker, konsulent i DIS og transkriberer

Første gang jeg så og hørte om Kristine Rakke Østby var da hun var på frokostTV på TV2 i 2013, og fortalte om hvorfor hun drev med slektsforskning – ung som hun var.  Jeg ble imponert og nysgjerrig på denne flotte jenta og ville gjerne vite mer om henne. Kristine jobber som konsulent ved DIS-Norge, Slekt og Data sitt kontor, så jeg har truffet henne på flere samlinger og møter som DIS-Norge har. Der DIS-Norge har møter og samlinger, der finner du også Kristine. Dessverre så har jeg ikke fått snakket så mye med henne, så derfor benyttet jeg muligheten da jeg traff henne på Tillitvalgtkonferansen som DIS holdt i april i år, til å spørre henne om jeg kunne få lov til å intervjue henne til bloggen min. Nedenfor «forteller» Kristine bl.a. om hvordan hun ble hektet på slektsforskning, hva hun husker om sin oldemor, hennes største slektsforskerøyeblikk m.m. Nok en gang blir jeg inspirert å lese om andre slektsforskere. Håper du også blir det.

Kristine Rakke Østby
Kristine ble født i Oslo i 1987. Hun har jobbet som konsulent i DIS-Norge, Slekt og Data siden 2013. Ved siden av dette driver hun med transkribering av kirkebøker og folketellingen 1875. Hun startet med slektsforskning i 2012 og har aner fra bla. Brandbu, Elverum, Hobøl, Bø, Bamble, Hvaler, Stavern, Kristiania, Bygdøy, Ullensaker og Sverige.

Kristin Rakke Østby

Kristin Rakke Østby

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Kristine: Interessen og nysgjerrigheten har jeg nok alltid hatt, men jeg visste faktisk ikke før i 2012 at det var kilder tilgjengelig for offentligheten i det hele tatt, i hvert fall ikke på nett! Jeg kom helt tilfeldig over en artikkel i en nettavis som henviste til folketellingen 1910. Der gjorde jeg et søk, fant, og ble hekta umiddelbart. I tillegg skulle det vise seg å være så mange andre fantastiske kilder tilgjengelig.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste    måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg synes den beste måten er å snakke med folk som kjente den personen du forsker på, om det er mulig. Da får man et helt annet innblikk enn hva du får ved kun å søke i kirkebøker og folketellinger. For å grave dypere og få en bedre forståelse av personene, mener jeg at det er lurt å søke i så mange kilder som mulig og lage en tidslinje over hendelsene i familien.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen jeg husker er min oldemor, Lina Kristine f. Willumstad i 1907. Hun døde i 1993 da jeg var seks år gammel. Det jeg husker best ved henne, var at hun hadde veldig langt, grått hår som hun kom hjem til farmor (hennes datter) for å stelle. Jeg kan ikke huske å ha sett henne med håret ned mer enn en gang, og dette har nok gjort veldig inntrykk på meg når det gjelder henne.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg har fått tips om at det finnes programmer på nett hvor man kan lage tidslinjer. Da kan man se forfedrenes liv opp imot andre historiske hendelser. Dette har jeg ikke satt meg helt inn i enda, men jeg tror det kan være veldig nyttig for å forstå verden slik som våre forfedre gjorde.

Ellers bruker jeg bærbar Mac, iPhone og printer/skanner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Selv om slektsforskning er noe som først og fremst interesserer eldre, tror jeg det finnes flere unge som kunne bli interessert om de visste mer om hvordan slektsforskning foregår i dag. Jeg tror vi må vise den yngre generasjonen hvor morsom og tilgjengelig slektsforskning er som hobby.

Jeg kan vel kanskje fortsatt tillate meg å kalle meg en ungdom, og når jeg snakker med folk som er på min egen alder, synes de fleste at slektsforskning virker spennende.

De fleste ungdommer i dag har god kjennskap til bruk av data og vil nok raskt lære seg hvordan man kan søke etter slekt på nett.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg er så heldig at jeg har mange å velge mellom. I fjor sommer var jeg på et slektsstevne med etterkommere av morfars (Knut Dag Torgersen) foreldre og kom over et bilde av morfars mormor – min tippoldemor Anna Marie Holm. Hun døde da min oldemor Lilly Amalie (morfars mor) bare var 2 år gammel, og Anna Marie selv bare var 23 år gammel. I og med at hun døde så ung, trodde jeg ikke at jeg kom til å finne noe bilde av henne. Jeg hadde lenge hatt som mål å ha bilder av alle mine tippoldeforeldre og nå hadde jeg endelig det!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Da tror jeg at jeg ville tatt et besøk hjem til mine 3x tippoldeforeldre Johan Jensen Schiørbeck og Anna Jørgensdatter Brunbech ved folketellingen 1801. De bodde i Vestre Quarteer 302 i Kristiania i folketellingen 1801. Det ville vært veldig interessant å se hvordan de bodde og ikke minst fått litt mer informasjon om hvor de kom fra.

Hva er ditt beste tips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Ta deg tid til å legge inn all informasjon i et slektsprogram, det sparer deg i lengden mye tid og plass. Husk alltid å legge inn kildehenvisning på informasjonen! Denne feilen gjør nok de fleste innimellom i ivrige stunder, men det er en klassisk nybegynnerfeil å undervurdere viktigheten av dette. Det finnes flere slektsprogrammer som er gratis og nyttige for nybegynnere.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Hent fram bilder og del den informasjonen du selv har funnet.

For å starte med slektsforskning?
Begynn på et slektstre og før evt. rett inn i et slektsprogram. Før inn det du vet, og spør eldre familiemedlemmer om de vet noe mer. Ofte kommer man tilbake til oldeforeldre som ble født før 1910. Gå inn på digitalarkivet og søk i folketellingen for 1910. Der vil du finne fødselsdato- og sted. Deretter kan du se om du finner dåpen i kirkeboka, der vil foreldrenes navn stå.

Jeg vil selvfølgelig også trekke fram DIS-Norge, Slekt og Data (www.disnorge.no) sine nettsider. Registrer deg og bruk Slektsforum for å få hjelp av andre medlemmer til å søke etter slekt. DIS-Norge har også en stor database over graver, faktisk over 2.5 millioner gravminner. Dette er veldig nyttig for slektsforskere!

_________________________________________

Mer om intervjuer:

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum

Hvordan finne dødsannonser

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Noen ganger synes jeg det er vanskeligere å finne informasjon om en persons hendelser som har skjedd de siste 80 år, enn det er å finne informasjon om det som har skjedd for 100 år og lengere bakover. Grunnet til dette er de forskjellige sperrefrister vi har på personlig opplysninger – som både er viktig og riktig. Allikevel så jakter jeg på de grunnleggende data om slekten, slik som fødsel, vielse og død. Ofte vet eldre slektninger fødsels- og vielsesdat, men sjelden når de døde.

Siden det er en sperrefrist på 80 år på helseopplysninger så er død og begravelser i kirkebøker underlagt den samme sperrefristen da dødsårsak er oppgitt i kirkeboken. Det finnes flere måte å finne ut om når en person døde. Det kan du lese om her: 15 måter å finne informasjon om forfedres død

Det jeg skal skrive litt om denne gangen er hvordan finne dødsannonser.

Dødsannonser

Veldig mange aviser som er digitale, dvs. at de ligger på internett har dødsannonser en ca 12-18 måneder liggende søkbare for alle. Istedenfor å lage en liste over aviser som er digitale og søkbare på dødsannonser (det blir heldigvis flere og flere av disse avisene) er det ganske enkelt å finne de selv ved å Google avisene.

Fra søkemonitoren Google

Fra søkemonitoren Google

Ved kun å søke dødsannonser så kommer en del aviser opp, men hvis du ønsker å finne dødsannonsene til en bestemt avis så må du ha med navnet på avisen i søkefeltet.

Dødsannonser TK 1

Søke i Google med navnet på avisen

Tidens Krav er avisen fra Kristiansund hvor jeg vokste opp. Når jeg så klikket på den øverste lenken får jeg opp en søkebilde.

