Tag Archive | dåp

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

clipart_babyslingboyPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er fødselen deres en av de viktigste informasjonene vi finner. Det ligger jo i dagen at hadde ikke de blitt født, hadde ikke vi blitt født. Like viktig for oss er å finne ut dato for fødsel og hvor de ble født for å hjelper oss i videre forskning av denne personens liv og også videre slektsforskning av f.eks hans foreldre og søsken.

Det finnes flere kilder man kan søke i for å finne noens fødsel. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne fødsler, eller får hjelp til å nærmere bestemme når en person ble født. En tipsliste.

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

  1. Folketellinger/manntall: Der hvor alder er opgitt kan man regne seg tilbake for å finne omtrentlig årstall når de ble født. Mantallet 1663-1666 har alder oppgitt for noen. Mantall 1701 oppgir alder. 1801-tellingen oppgir alder, 1865-tellingen oppgir alder, 1875-tellingen oppgir år født, 1900-tellingen oppgir når år født, 1910-tellingen oppgir både dato og år født. Alle disse folketellingene og mantallene finnes på Digitalarkivet. Mantallene ligger i det «gamle digitalarkivet» som søkbar, men det ser ut for meg som om de bare ligger skannet i det «nye digitalarkivet»
  2. Dåpsattester: Mine besteforeldre hadde dåpsattesten sin i sine «viktige» papirer. Ofte så hadde folk med seg sin dåpsattest hvis de flyttet fra en kommune til en annen. En dåpsattest innholder vanligvis slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn, fødselsdato og fødselssted, dåpsdato og dåpssted, foreldres slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn
  3. Fødselsregister: Et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.
  4. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  5. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  6. FamilySearch: Database over Norway, Baptisms, 1634-1927  – 7 637 924 innførsler – oppdatert 11 Mar 2012
  7. Familiealbum: Noen ganger står det dato på babybilder, eller t.o.m tekst
  8. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner . Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database.
  9. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på fødsler i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  10. Aviser: Dødsannonser, vielser, nekrologer og fødsler finnes i avisene. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser)  mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv.
  11. Skoleprotokoller: I Byarkivene f.Feks.Oslo Byarkiv , Bergen byarkiv  kan du finne skoleprotokoller hvor fødselsdato for alle skolebare i en famile står. Renathes slektsblogg har skrevet litt om skoleprotokoller
  12. Fødselsmeldinger til helserådet: Dissefinnes i byarkivene og er arkivert kronologisk. Slikt materiale finnes hovedsakelig bare fra dette århundre.
  13. Fødsel for barn som ble adoptert/satt bort: Byarkivene i arkivene etter Mødrehjem, småbarnshjem, Helseråd, Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialvesen og senere Vergeråd/ Barnevernsnemnd. Dette materialet brukes endel når det gjelder å oppspore barn som ble plassert i barnehjem eller fosterhjem rundt århundreskiftet. Noen ganger kan slike undersøkelser være svært arbeidskrevende. Barn kan også etterspores gjennom arkivet til Bidragsfogden.
  14. Bidragsprotokoller: Finnes på riks- og statsarkiver
  15. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert.  Resten finnes  i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt  mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  16. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten.Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  17. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  18. Skifteprotokoller. De skannede skifteprotokollene på nettet oppgis svært ofte alderen på arvingene og hvem de er gift med. Det er nyttig informasjon.
  19. Skattelister er også en god kilde. Nå ligger mange års skattelister på nett. Der vil en kunne fødselsår. F.eks i Stavanger byarkiv har de skatteprotokoller opptil 1964 hvor en finner fødselsdato. Disse er ordnet etter adresse, og må ses i arkivet. De er ikke scannet. Her ser du eksempler fra Digitalarkivet.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres fødsler på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 15 måter å finne informasjon om forfedres død

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2

Abel Magnus Paulsen (1884-1963) ca 1905.

Abel Magnus Paulsen (1884-1963)  bildet er tatt ca 1905.

Her fortsetter (fetter) Abels sin historie om hvordan han ble Mormoner og utvandret til USA i 1905. (Les del 1)

Selv om jeg hadde et vitnesbyrd om guddommeligheten av Mormons Bok, var jeg ikke rede til å bli døpt. Jeg følte at jeg ikke visste nok om de mange prinsippene i evangeliet. Allikevel, da jeg var hjemme på mitt julebesøk denne samme vinteren, fortalte jeg min mor og familien min opplevelse med denne Mormonmisjonæren, at jeg undersøkte prinsippene i evangeliet og at jeg en dag sannsynligvis ville tilslutte meg til kirken.

Da han kom hjem brukte han mange timer på å undervise sin familie om hva han visste om denne nye religionen.