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Slik er det for veldig mange av de nettbaserte avisene. Ofte kan man få søke i eldre dødsannonser ved å abonnere på avisen. De største avisene har denne muligheten. Et annet eksempel er Aftenposten.

Aftenposten – Oslo området

Hver dag legges det ut ca. 15-20 dødsannonser og du kan søke på navn, publiseringsdato og sted. Det ser ut til at Aftenposten lar annonsene ligge i ca 18 måneder før de tas vekk.

Link til dødsannonser fra 2013 frem til i dag.

Trenger du en dødsannonse som er eldre enn dette kan du enten abonnere på Aftenpostens arkiv eller oppsøke ditt nærmeste bibliotek. Alle landets bibliotek skal nemlig ha tilgang til hele det rikholdige arkivet til Aftenposten fullt søkbart helt tilbake til 1860, takket være Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt.

Nasjonalbiblioteket

Jeg har skrevet mer om søk i aviser på Nasjonalbiblioteket før: Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Avisene der som er søkbare på nett er ikke «frislippt» før rettighetshaver har vært død i 70 år, så da kan man i realiteten bare søke i aviser som er før 1918-20.

Allikevel så skal alle landets biblioteker ha tilgang til mange av avisene. Hvis ikke ditt bibliotek har det, så kan du spørre dem om å skaffe det. (Norske bibliotek kan knytte seg til denne tjenesten ved å kontakte  avistjeneste@nb.no).

I disse avisene kan man søke på navn for å finne dødsannonser. (Hvordan søke med navn – se min link over om å søke i gamle aviser)

Oversikt over søkbare aviser på bibliotekene:  Søkbare avisene som skal finnes på bibliotekene.

DIS- Slekt og Data

På DIS sine sider finner du også et par databaser med søkbare dødsannonsen.

Glåmdalen: Dødsannonsene fra avisen Glåmdalen. Her må du være medlem av DIS-for å søke.

Sarpsborgområdet: Samlingen fra Skjeberg Historielag. Den ligger åpne for alle.

Begravelsesbyrå

Jeg fikk en kommentar på dette blogginnlegget (se under) hvor jeg fikk tipset om at noen begravelsesbyrå har dødsannonser på nettsiden sin. Et eksempel er et begravelsesbyrå i Tønsberg. Her kan du trykke på Annonse og så vil du få se selve dødsannonsen. Dødsannonsene ser ut til å ligge ute i ett år. Så sjekk ut om det er noen av dine lokale begravelsesbyråer som har lignende.

Gravbilde

Nesten alle de store avisene har søkbare dødsannonser, ikke bare for de siste årene, men søkbare flere år tilbake (må nok abonnere). Flere aviser digitaliserer annonsene sine. Det er bare å følge med. Flere aviser blir tilgjengelig på bibliotekene og flere databaser blir opprettet med søkbare dødsannonser. Hvis du kjenner til noe jeg ikke har tatt med her når det gjelder dødsannonser så bare si ifra så legger jeg det til.

________________________________________________________________

Flere gode tips:

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

Statsarkivet i Tromsø – skanning av gamle pass

Mens jeg holdt på å sjekke diverse slektsrelaterte nyheter i Norge kom jeg over en artikkel i fra 2013 som het: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen  – Statsarkivet i Tromsø arbeider med å opprette en søkbar database for gamle reisepass. Klart at denne artikkelen måtte sjekkes nærmere. Du kan finne link til hele artikkelen under Kilder – nederst.

Et gammelt reisepass

Et gammelt reisepass

Statsarkivet i Tromsø opplyste at de hadde innledet et samarbeid med DIS for å opprette en søkbar database av disse gamle passene. I perioden mellom 1800-1860 var det påbudt å reise med pass hvis man ville reise mellom kommunene. Artikkelen sier videre:  Hvis du ikke hadde reisepass, kunne du for eksempel ikke reise med båt, ta inn på et hotell eller bevertes på et spisested, forteller Lindback, arkivar ved Statsarkivet i Tromsø (SAT).

Siden disse reisepassene i noen tilfeller kan gi opplysninger om hår- og øyenfarge samt spesielle kjennetegn og alder, er disse dokumentene en «skattekiste» for oss slektsgranskere. Jeg ønsket derfor å vite mer om disse passene og om det er andre arkiver enn Statsarkivet i Tromsø som har skannet disse slik at de er søkbare.

Digitalarkivet om gamle pass

Da jeg begynte å søke mer om dette emnet kom jeg over en artikkel på digitalarkivet. Det skriver de bl.a.: Passenes utforming og innhold er svært varierende. Men, noen poster finner vi alltid, for eksempel navnet på stedet hvor det ble utstedt og når, samt navnet på den som utstedte det. Navn og stilling på den som reiste finner vi også, samt den reisendes destinasjon. Noen ganger får vi også vite hvor den reisende ble født. På baksidene av passene finnes ofte informasjon om når passene ble fremviste på reisen. På denne måten kan man følge personens reiserute. Du kan finne link til hele artikkelen under kilder – nederst.

Hjelp i slektsgransking din hvis din forfar(mor) reiste til et annet sted i Norge
Siden disse passene ble brukt i en tid hvor vi ikke hadde folketellinger – mellom 1801- 1865, kan det derfor være til hjelp i slektsgranskingen din hvis dine forfedre reiste ut av et fylke og dro til et annet sted i Norge.

Gamle reisepass 3

Første siden i Bergens passprotokoll 1816-1822 Kilde: Digitalarkivet

Under har jeg samlet de en oversikt over de reisepassene og passprotokollene som ligger søkbare på digitalarkivet per nå. Som dere ser er ikke reisepassene fra Statsarkivet i Tromsø med ennå. Legg gjerne igjen en kommentar om du finner noe av din slekt.

Søk i gamle reisepass og passprotokoller

Skannet gamle passprotokoller
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822 

Søkbare gamle passprotokoller
Pass for emigrasjon til Amerika, utstedt i Bergen 1842-1860
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822
Passprotokoll for Gudbrandsdalen fogderi 1833-1860
Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887
Passprotokoll for Østerdalen fogderi 1844-1859 og Søndre Østerdalen fogderi 1859-1900
Passprotokoll for Hadeland og Land fogderi 1857-1861 
Passprotokoll for Lillehammer politimesterembete 1843-1871
Passprotokoll for Hedemarken fogderi 1834-1874
Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Passprotokoll for Hallingsdal fogderi 1856-1865
Passprotokoll for Tønsberg 1829-1833
Passprotokoll for Ålesund 1850-1890
Passjournal 1852-1906 for Porsgrunn
Passjournal for Porsgrunn, framviste pass 1852-1859
Passjournal for Porsgrunn, utstedte pass 1852-1906

Kilder:
Johansen, Gine 2013: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen,  iTromsø.no
Digitalarkivet.no: Passtvang i Norge

_____________________________________________________________

Les om andre søkbare slektsdatabaser her

 

Godt nytt slektsår og takk for det gamle – fra Finland til Kristiansand, fra Shanghai til Eidsvoll + terningkast 6

Sitter her igjen 1. nyttårsdag og tenker litt over mitt slektsbloggerliv og hva som har skjedd i mitt slektsforskerliv i 2014. Siden å vende Fedrenes hjerter til Barna er mitt tema og livsstil tiltrekkes jeg mot alt som minner meg om det. Gjennom året har det vært gode møter med min egen familie og venner, «Sporløs» og Alt for Norge på TV og nå i 2015 får vi se «en ny sesong av «Hvem tror du at du er» og Anno.

Mitt slektsforskerår 2014

Nedenfor har jeg tatt ut noen smakebiter i fra mitt slektsforskerår i 2014. Det er som nevnt kun noen smakebiter da mye av min fritid går med til slektsforkerrelaterte ting. Jeg hr opplevd mye mer og hatt møter med mennesker som er veldig givende. Jeg jobber også fulltid ved siden av.

Gjennombrudd i min 8.de generasjon
Jeg har faktisk greid å finne en linje som hadde stoppet helt opp i flere år ved å gjennomføre utfordringen Hva er min forfedre – poengsum? Da fant jeget hull i 8. generasjon som det var lenge siden jeg hadde forsket på. for meg var dette stort siden det er lenge siden jeg har funnet noe bakover i min linje. Husk at Tiden er en venn i slektsforskning; nye kilder blir tilgjengelig på nettet. Jeg brukte da FamilySearch siden dette var en av mine forfedre som kom flyttende fra et annet fylke. Jeg visste bare ikke hvilken kommune. Se blogginnlegget: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt.

Min forfedrepoengsum

Nestleder i DIS – Østfold
I mars 2014 ble jeg valgt som nestleder i DIS-Østfold. Det er spennende å få være med å  organisere, bestemme og gjennomføre mange gode tiltak for å fremme slektsforskning i lokalmiljøet. Her vil man få masse verdifulle tips, ideer, hjelp, kunnskap og ikke minst være sammen med andre likesinnede. Kanskje du har noe å bidra med også?

I forbindelse med dette vervet var jeg også på de svenske slektsforskerdagene i Karlstad. Dette var en stor nasjonal begivenhet med mange tusen besøkende. Det er inspirerende å møte så mange likesinnede og ikke minst å få ny kunnskap og lærdom samt treffe mange hyggelige slektsinteresserte menneske

Lørdag morgen. Odd Marthinsen - leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Svenske slektsforskerdagene. Odd Marthinsen – leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Den 26-27. april 2014, var det landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data på Letohallen ved Eidsvoll, hvor vi bl.a fikk omvisning på Eidsvollbygningen. Jeg har også vært på Web-samling for DIS. Mye spennende å være med på å ta et tak i når man er aktivt med i DIS.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Jeg har også fått lov til å holde forskjellige foredrag , nybegynner–  og videregående kursmoduler gjennom DIS-Østfold.

Spesielt vil jeg takke de jeg har fått arbeide samme med i styret; styreformann Odd Martinsen, Jan Moen, Kari Markrud Schiøtz, Laila Synnøve Storli, Jorunn Thoresen, Liv Berger, Henning Pytterud.

Dagbok-prosjektet
Kanskje det mest tidskrevende, spennende og givende prosjektet jeg har holdt på med i år. For ca 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatten? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Til nå har det blitt 8 blogginnlegg om hva Adolf skrev i sine dagboknotatet, et samarbeid med flere lesere og ikke minst så er en etterkommer funnet. Denne etterkommeren har det også vært fint å samarbeide med. Bl.a. hadde han flere malerier av de som det var skrevet om i dagboknotatene. Bilder av disse maleriene har jeg vært så heldig å få bruke i mine blogginnlegg. Avslutningen av dette prosjektet vil bli gjort i 2015.

Slektsforskeroppdrag i Finland
Et oppdrag for en familie  – fødselsdagspresang. Østfold har en spennende historie med 200 familie som dro til Kotka i Finland for å jobbet på «Den norske saga«.   Eksempelvis het tidligere president Martti Ahtisaaris farfar Olaus Adolf Jakobsen og var en av de norske som flyttet i 1872. Etternavnet Adolfsen ble forfinsket til Ahtisaari på 1920-tallet.

I mitt oppdrag viste det seg at bestefaren hadde kommet til Østfold fra Finland i 1918 med sin familie, men at han var norsk med finsk kone. Det var veldig vanskelig å finne linken til denne familien, men etter hjelp i fra Riksarkivet i Finland, ble jeg henvist til en Masteroppgave om nordmenn som dro til Finland. Hele masteroppgaven var på finsk, men det var et vedlegg med navn på alle de familiene som dro over fra Norge i denne masteroppgaven. Der fant jeg den personen jeg lette etter, som løsnet hele slektsforskningen og da fant jeg den Norske grenen som dro til Finland. Denne slekten viste seg å være fa en skikkelig håndverkerfamilie i flere generasjoner.

Hallå sag  i Kotka

Hallå sag i Kotka

Et utrolig lærerikt oppdrag. Jeg vet nå mer om hvordan å drive med slektsforskning i Finland – se mitt blogginnlegg 14 tips til hvordan finne slekt i Finland, og at Google translate er en god venn når man forsker i et land man ikke forstår språket. Jeg avsluttet dette oppdraget med å lage en liten slektsbok, og med å holde en presentasjon av slekten og slektsforskningen med bilder, på selve fødselsdagen.

Slektsforskerturer sommer 2014:
Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Intervjuer av andre slektsgranskere
Gjennom året har jeg vært så heldig å få intervjue flere andre slektsforskere jeg har møtt på min vei.  Dette er spørsmålene jeg har stilt de:

Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?

Hva er ditt beste tips for:
Være organisert og ta vare på opplysninger?
Få familiemedlemmer til å dele historier?
For å starte med slektsforskning?

Her kan du lese om hva de har svart på min spørsmål og alt hva vi kan lære av deres innsikt i slektsforskning: Intervju med slektsforskere

Onkel Klemets tre koner – fra USA, Portugal og Russland
En av de tingene jeg vil huske mest i fra mitt slektsforkerår var det jeg tilfeldigvis oppdaget under et videregående kurs i slektsforksning på DIS-Østfold. Da fant jeg ut at Ancestry.com hadde det lagt ut kilder fra konsultatet i Shanghai fra 1920-årene. Der fant jeg to av min sagaomsuste onkel Klemet sine giftemål. Det kan du lese mer om her: Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere

Klemet og Olga fra Russland - en fyrstinne??

Klemet og Olga fra Russland – en fyrstinne??

Terningkast 6 for slektsbloggen min
Terningkast 6 blogg
En av de mer gledelige tingene dette slektsåret var å få terningkast 6 for denne bloggen min i DIS-Norge magasinet Slekt og Data. Du kan lese mer om det i siste nummer av Slekt og Data (du må være logget på som medlem i DIS-Norge for å lese denne linken). Jeg skriver denne bloggen fordi jeg virkelig interesserere meg for slektsgranskning og ønsker å dele dette med andre, derfor var det det ekstra hyggelig å få en slik tilbakemelding.

Takk og GODT NYTT ÅR
Så takk for dette året, for familien, for slekten, for dere lesere og alle jeg er blitt kjent med. dette beriker mitt liv.

 

15 Julegavetips til en slektsgransker

Julegaver

Trenger du tips til julegaver?

Hvis du lurer på hva du skal gi i julegave til en som er bare interessert i slekt, til en som er mye interessert i slekt, litt interessert eller som du ønsker skal interessere seg mer om dette emnet, så har jeg lagd en liste nedenfor. Listen består av litt dyre ting, billige ting, opplevelsesgaver og noen selvlagde gaver. Har du noen tips til hva mer man kan gi til en som er glad i slektsforskninge, så legg gjerne igjen en kommentar.

1. PC – skjerm nr. 2

Da kan man med det utvidede skrivebordet ha kilder som kirkebøker eller skannede bygdebøker på den ene skjermen, mens man har slektsprogrammet sitt på den andre skjermen – for å f.eks legge inn slektsdata.

2. Medlemskap i DIS-Norge, Slekt og data

DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Organisasjonens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

3. Håndskanner

Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

4. DNA-test for slektsgranskere

Selv mennesker som ikke interesserer seg for slektsforskning eller har liten tid, vil synes at svaret på en DNA test for slektsgranskere vil være interessant. Ledetråder i ditt DNA kan bidra til å bestemme dine dype forfedrenes opprinnelse, eller kanskje finne en link til andre som har også blitt testet. S gjenre mer på Norway DNA

Y-DNA familietre

Y-DNA familietre

5. Abonnement på online søkedatabase(r)

Jeg kjenner ingen slektsgransker som ikke hadde vært glad for å få et abonnement på en database som Ancestry.com eller Arkiv digitalt, hvis de har slekt i USA, England eller Sverige. Eller GenelogyBank hvor du kan finne nekrologer og aviser i fra alle statene i USA. Les mer om det her.