Mitt neste møte med Mormonmisjonærer var i april 1905, på min vei hjem fra Vardø. Herr Fredriksen hadde blitt overflyttet til Trondheim, og to andre Eldster hadde fått i oppdrag i å «arbeide» i Vardø. De nye eldstene het James Jensen fra Hibberd, Idaho og Ole Herman Olsen fra Santaquin, Utah. Eldste Jensen var omtrent 27 år gammel og hadde nylig ankommet Norge. Eldste Oslen var rundt 65 år gammel og var født og oppvokst i Oslo. Han tilsluttet seg kirken tidlig i sin ungdom, og da han var en ung mann utførte han en misjon for kirken før han emigrerte til Sion.

Bror Olson var en dedikert og velinformert mann. Under hans innflytelse forsto jeg raskt mitt ansvar og var døpt 21. april 1905 av Olsen. Det var en kald klar natt og en ca 30 cm med snø på bakke. (Dåps)ordinansen ble utført i en liten bukt i sjøen, omtrent tre kvartaler i fra hotellet. Det var ingen sandbunn i denne bukten. Faktisk så var det ikke en sandstrand noen steder rundt denne øyen. Jeg er sikker på at Eldste Olson var litt redd for å miste balansen på de glatte steinene, men jeg garanterte at jeg ville få han ut av vannet uansett hva som skjedde, og (dåps)ordinansen ble fullført uten noe uhell. To dager senere den 23. april, møttes noen få venner sammen med Eldstene og bekreftet med som et medlem av kirken (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige). Det var bror Olsen som bekreftet meg. En ung jente hadde bltt døpt tidligere den samme vinteren, men jeg ble informert om at jeg var den første som ble døpt inn i kirken i Finnmark fylke. For meg var det en stor begivenhet, og jeg var veldig lykkelig i evangeliet.

Her slutter Abel Magnus Paulsens egne ord men hans nevø Simon Christensen forteller videre i boken som han skrev om sine foreldre.

Han (Abel) var bestemt på at han ville utvandre til Amerika når han hadde spart nok til å betale for sin overfart til Salt Lake City, Utah. I 1905 hadde han spart nok til å reise. Han sa farvel til sin familie og dro ut på dette nye eventyret.

Første stopp på reisen var i Trondheim. Der oppsøkte han kirkens misjonærer og fortalte dem om sin familie opp i nord og oppmuntret dem til å besøke familien hans, da han var sikker på at de var rede til å bli døpt. Han gikk så om bord på skipet, som gjorde et stopp til i Oslo før det skulle seile over Atlanterhavet. Da de skulle forlate Oslo møtte han David Fredricksen som var om bord på skipet, på vei hjem, etter å ha blitt avløst som misjonær. Han ble veldig overrasket og kjempeglad da han forsto at Abel hadde sluttet seg til kirken og var på sin vei til Salt Lake City. Fredricksen ble en veldig viktig hjelp for Abel da han bosatte seg i det nye landet.

To av brødrene til Abel, Paul Ingvald og Erling eide en båt sammen med brødrene Simon og Edwin Christensen. De drev med storstilt fiske i Lofoten.  Disse brødrene Christensen giftet seg med de to søstrene til Abel (Anna og Ingrid). Denne båten ble senere solgt for at familien skulle kunne komme seg til USA.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Min fars eldste bror Edwin, giftet seg i 1901 med Anna Paulsen (Abels eldste søster) Som skikken var, så bodde nygifte med sine foreldre til de hadde nok midler til å finne seg et eget sted; derav, under vinteren 1906 bodde de hos Paulsen-familien. I  desember 1906 besøkte misjonærene Paulsen-familien på Sommerset og lærte de mer om Jesu Kristi Evangelium. Hele familien Paulsen (dvs. Karen Ellingsen Paulsen og barna hennes) sammen med onkel Edwin, aksepterte evangeliets budskap og anmodet å bli døpt.

Min mor Ingrid M. A. Paulsen (oldemor Kasparas kusine) ble døpt som et medlem av Jesu Kristi Kirke 8. januar 1906, sammen med sin bror Erling og sin søster Anna og Annas ektemann Edwin Christiansen. Dåpen ble utført i Oksfjorden (Nordsjøen) ved den  lille havnen Kalvhupollen på stranden av øya Hinnøya. Mor fortalte mange ganger hvor utrolig kaldt vannet var den dagen hun ble døpt. Pga. dette så ble ikke hennes mor Karen (Ellingsen Paulsen), som var eldre og skrøpelig, døpt denne dagen. Hun ble døpt senere i USA.

Neste blogginnlegg vil ta for seg når og hvordan resten av familien emigrerte til USA.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergstedt family org