6. Arkiveringsmateriale

Nesten alle har gamle bilder eller minner liggende i skuffer eller stappet i bakerst i skapet. Verktøyene de trenger til arkivering, lagre og bevare disse dyrebare tingene, gjør dette til en meget gjennomtenkt gave. Velg arkivtrygg og syrefri lagringsmaterialer, som for eksempel foto og oppbevaringsbokser og utklippsbøker med mer. Her hører også en merkemaskin til for å skrive merkelapper på bokser o.l

7. Fotoskanner som også skanner dias (lysbilder)

På 60 og 70-tallet hjemme hos oss var det veldig populært med dias som far puttet i en lysbildefremviser. Da kunne vi se på et stort lerret hvor Kapteinen (min far) hadde vært. Her var det også flere bilder av meg som baby og barn og mine søsken og foreldre. Alle disse har jeg nå fått skannet.

8. Samle bilder fra søskens oppvekst – lag CD for hver av dem

Kanskje er det du som er samleren av alle bildene som finnes i din storfamilie. Jeg er i alle fall den i min familie som har samlet alt fra mor, far, tanter og besteforeldre. Et år lagde jeg foldere (på PC) for hver av mine søsken (4 stk) og sorterte alle bilder som søsknene mine var på, i hver sin folder. Var det flere av søsknene mine som var på et bilde, kopierte jeg bildet til alle de folderne som var aktuelle. Her var det også bilder de ikke hadde sett på mange år fordi jeg nettopp hadde skannet en del dias (lysbilder). Så brant jeg en CD til hver av mine søsken med bilder. Alle fikk ikke alle bildene men de som var i sin folder og som hjalt dem.

9. Lag en familiekokebok med bilder

Del din families favorittoppskrifter mens du skriver om menneskene som lagde dem. Et morsomt prosjekt som hjelper til med å bringe videre familietradisjonene rundt matlaging og det å spise sammen. Du kan f.eks lage den på nettet hos flere fotonettsider. Du laster bare opp bildene og skriver det du vil ha. Layout og farger velger du også selv. Jeg har brukt Eurofoto, men det finnes andre som gjør dette også. Les mer her.

10. Slektsforskertur

Kjøp billetter eller lag et kort og beskriv reisen, hvis dere skal kjøre bil. Da mannen min og jeg var kjærester i 2004, hadde han ordnet en hemmelig overraskelsestur til meg og vi endte opp på gården Apelseth hvor jeg har navnet mitt i fra, samt mange flere steder i Sogn og Fjordane hvor min slekt kom i fra. Fantastisk gave som han skåret mange gode kjærestepoeng på. I sommer dro vi også på en mimretur. De kan dere lese om her, her . Vi dro også en tur til min manns barndomsrike som du kan lese om her.

11. Scrapbook eller album

Hvis du er så heldig at du hare en stor samling fotografier om minneting, kan scrapbook eller et fotoalbum være en fin måte å fortelle din families historie, Inkluder dine fotografier i kronoligisk orden og inkluder historier, beskrivelser og familietrær for å utfylle bildene. Les mer her. Eller du kan kjøpe scrapbook ting så personen kan lage det selv.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere. Jeg valgte en ringperm med blanke lommer fordi når jeg finner nye ting lager jeg 7 eksemplarer og sender det til min familie. CD med alle bilder legger jeg ved.

12. Et slektsprogram eller brukerhjelp

Fin gave å gi hvis en person gir seg ende over hvor mange feil det er på nettbaserte slektstrær. Har de et program på sin personlige PC så kan dette være julegavetingen. Hvis ikke slekten er lagt inn i et slektsprogram, men bare er på aneark eller i bokser, så er det på tide å få lagt inn noe. Kanskje personen trenger litt hjelp med å installere det og hvordan bruke slektsprogrammet. Jeg anbefaler Legacy eller RootsMagic. Men dette er smak og behag. Eller man kan lage  et gavekort på hjelp til oppdatering eller brukerhjelp på slektsprogram.

13. Ram inn slektsbilder eller arveting

Ram inn 5 generasjoner eller en duk en slektning har laget og gi det bort til en annen slektning. Se også bildet under. Denne julegaven ble populær til mine unge nieser også.

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

14. Bøker om slekt

Folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen
Bind 5 er nettopp utgitt. Første bok i Finnskog-serien kom i 2009. Den er lagt til området mellom Hedmark i Norge og Värmland i Sverige på midten av attenhundretallet, og handlet om de såkalte skogfinnene. De til nå fem romanene følger deres barn, barnebarn og nå barnebarns barn. Samt folk på gårdene rundt, fattig som rik. En kultur som etter hvert trues av skogeiere som kjøper opp granskogen for en slikk og ingen ting. Og lutfattige bønder som enten reiser til Christiania for å få arbeid, eller til Amerika.

Romani-folket av Britt Karin Larsen
Romantrilogien handler om taterne eller romanifolket i Norge fra slutten på 1800-tallet til siste halvdel av 1900-tallet. I trilogien møter vi mange menneskeskjebner, mange av romanifolket og mange av de fastboende. Bakerst i boken er det en oversikt over de forskjellige taterfølgene og deres medlemmer og hvordan de er beslektet, slik at leseren enkelt kan få hjelp til å huske hvem som er hvem av de forskjellige personene, om det skulle bli nødvendig. Triologi som fikk Ossietzky-prisen i 2000.  Bok 1: De som ser etter tegn, bok 2:De usynliges by og bok 3 Sangen om løpende hester

Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem
Hoem fortsetter å granske sin egen slekt. For ni år siden fortalte han om foreldrene i «Mor og fars historie». Denne gangen skriver han frem oldefaren Nesje og hans historie fra slutten av 1800-tallet utenfor Molde, da drømmen om USA vokste hos mange nordmenn.

Ringrosen. Jakten på en sannhet av Lena Roer
Vi møter den unge jenta Randi som vokser opp i Kragerø på begynnelsen av 1900-tallet som datter av en vellykket skipskaptein. Lena Roer skriver med denne boken en intens fiksjonalisert framstilling av en virkelig historie, sin egen bestemors, som på mer en én måte må sies å ha vært svært spesiell og full av dramatikk. Samtidig er det mye gjenkjennelse og livsvisdom i Ringrosen. Jakten på en sannhet. Randis opplevelser av seg selv og verden omkring henne er, midt oppi all dramatikk og søken etter en egen sannhet, svært allmennmenneskelig.  (Les mer om boken og litt om hvordan Roer samlet kilder og lagde boken her: Vi får høre litt om hvilke kilder hun har benyttet. I tillegg snakker hun litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys.)

Historiebøker eller bygdebøker
En bok om historien om hva som skjedde på et gitt sted til en gitt tid som slektsforskeren i din familie kommer er interessert i eller gransker i. Eller en liten bok om hvordan det var å vokse opp i et spesielt 10-år på 1900- tallet. (Coop har slike bøker). Er det en spesiell bygdebok som personen låner igjen og igjen på biblioteket så kan det være en ide å kjøpe den hvis den finnes. Jeg bruker å ringe lokale bokhandlere eller på kommunen på det stedet dette gjelder.

15. Bøker om slektsforskning

Nedenfor er bare noen få eksempler på bøker om slektsforskning. Let på nettet etter flere.

Våre røtter : slektsgransking som hobby av Nils Johan Stoa; Lars-Jørgen Sandberg
Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930 av Liv Marit Haakenstad
Ordbok for slektsforskere av Terje A. Tetmo

Se mer om slektsrelaterte bøker her.     

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Flere lister til hjelp i slektsgranskning/familiehistorie finner du her.

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 46

Sist fredag la jeg ut forrige ukes slektsrelaterte nyheter. Denne uken fortsetter jeg fra forrige fredag. Nyhetene/innleggene under er i alle fall slike ting som interesserer meg å lese om som slektsgransker, selv om flere av de har historisk innhold, ønsker jeg som slektsforsker å vite mer om forskjellige tidsaldere.

Dette funnet kan gjøre Stavanger eldre

Stavanger byNRK Rogaland 07.11.2014
Arkeologiske funn i Kirkegata kan bety at Stavanger ble by allerede i vikingtiden – 150–200 år før domkirken ble bygget.

Edvard Hoem: Det er hjerteskjærende, alle som har barn forstår det

 Slåttekar i himmelenAftenposten 08.11.2014
Norge var et land av bønder og husmenn og nesten alle hadde noen i familien som dro til Amerika. Slik var det i andre europeiske land også, det var en svær folkevandring. Evard Hoem skriver om sin egen oldefar, småbrukeren Knut Hansen Nesje (f 1838) i sin nye roman Slåttekar i himmelen.
Boken kan du kjøpe her:  Adlibris

Skjebnetid for Staalbygda

StaalbygdaAftenbladet.no 08.11.2014
Presten var redd det skulle ales opp en drikkfeldig slekt. Følgene var «voksende råskap». I 1919 varslet soknepresten om at det ynglet med uekte barn på Jørpeland. En gruppe som kalte seg «Flere Venner af Sædelighet» kontaktet presten, og krevde at …

Her kan du lete etter din egen slekt

Glåmdalen 09.11.2014
Eidskog slektshistorielag fyller 10 år. Åtte personer gikk sammen om å stifte slektshistorielaget i 2004. Ved siste telling var de 156 medlemmer.
Eidskog historielag har egnene databaser over navn. Se her.

Her er 1800-tallets svar på Facebook

1800t fBAftenbladet.no 09.11.2014
Helt fra fotografiets opprinnelse har folk tatt bilder av seg selv som de har delt med andre. Men vær litt mer kritiske til bildene dere tar, oppfordrer førstearkivar ved Statsarkivet de unge.

Elisabeths brevbombe kaster nytt lys over Amerikas historie

AmerikabrevDagbladet 10.11.2014 (lagt ut, men første gang publisert 04.11.2014)
Funnet etter å ha ligget bortgjemt i 160 år. «Hvad mon de vilde sige hjemme dersom de vidste hvorledes vi havde det; de vilde finde det skrækkeligt» Elisabeth Koren, første juledag 1853. (Denne får du kun lest hvis du abbonerer på Dagbladet +)

Viser frem Fredrikstad-hus gjennom 450 år

Arkitekt i FredrikstadAftenposten 10.11.2014
Gamlebyen i Fredrikstad er et sjeldent stykke byformingskunst som fortsatt synes gjennom brosteinsbelagte gater, gamle murhus og trehus. Men Fredrikstad-arkitekturen blir lett undervurdert, sier den bokaktuelle landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad.

Generalsekretær Mette Gunnari avtakkes på ledersamlingen 2014

DIS-Norge, Slekt og Data 11.11.2014
På DIS-Norges ledersamling i helgen ble Mette Gunnari takket av som generalsekretær etter nesten syv travle og begivenhetsrike år. Mette er DIS-Norges første generalsekretær, og har bidratt til å utvikle organisasjonen fram til det den er i dag, med entusiasme og engasjement.

Fredsbarnet fra Tonstad

Arkivverket 11.11.2014
Aud Hynnekleiv ble født 11. november 1918, samme dag som første verdenskrig var over. Siden har hun alltid blitt kalt for et fredens barn av sin mor. I dag feiret hun bursdagen sin på Riksarkivet.

Norge og første verdenskrig

I en sofa på arkivet WW1Dokumentene fortellerI en sofa på arkivet 11.11.2014.
Se hele opptaket fra samtalen med Guri Hjeltnes, Øystein Sørensen og Ola Teige. 

Riksarkivar Inga Bolstad på ledersamlingen til DIS-Norge

DIS-Norge, Slekt og Data 12.11.2014

Vår alles nye Riksarkivar, Inga Bolstad, prioriterte et besøk på DIS-Norges ledersamling denne første lørdagen i november. Etter bare en drøy måned i stolen i sin nye jobb hadde hun allerede gode kunnskaper om DIS-Norge, Slekt og Data….

20 % mindre støtte til kurs

DIS-Norge, Slekt og Data 13.11.2014
Med forslag til nytt statsbudsjett ligger det an til at DIS-Norge og distriktslagene får et kraftig kutt i statsstøtte til kursvirksomhet.

Dyrtid og rasjonering – hverdagsliv under første verdenskrig

Kaffekort Dokumentene forteller 14.11.2014 (Trykk på pilen til høyre så ser dere flere bilder)
Under forberedelsene til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo sin omvisning i forbindelse første verdenskrig, fant vi et fullstendig sett med rasjoneringskort fra krigstiden. Her var også avisutklipp som illustrerer hverdagslivet under krigen.

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 45

Gjennom uken som har vært er det nyheter, (blogg)innlegg og andre slektsrelaterte (innunder her går også historiske begivenheter som kan ha påvirket hvordan våre forfedre levde) emner som er blitt publisert. Nedenfor har jeg samlet noen av disse. Er det flere som burde ha vært med så si gjerne i fra.

Finnmark 1944 – Familiebildet

FamiliebildetNRK 01.11.2014 (tilgjengelig til 01.12.2014). Alt bestemora tenkte på under evakueringa i 1944, var at familien ikkje måtte komme frå kvarandre. Ho prøvde på best mogleg måte å redde familien sin. I dag er dei splitta. Bestemoras største ønske er at barna skal føle samhald igjen.

Befolkningens skavanker i 1827

BT 01112014 folketelling m sykdomBergens Tidende 01.11.2014
I arkivet etter Haus sokneprestembete finnes derimot et lite, håndskrevet hefte. Det som gjør denne folketellingen helt unik, er at det er tatt med opplysninger om hvilke sykdommer eller skavanker befolkningen led av.

Skoleprotokoller fra Larvik

DIS-Vestfold 04.11.2014
Fra digitaliseringsgruppen i Sandefjord er det tre nye bøker publisert.
Dette er skoleprotokoller for middelskolen og høiere kommunale almenskole i Larvik.

Ville forby etternavn som sluttet på -sen

Aftenposten 04.11.2014
Olsen og Hansen, Nilsen og Larsen. Like etternavn skapte så mye forvirring og bryderi at Justisdepartementet vurderte å forby alle sammen.

Legene var maktesløse mot spedalskhet

Den siste norske spedalske dør i 2002

SpedalskeAftenposten 04.11.2014
Jøje meg, tenkte jeg, er det mulig? Har dette skjedd i Norge? Spedalskhet var jo noe som forekom i Det gamle testamente, noe eksotisk, men egentlig var historien veldig nær i tid og rom, sier Bjørn Godøy, forfatter av boken Ti tusen skygger, en historie om Norge og de spedalske.

Utilgjengelige nettjenester pga vedlikeholdsarbeid i riksarkivbygningen lørdag 22.11.14

Arkivverket 04.11.2014
Det vil si at vi ikke kan søke i bl.a kirkebøker denne dagen.

Til vor kjære Søster Kristine

Søster KristineDokumentene forteller 04.11.2014
Nyleg mottok Riksarkivet eit fotoalbum, ein tidstæra levning frå eit mindre kjent kapittel i historia om Noreg under første verdskrig

Gratis medlemsskap ut året 2014!

DIS-Norge, Slekt og Data 05.11.2014

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

Slekt og Slikt! Laila Christiansens blogg 06.11.2014
Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

­­­De ukjente krigerne 

Normenn i første verdenskrigDokumentene forteller 07.11.2014
Nordmenn i første verdenskrig

Intervju med Sigbjørn Elvebakken: Slektsforsker, styremedlem i DIS-Oslo/Akershus, kursholder og skribent

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg traff Sigbjørn for første gang i august i år da vi var på de Svenska Släktforskardagarna. Noen hadde tipset meg om at jeg kunne få et par ideer av Sigbjørn når det gjalt foredrag på vårt eget lokallag – DIS-Østfold. Vi ble sittende en god stund å prate om masse annet som gjaldt slektsforskning og jeg forsto raskt at dette ville være en interessant person å intervjue. Jeg lærer alltid noe nytt eller blir mer inspirert av å intervjue andre slektsforskere. Dette intervjuet er ingen unntak. Kos dere!

Sigbjørn Elvebakken
Sigbjørn Elvebakken er 51 år gammel og har røtter først og fremst til Målselv og Nordreisa i Troms, Øksnes i Nordland og Levanger i Nord-Trøndelag. Han er i dag sekretær i styret i DIS-Oslo/Akershus, men har også vært varamedlem i styret i DIS-Norge, Slekt og Data i to år. Medlemskapet i DIS-Norge, Slekt og Data har han hatt siden 1996. Sigbjørn holder kurs i slektsforsking både for nybegynnere og mere avanserte sammen med Carl Birger van der Hagen. Han har skrevet en artikkel om en jernbanerallerfamilie til Slekt og Data og flere andre innlegg og reportasjer de siste årene. Hver høst deltar han med entusiasme i Svenska Släktforskardagarna på DIS-Norge, Slekt og Datas stand.

Sigbjørn Elvebakken

Sigbjørn Elvebakken

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Sigbjørn: Historie har alltid vært en av mine store interesser. Min morfar i Målselv, Ivar Alapnes, hadde samlet mye materiale om sin familiehistorie tilbake til Melhus i Sør-Trøndelag og om den første bosettinga i Målselv, noe som jeg fikk overta når han gikk bort. Når jeg avtjente førstegangstjenesten på missiltorpedobåt i Nord-Norge i 1982-1983, hadde vi ofte landligge i ulike havner. Da tok jeg kontakt med søsken av mormor, Nelly Konstanse Reinholdtsen (død i 1948), som delte villig vekk sin historie. Disse minnene ville jeg ta vare på. Arbeidet ble liggende fram til mine barn ble født, men da ble jeg oppmuntret av barnas mor, til å ta det opp igjen og systematisere det jeg hadde.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Du må så fort som mulig snakke med de eldste i din egen slekt. Har du gamle bilder, få identifisert steder og personer, gjerne relatert til begivenheter, årstall og datoer. Hvis du vil konsentrere deg om enkeltpersoner og –hendelser, oppsøk gjerne arkivene. Mitt inntrykk er at de er svært villige til å hjelpe med å finne materiale som kan belyse historien. Lær å bruke Arkivportalen før du oppsøker arkivene, ta gjerne en telefon til arkivene og publikumstjenesten, de kan hjelpe deg å spisse søket. Pantebøker og rettsprotokoller er fantastiske kilder som er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Morfar, Ivar Alapnes, var født i Målselv 26. september 1896. Han var møbelsnekker, kunstmaler og interessert i lokalhistorie. Det kom mange artikler i Jul i Målselv fra hans hånd. Politisk var han venstremann og avholdsmenneske. Materialet han etterlot seg, har jeg hatt stor nytte av. Ivar ble 95 år gammel og var klar i hodet hele tida.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske ressurs?
Innimellom kan det være nyttig å finne ting raskt, uten PC eller nettbrett tilgjengelig. For meg som nordmann er nok appene til Digitalarkivet og Aftenpostens arkiv de mest nyttige, men stadig flere kildetilbydere hiver seg på trenden. Familysearch, Ancestry og Arkivdigital er selvsagte på min telefon.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Ungdom av i dag er informasjonsbrukere og storbrukere av elektroniske dupeditter. På skolen er mye av undervisningen basert på søk og informasjonsinnhenting på nett. Hvis vi kan dreie historiefaget over på deres egen familie og plassere den i generelle historien, vil faget bli mer personlig og gi gevinst i interesse for egen families fortid.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er et øyeblikk der et funn ga konsekvens for to av mine søskenbarns egen familiehistorie og knyttet kontakt med nær slekt. Min farmor Aagot Følling fikk en pike født utenfor ekteskap i Alvdal i 1927. Det har ikke vært kjent hvem barnefaren var, hverken farmor eller tante Molla ville snakke om det. Begge er borte i dag. Da jeg fant dåpen til Molla i kirkeboka fra Alvdal, tok jeg kontakt med ett av Mollas barn. Reaksjonen jeg fikk da jeg fortalte barnefarens navn var totalt uventet, gråt av glede over en bekreftelse er en ganske sterk reaksjon. I dag har vi oppretta kontakt med barnefarens slekt, de var fullstendig uvitende om at han hadde et barn.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville ha vært i Oslo i 1907, når farmor Aagot Følling ble satt bort på barnehjem av sine foreldre. Da hadde jeg funnet hvilket barnehjem hun bodde i og spurt hennes foreldre hvorfor de satte henne bort.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Kildehenvisninger er svært viktige. De viser hvor du har hentet opplysningene fra. Det er også viktig å dokumentere hvor du ikke fant opplysninger, da slipper du å leite unødig i samme kilden. Sørg alltid for å ha ekstern backup av all data. Bruk et slektsforskingsprogram.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Med en moderne mobiltelefon har du alltid en mulighet til å ta opp en samtale. Forbered deg skriftlig med spørsmål du ønsker svar på, men la samtalen flyte fritt. Plutselig husker din slektning en detalj som kan ha stor verdi for å løse et problem.
  • For å starte med slektsforskning?
    Begynn med det nære, ta vare på gamle bilder, brev og dokument. Scann de inn som digitale kopier til bruk i slektsforskingsprogrammet. Snakk med de eldre i slekta. Gå gjerne på nybegynnerkurs i slektsforsking eller oppsøk distriktslag av DIS-Norge, Slekt og Data.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Slektsforskerdagene i Karlstad – en inspirerende opplevelse

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da har jeg for første gang vært med på et stort slektsforskerarrangement. DIS – Norge, Slekt og Data satte opp en buss for alle de som ønsket å være med på slektsforskerdagene og for de som hadde blitt spurt om å hjelpe til på DIS-Norge sin stand. Jeg anbefaler virkelig å dra på et slik arrangement, særlig hvis du også har forfedre i Sverige. Men du kan se frem til 25. oktober 2014. Jeg srkiver mer om hvorfor nedenfor.

Migration – dåtid nutid framtid

Slektsforskerdagene ble holdt på Karlstad Congress Culture Centre som er en av nordens største og mest moderne møteananlegg og konferanselokaler.  18 000 kvadratmeter med plass til å boltre seg på. I hele  5 etg var det stands fra mange forskjellige slektsforsker organisasjoner, offentlige arkiver og slektsrelaterte organisasjoner. Her kunne du få hjelp til svensk slektforskning og norsk slektsforskning (av DIS-gjengen). Siden tema for Slektsforskerdagene var Migration – dåtid nutid framtid speilet standene mye av dette.

Lørdag morgen. Odd Marthinsen - leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Lørdag morgen. Odd Marthinsen – leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk. DIS-Stand var i midten av 5 etg, med andre organisasjoner rundt oss.

Foredrag

Det var mange spennede og flotte foredrag å velge melleom på disse slektsforskerdagene. Du kan se hvilke man kunne velge mellom her. Jeg var å hørte på tre foredrag.

Riksarkivet SVARs Digitala forskarsal. Dette foredraget var veldig matnyttig i den forstand at jeg lært hvordan jeg kunne søke i nye kilder som gir mer kjøtt på beina i min svanske slektsforskning. Jeg vil lage et blogginnlegg om det senere.

Ancestry.com v Crista Cowan – The Barefoot genealogist. Hun var faktisk barfot. Igjen et matnyttig foredrag som viste hvilke muligheter man hadde for å søke etter forfedre som emigrerte til USA. Dette vil jeg også lage et blogginnlegg om.

The Bearfoot Genealogist - Crista Cowan - i aksjon

The Bearfoot Genealogist – Crista Cowan – i aksjon

Nicklas Hertzman – Arkiv Digital och dess möjligheter. Følte at dette foredraget ble kun en informasjon og ikke så mange tips jeg kunne ta med i videre slektsforskning.

Arkiv Digital sin forelesning

Arkiv Digital sin forelesning

Slektsforskerhjelp

Det var flere foredrag jeg kunne tenkt meg å høre på, men siden jeg var der for å hjelpe til på DIS-Norge sin stand, var det det jeg gjorde. Jeg møtte mange hyggelige folk, og ekstra hyggelig var det når jeg fant forfedrene deres i Norge. Spesielt en et tilfelle hvor de hadde lett etter en formor i mange år, som nå ble funnet. Da kom det noen tårer i øynene på de jeg hjalp. Slike ting gjør slektsforskning enda mer hyggelig.

En annen ting som var ekstra gledelig var at det var flere unge mennesker som kom for å få hjelp med slektsgranskningen sin.

Her har jeg nettopp hjulpet dette paret med 3 nye generasjoner normenn i deres slektsforskning. Vi ble nesten venner pga. av dette.  Jeg fikk tillatelse til å bruke bildet.

Her har jeg nettopp hjulpet dette paret med 3 nye generasjoner normenn i deres slektsforskning. Vi ble nesten venner pga. av dette. Jeg fikk tillatelse til å bruke bildet.

Slektsforskerdagen i Norge – 25. oktober 2014

Dette var bare en kort rapport over hva som skjedde på Slektsforskerdagene i Sverige. Dette var en stor nasjonal begivenhet med mange tusen besøkende. Det er inspirerende å møte så mange likesinnede og ikke minst å få ny kunnskap og lærdom samt treffe mange hyggelige slektsinteresserte menneske. Snart skal vi i Norge ha slektsforskerdagen også. Den finner sted 25. oktober 2014. I motsetninge til de Svenske slektsforskerdagene er vår slektsforskerdag lokal og det er DIS som av holder den. Dvs. at vi i DIS- Østfold avholder den på Roald Amundsens Minne kl. 11.00 .Tema: «Det skjedde i 1814» Vi vil også ha foredragsholdere, slektsforskerhjelp (både svensk og norsk) og stands,  så pass på å holde av denne dagen.

En billedkavalkade av andre utstillere på Slektsforskerdagene i Karlstad.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Du kan lese mer om utstillerne her: http://www.sfd2014.se/

 

Intervju med Willy Fredriksen: Slektsforsker, leder i DIS-Vestfold, redaktør av DIS-Vestfolds medlemsblad DIZ, foredragsholder

Første gang jeg var i kontakt med Willy, var digitalt. Han sendte meg en e-mail og spurte om han kunne får bruke intervjuet mitt av Anne Maie Sandhaug (som da var leder av DIS- Østfold). Jeg har siden da lest DIZ, som Willy er redaktør for, og har fått mye inspirasjon derifra. I april i år så møtte jeg Willy på DIS-Norge, Slekt og Datas Landsmøte i 2014. Han var faktisk min bordkavaler under middagen på kvelden. Det ble en hyggelig kveld med masse slektsforskerprat og litt annet prat. Willy er en en kunnskapsrik, utadvent, sosial og inspirerende person å være sammen med. Nedenfor er Willys svar på mitt intervju, og her er det noe å tenke over, noe å glede seg over, noe å bli inspirert av og noe å kose seg over. ENJOY!

Willy Fredriksen
Willy har arbeidet som ingeniør siden 1976, det skulle bli omlag 38 år det.
Han melde seg inn i DIS-Norge i 1997. Kom inn i styret i DIS-Vestfold som styremedlem 2003 til 2005. Satt som nestleder fra 2006 til 2009, da det var på tide med en liten pause. Pausen ble egentlig meget kort da han overtok som redaktør i medlemsbladet DIZ samme år. Den jobben har han fremdeles. Han gikk inn som nestleder igjen i 2011. I 2013 overtok han som leder i DIS-Vestfold.

Willy Fredriksen

Willy Fredriksen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Willy: Interessen for slektsforsking kom i tiden etter at min mor døde i 1997. Noen år før hadde hennes bror, i en alder av 83-84 år gitt ut to slekts hefter. Den første handlet hans mors familie og den andre som kom året etter handlet om familien på farens sin side. Da min mor gikk bort i 2007 ble jeg sittende å studere disse to heftene. De var jo skrevet av en mann i godt voksen alder uten noen som helst form for datamaskin eller internett. Kildene til onkel Hans hadde vært samtaler og brevskriving med fjerne slektninger, ut imponerende stykke arbeid. Han hadde også gjort et intervju med sin far Ole som jeg etter hvert fikk tilgang til av hans datter. Det var et par steder hvor det var litt vanskelig å følge slekts linjene i disse heftene. En kveld ble jeg sittende på jobben etter arbeidstid og begynte å tegne ned et slektstre ved hjelp av programmet Microstation. Da var det gjort, jeg var hekta på slekta. Jeg gikk på biblioteket for å sjekke noen opplysninger i de mikrofilmede kirkebøkene. Det tok ikke lang tid før jeg forstod at jeg måtte skaffe meg et dataprogram for å holde styr på opplysningene og ikke minst på kildene.
Ikke lenge etterpå oppdaget jeg at det skulle holdes en «Slektsforskerdag» på biblioteket i Tønsberg. Det hørtes spennende ut og det ble mitt første møte med DIS. Medlemskap i DIS-Norge ble et naturlig resultat av dagen. Jeg hadde også fått et tips om bruk av slekts program. Her bommet jeg nok litt, det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at programmet jeg hadde tatt i bruk hadde store mangler. Det ble derfor noen undersøkelser på hvilket program som ville gjøre jobben. Ved neste slektsforsker dag ble det holdt en demo av TMG, The Master Genealogist. Det ble programmet for meg. TMG har hatt en ledende stilling i slektsforsker kretser i 25 år. Ironisk nok kom det melding for et par uker siden om at videre utvikling av programmet legges ned og support utføres kun ut året. Ingenting varer evig, det lærer man jo raskt i slektsforsking. Nå blir det å se seg om etter et nytt program.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Ja, man oppdager meget raskt at slektsforskning ikke bare handler om datoer for født og døde, men i langt større grad om mennesker. Hvem var de, hvordan hadde de det og hvordan var de som mennesker.

Vi har sikkert alle våre forskjellige måter å angripe vår slekts forskning på. De fleste starter jo med dette i en fase av livet hvor de fleste av våre nære aner har godt bort. Da jeg begynte ble det min far som ble plaget med mine slektsforsknings spørsmål. For å stille spørsmål så må man først ha noe informasjon, derfor kommer det alltid nye spørsmål opp som følge av innhentet informasjon. Jeg oppdaget at da jeg stilte spørsmål til min far, så var det ofte at han ikke husket noe som kunne gi svar på mitt spørsmål. Men neste gang vi snakket sammen så kom svaret. Det måtte bare litt tid til for å få hentet fram gammel informasjon.
Det viktigste er som alle slektsforskere vet, snakk men de gamle så raskt som mulig, mens de fremdeles er her. Og ikke spør bare en gang, men gå tilbake litt senere og mye informasjon vil da ganske sikkert ha kommet opp til overflaten.
I tillegg til å snakke med mennesker så er det selvsagt det å grave i arkiver som både kan være tidkrevende og spennende. Kirkebøker og folketellinger er gjerne de første skriftlige kildene vi tar i bruk. Men andre kilder som skifter, rettsprotokoller, lensmanns protokoller, branntakster, grunnboka og mange flere gjør jo denne hobbyen vår så utrolig spennende.
Når vi så har funnet fram og bearbeidet endel informasjon, så er det på tide å besøke de stedene hvor forfedrene har bodd og levd. Det å kunne gå de samme, ofte gjengrodde stier som mine aner har gått, sitte på den steinen som tippoldefar satt på som guttunge og se de gamle hustuftene hvor mine aner levde og døde, det er noe av det fineste jeg har opplevd i min slektsforsking.

Det å snakke med de eldste i familien er viktig. De sitter på mye informasjon som det vil være vanskelig å få tak i på annen måte en ved en samtale. Ta gjerne et lydopptak av samtalene. Bilder er også en viktig del av slektsforskingen. Få navn på personene i bildet. Notere steder og årstall. Derfor er det stor fordel å komme i gang med slektsforskning i ung alder, da vi har mange av våre besteforeldre i live.
Skiftemateriell gir mye informasjon, spesielt om familieforhold. I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes utallige interessante opplysninger i kommunearkiver, bygdebøker, aviser osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Jeg vokste opp i andre etasje i huset til min mors foreldre. Ole og Oline som i 1914 flyttet fra Sjernarøy i Rogaland til Ilestad, i Andebu, Vestfold. Her ble de boende bare et år før de flyttet til Bugården på Nøtterøy. Oline var gråhåret og litt streng syntes jeg, men det var nok fordi jeg selv var en guttunge som var høyt og lavt og trengte noen korreksjoner av og til. Ole var tunghørt og hadde bart. Han hadde bodd 20 år i Amerika. Tenk om jeg hadde kunnet tatt et intervju med ham i dag, det hadde vært fint det. Ole ble 102 år gammel.

På min fars side hadde jeg også begge besteforeldrene. Anna og Arthur bodde i Tronheimsveien i Oslo. Dit hadde de flyttet rundt 1938, fra Kjølberg i Borge. Som liten hadde jeg tannregulering og tannlegen som ordnet med det holdt til i Oslo. Det ble alltid besøk hos bestemor og bestefar i Oslo når denne tannlegen skulle besøkes.  Om sommeren flyttet de ut fra Oslo og bodde i bryggerhuset på Kjølberg. Eldste sønnen Arne hadde tatt over huset. Jeg tilbrakte derfor mang en sommer på Kjølberg.
Det genealogiske landskap forandrer seg raskt.

Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg føler at vi står ved et veiskille når det gjelder databruk for slektsforsking. Vi lagrer mer og mer data “oppe i skyene” og det er bra. Vi har gått gjennom en fase med stasjonære datamaskiner, så bærbare. Noen av oss har brukt begge deler med påfølgende problemer rundt synkronisering av våre data. Nå sitter vi også med nettbrett. De kjente og dominerende slektsprogrammene følger ikke helt med på denne utviklingen. Typisk så har nå det beste programmet, TMG fått problemer og er besluttet lagt ned. De har benyttet en utdatert Microsoft database og hatt problemer med å tilpasse seg Microsofts siste operativsystemer, spesielt win8. De har heller ikke klart å levere en programvare som fungerte når man la sin database opp i skyene.
Ingen av disse leverandørene av programvare har sett at nettbrett har kommet for fullt og er i ferd med å erstatte pc-bruken. Det er nettbrettet vi tar med ut på tur. Jeg har til gode at se et godt slektsprogram fungere med Android som plattform. Jeg tenker at programvare leverandørene sover i timen. Det er mulig at de tror Ipads og Anroid pads vil forsvinne. Jeg tror de har kommet for å bli. Jeg venter bare på en smart fyr kommer med et rykende ferskt Android/Ipad slekts program som gir oss mulighet til å bruke nettbrett og smartphones hvor vi en er i verden.
Det jeg er noe engstelig for er de nettbaserte løsningene for å organisere sin slektsforskning. De systemene kan gi altfor mange lettvinte muligheter til å koble seg på andre personers slektsforskning, som kanskje ikke har samme kravet til kildehenvisninger som vi ønsker å ha i DIS-Norge. Velger man å bruke en nettbasert løsning, bør man allikevel ha sin slekts database lokalt og eksporter heller ut informasjon på nettet en gang i blant.
Man vet aldri når en eier av en nettbasert tjeneste legger ned, går konkurs eller blir kjøpt opp. Et godt eksempel var Fotoknutsen i Bergen son for en tid siden gikk konkurs. Her hadde tusenvis av nordmenn lagret sinebilder. Bare flaks gjorde at det kom inn en ny eier og at den nye eieren valgte å opprettholde denne lagrings tjenesten slik at man ikke mistet alle sine bilder.

Lagring av bilder og slektsinformasjon oppe i skyene er fint, men man bør alikevel ha en sikkerhetskopi i skuffen hjemme eller på jobben.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
DIS-Norge burde arbeide langt sterkere for å få slektsforsking inn i skolen. For eksempel som en del av historie undervisningen, eller som et av flere valgfag. Ungdom er nysgjerrige vesener og de har som oftest den fordelen at de har foreldre og besteforeldre tilgjengelig for utspørring.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Min oldefar Fredrik Johannesen er årsaken til at jeg har Fredriksen som etternavn. Da jeg begynnte å lete rundt i slekta fikk jeg vite at Fredrik “kom fra Sverige”.
Det kunne min far fortelle. Han husket også at Fredrik hadde giftet seg med Anette i Tune kirke i 1880. Men ingen kunne fortelle meg hvor i Sverige han kom fra. Kirkeboken for Tune ble sjekket og det stod det at Anette og Fredrik hadde giftet seg i 1880. Det stod også et stedsnavn i rubrikken fødested. Men jeg klarte ikke å tyde det. Det ble besøk på Riksarkivet for å se i den orginale kirkeboken. Selv med bedre trente øyne enn det jeg hadde, var det ingen som kunne tolke dette stedsnavnet. Muligens begynte navnet på en “H”. I kirkeboken stod det at Fredrik var født i 1850, arbeidet som matros og bodde på Glemmen. Tiden gikk, jeg gjorde noen forsøk på å lese meg igjennom endel kirkebøker på den svenske siden av grensen, men til ingen nytte.
En dag kom det en tanke flyende forbi. Fredrik bodde på Glemmen da han giftet seg med Anette i 1880. Kanskje han hadde bodd på Glemmen i 1875? Da var det jo folketelling og kanskje kunne jeg finne ham der?
Joda, i folketellingen er finner jeg en Fredrik Johannesen. Riktignok født i 1851. Men ett år fra eller til en man jo vandt med i slektsforskingen. Denne Fredrik var sønn i familien og født i «Renlanda, Sv». Husmor var Anne E. Thorsteinsdtr. fra “Sanne, Sv.”, husfader Mathis Petersen fra “Renlanda, Sv.”, og en sønn, August Mathisen fra “Renlands, Sv”.
Det stemte jo ikke helt at de to sønnene hadde forskjellige etternavn, men man giftet seg jo opp igjen ganske raskt dersom ektefellen falt ifra.
Så ble det søk i en kartbok for Sverige som jeg fandt på biblioteket. Ingen steder i registeret som het Renlanda. Men Sanne var det flere av. Det første stedet jeg fant fram på kartet lå i Bohuslen. helt inne på grensen til Ælfsborg.
Og der, rett innenfor grensen til Ælfsborg ser jeg navnet Rännelanda. Her var jeg kanskje på sporet av noe. Så plutselig ser jeg et annet navn som lå 3-4 kilometer bortenfor Rännelanda. Stedet var Høgseter. Ja, det var navnet jeg ikke hadde klart å tyde i kirkeboken. Selv uten å ha kirkeboken tilgjengelig var jeg helt sikker på at Høgseter var stedsnavnet jeg ikke hadde klart å lese i kirkeboken.

Gåten var løst. Videre søk i de svenske husforhørslengdene kunne fortelle at Fredrik var født på et lite sted som het Brobacken under gården Lycke i Rännelanda sokn. Johannes, far til Fredrik døde to år etter at han var født og moren giftet seg opp igjen med Mathis Petersen. Fredrik hadde reist til Norge i 1868 og resten av familien hadde kommet etter et par år senere.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville fulgt min bestefar Ole sine spor i Amerika. Jeg vet at han arbeidet som gårdsgutt i Lee County, Illinois fra han reiste over i 1888 til han reiste hjem for å hilse på sine foreldre i 1900. Da han senere på året reiste tilbake gikk ferden til staten Washington. Jeg vet at han arbeidet som snekker i San Franciso etter jorskjelvet, men hvor han ellers var til han reiste hjem i 1911 er ukjent. Det ville vært min slektsreise.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Meld deg inn i DIS-Norge. Lær av andre og la andre ta del i din kunnskap. bruk datamaskinen til å ta vare på og organisere alle dine opplysninger. Husk kildekritikk. En kilde er ingen kilde. Ikke stol på kun en kilde, få den verifisert av andre kilder også.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Fortell om den slekstforsking du allerede har gjort. Fortell at det du samler inn vil være tilgjengelig for hele slekten og at du håper på at nettopp de du nå snakker med vil være med på å gjøre historien så komplett som mulig. Husk også på at det kan være historier som noen i slekten ikke ønsker skal komme ut til offentligheten. Det må respkteres men det er alikevel viktig å ta vare på disse historiene for fremtiden.
  • For å starte med slektsforskning?
    Besøk de slektningene du har som fremdeles lever. Snakk med dem og noter eller ta lydoptak av samtalen. (naturligvis etter avtale med den du snakker med). Når du har bearbeidet disse opplysningene, så gå tilbake fordi da har du fått informasjon til å stille nye spørsmål, og vedkommende har funnet fram flere svar de de tidligere spørsmålene du har stillt.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere