Slektsgranskerstudiet på HIV: Mine erfaringer ved å delta

Kurset i Slektsgransking var et tilbud fra høgskulen i Volda, nå høsten 2015, som ett åpent nettbasert kurs, MOOC, men man kunne søke om å bli tatt opp i studiepoengvarianten, noe som innebar eksamen. Jeg valgte den siste varianten. Jeg må si at jeg koste meg over å få lese litteratur, skrive om gjøre oppgaver og lese diskusjoner om slektsforskning. Dette ga mersmak så jeg vil gjerne studere mer.

Det var over 40 personer som tok  studiepoengvariasjonen.

Eksamensresultater

Litt om studiene sett fra mitt ståsted

Jeg kom senere i gang med studiene fordi jeg hadde ansvaret for valget i kommunen jeg jobber i (Da var det ikke mye tid til noen annet en valg og så vidt sove på slutten 🙂 ). Så jeg hadde litt å ta igjen. For å få hverdagen min til å gå rundt sto jeg opp mellom 05:30 – 06:00 for å studere før jeg gikk på jobb. Så jeg har gjort nesten alle lesing, oppgavebesvarelse, videoforelesninger, quiz og innleveringer i morgentimene. (Hjernen min er bare så mye klarer på den tiden enn på ettermiddag kveld – så for meg var det en god ting at dette var det eneste tidspunktet jeg hadde tid).

Inndeling av faget
Faget var delt inn i fem tyngdepunkter som hver hadde Videoforelesninger, pensumstoff, pensumkviss, oppågaver og noen ganger aktiviteter.

Tyngdpunkt 1: Hva er slektsgransking – Bl.a om slektsgranskingens historie og dens plass i historiefaget.

Tyngdepunkt 2: Hvordan komme i gang – Bl.a om våre viktiste kilder som kirkebøker, folketellinger og muntlige kilder

Tyngdepunkt 3: Systematisk arbeid –  Bl.a. om hvordan registrere slektsdata og slektsprogrammer

Tyngdepunkt 4: Flere aktuelle kildetyper – Bl.a. om bygdebøker, slektsbøker, usikre men hjelpsomme kilder og arveskifter.

Tyngdepunkt 5: God slektsgransking – som omhandler veien videre

Oppgaver, kviss og aktiviteter

Oppgavene, kviss og aktivitetene gjorde jeg etter jeg hadde lest pensum, og det var da en hjelp til å vite hvor mye jeg kunne om faget eller om jeg måtte lese mer.

Videoforelesningene
Jeg fulgte alle videoforelesninger. Vi så ikke en person som foreleste, men hørte stemmen hans samtidig vi så på PowerPoint-fremføring. Jeg noterte underveis og stoppet gjerne videoen for å få meg det jeg ønsket å notere. Disse notatene hadde jeg stor nytte av under pensumprøven. Jeg liker denne måten å studere på fordi jeg kunne se på dette når det passet meg og stoppe underveis.

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene. Videobilder kunne utvides så det fylte hele skjermen.

Arbeidsoppgaver – innlevering
Arbeidsoppgavene som skulle innlevere var lagd slik at man gikk til kildene for å kunne løse oppgaven med å lage en anetavle (1) eller gjennomgå slektshistorisk informasjon (2). i dette arbeidet skulle man systematisk gjennomgå alle opplysninger, se på slektskapsforhold og vurdere alle persondata ut i fra kildene. Deretter skulle man trekke slutninger hvorvidt dette var sikker eller usikker informasjon, for så å lage et oppsett av dette med alle kildene som ble brukt.

Disse to arbeidsbesvarelsene ble først levert inn og fikk godkjent eller ikke med en kommentar. Så kunne disse arbeides på videre på, for så å innleveres samlet på eksamendagen.

Pensumprøve
Pensumprøven var satt til en ettermiddag/kveld og varte i 4 timer. Jeg hadde ikke fått med meg at dette skulle utføres i Fronter (hadde ikke brukt Fronter før heller, så her var læringskurven bratt), så jeg mistet litt tid på begynnelsen, men det gikk greit allikevel. Her skulle vi besvare 5 av 7 oppgaver. Det var spørsmål først og fremst fra pensum, men her kom også alle notatene jeg hadde gjort under videoforelesningen til nytte.

Nyttig for nybegynnere og de mer erfarne
Hvis du er nybegynner i slektsgransking så får du mye ut av dette kurset/faget. En del grunnleggende kunnskap om slektsgransking faller på plass. Man får oversikt over de viktigste kildene, samt metode og de teoretiske prinsippene for slektsgransking.

Hvis du har drevet med slektsforskning i lange tider (slik som jeg har gjort) så er en del av pensum kjent fra før, og vi er vel kanskje ikke hovedmålgruppen (Eller kanskje vi også er det for å få mer systematisk og metodisk til verks?) Allikevel er en slik systematisk fremstilling og undervisning av de forskjellige emnene nyttig fordi det gjorde at jeg reflekterte over mitt egen slektsforskning. Pga. det ser jeg at det er noe jeg kan forandre eller justere på.

Jeg lærte også en del teori som jeg egentlig ikke har tenkt så mye over før at jeg trengte, men som jeg nå ser er nyttig å ha som bakgrunn som slektsforsker. Det jeg kanskje savnet, men som jeg sannsynligvis ikke hadde hatt tid til allikevel, var å ha «samtaler» med de andre som tok disse studiene.

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Det beste var vel at det var gratis. Selv om jeg ville ha betalt for å gjennomføre studiene. Hvis vi ønsker flere tilbud på slike studier, så er det viktig at vi som var på dette studiet svarer på evalueringen som er sendt ut.

______________________________________________________

Mer om slektsforskning

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Andre slektsbloggere: Mine favorittbloggposter i 2015

Det er flere bloggere i Norge som skriver om slekt. Enten historier, slektsforskning eller annet slektsrelatert. Det er fint og ønskelig med et slikt mangfold. Noen slektsbloggere er mer profilerte enn andre, men det finnes gullklumper rundt som ikke er så kjente. Jeg har et ønske for det nye året at vi alle kan være flinkere til å legge igjen kommentarer på selve blogginnlegget til slektsbloggere, og da særlig de mindre profilerte. Jeg trenger også å bli flinkere til det (jeg var mye flinkere til det før altså 🙂 ). Jeg tror det vil spore til mer blogging for de som ikke er så synlige fra før.

Da jeg lagde en oversikt over mitt slektsforskerår 2015, fant jeg ut at jeg ønsket å dele noen en av mine favoritter fra andre slektsbloggere i 2015 (opplistet i alfabetisk). Hver av disse blogginnleggene inspirerer meg til å jobbe mer med slektshistorie og forskning.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arven etter mor – et nostalgisk tilbakeblikk av Else Marie Eriksen

Når jeg tenker på de kjøkkenfasilietene de hadde den gangen, med en liten varmtvannsbeholder over utslagsvasken, og vaskebalje på kjøkkenbordet må det har vært litt av jobb å få vasket alle disse feite redskapene de brukte. Ja, det var tider; jeg husker når det var som kaldes ute var det tjukk is på innsiden av kjøkkenvinduet over kjøkkenbenken.

Else Marie Eriksen skriver en en blogg med mange fine slektshistorier og bilder. Jeg likte spesielt godt å høre om disse juletradisjonene hun arvet fra sin mor. Slike tradisjoner går ofte igjen i flere generasjoner.

DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene! av Laila Christiansen

I dag vil jeg fremheve Slektsforum, som er et fantastisk sted å få god hjelp fra personer med lokal kunnskap, med oppslagsmuligheter og kanskje til  og med slektninger, … DIS-Norge Slektsforum er åpent for alle, men du må registrere seg som gjest om du ikke er medlem.

Laila sin blogg er en nødvendighet for alle slektsforskere. Her er det mye bra slektsforskningstips og gode diskusjoner om ting som skjer i slektsforskerverden. Det var vanskelig å velge ett blogginnlegge av alle de Laila skrev i 2015. Hvorfor jeg valgte overnevne er fordi etterlysninger i Slektsforum «ligger å venter» på rette vedkommende med svar. Noe lignedne opplevde jeg ved et slektsforum hvor vi googlet og fant opplysninger som hadde ligget siden 2003 og «ventet» på oss. Hipp hurra for det.

En guide til Bergen Anno 1765 av Renathe Johanne

Kanskje du så serien Anno 1765 på NRK?!  Dette var en reality serie om hvordan det var å leve i Bergen i 1765. Nå har det kommet en bok som gir deg svaret på nettopp dette.

Jeg har forfedre fra Bergen på denne tiden, så denne boken er interessant for meg. Renathe er 1. konsulent ved Statasarkivet i bergen og legger ut nyheter om diverse interessante ting for oss slektsforskere.

Farvel, Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene av Dokumentene forteller – Riksarkivets blogg.

Nå for tiden snakker vi mest om innvandring, men Norge var lenge et land med stor utvandring. Emigrantene har satt spor etter seg i arkivene, og Riksarkivet og statsarkivene har bevart en rekke kilder som dokumenterer enkeltpersoner og gruppers flytting ut av landet.

Fattigprotokollen av Tor Gervin

Min farmor fortalte at hun som liten sammen med sin mor gikk barbeint med skoa i handa til Gjerpen kirke. De måtte ikke slite på skoa i utide, og tok de ikke på seg før de nærmet seg kirkebakken. Lite forsto jeg den gang av hvilke trange kår som hadde preget denne del av familien gjennom generasjoner.

Tor Gervin skriver godt og interessant om slekta si. Bloggen han innholder familiehistorier og andre historier fra nær og fjern fortid.

Formuesskatten av 1789 er nå digitalt tilgjengelig – av Digitalarkivet

Materialet er en kilde til formuesforholdene i Norge på denne tiden. Det har også verdi som slektshistorisk kilde fordi det inneholder opplysninger om navn, yrke og avgiftenes beløp på alle hovedpersonene i byene. På landet var som oftest bare de som hadde noe å angi navngitt; fattige husmenn og andre slapp å avgi selvangivelse.

Fra hånd til hånd gjennom 300 år av Historisk Kokekunst en blogg av Riksarkivet.

Gjennom 11 innlegg over 2 år har kollega Knut Johannessen nøstet opp historien om boka som er utgangspunktet for denne bloggen. De slektshistoriske opptegnelsene er publisert, hele boken er digitalisert, matoppskriftene er skrevet av for utprøving og eierhistorien er lagt under lupen. Men hvem som omkring 1750 har skrevet inn den største samlingen av oppskrifter, ser ut til å forbli et uoppklart mysterium.

Historiske kart over bebyde strøk på FINN.no av Alexander Glasø

Noen av de eldste kartene er ikke 100% nøyaktige med hensyn til plassering av hus, men det er så godt som. Definitivt en morsom måte å finne fram til gamle adresser i slektsdatabasen og ta en titt på plasseringen i forhold til dagens bylandskap uten å måtte sammenligne to bildefiler side om side for å finne fram.

Jul i Ytre Arna rundt 1907-1915 av Kjell Arne R. Brudvik

I denne omgang har jeg trukket frem et intervju som ble gjort med eldstebroren til min oldefar Ole Eriksen Brudvik (1902-2001) i 1993. Da var han 91 år gammel og hadde mange erindringer og minner om en nå svunnen tid. Intervjuet baserte seg på tradisjoner og minner rundt julefeiringen når han var barn og her får vi også høre om både mine tipp-oldeforeldre samt tipp-tipp-oldeforeldre. Da er vi på personer som ble født rundt 1840-tallet.

Denne måtte bare med. Tenk å få vite om familieerindringer så langt tilbake i tid. Mye interessant lesning og tips på Brudviks nettside/blogg.

Min farmor Anne var av finneslekt av Anne Stordal

Jeg tror ikke vi i dagens samfunn kan forestille oss alt arbeidet som var på en gård i gamle dager, med stell av alle dyra, slakting, sylting, baking og klesvask. Sørge for tilstrekkelig fór til dyra, innhøsting, arbeid på åker og eng. Jeg forstår at min farmor må ha vært utrolig sterk.

Nordmenn i Kotka av Anne Britt.

I går fikk jeg en hyggelig henvendelse på bloggen. En som lette etter sine forfedre i Kotka. Jeg fant fram listene jeg har over arbeidere ved Norska Sågen. Og der var han. Både ektefelle og barn sto oppført.Og da jeg søkte på vedkommende i digitalarkivet, fant jeg ham i folketellingen 1865.

Har du forfedre fra Østfold kan det hende de tok seg en tur til Finland. Anne Britt skriver mye om slekten som dro til Kotka i Finland sammen med flere hundre andre sagarbeidere fra Østfold. Jeg har linket til flere artikler om emnet over. Dette interesserer meg spesielt fordi jeg har forsket i akkurat dette stoffet.

Odd Nordstogas slektsreise av Viggo Eide

Det samme tenker Odd sjøl, familiehistorien minner om Askeladden som vant prinsessa & det halve kongeriket. Han har lært mye på denne slektsreisa, om livshistorien til familien & skygger både her der. Fortellingene går veldig dypt inn på ham & gir han et evighetsperspektiv på slekta.

Jeg gikk glipp av noen av episodene av «Hvem tror du at du er», og de ligger heller ikke ute på nrk.no lengre. Derfor var Vigge Eide sitt grundige referat/beskrivelse av episodene en nødvendighet for meg i 2015. Viggo har skrevet om alle episodene i sesong 3, så det er bare å lete litt så finner du de alle.

Streif i sørsamenes saga av Samenes Historie

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne frem av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. 

Siden jeg er 1/16 del samisk så ønsker jeg å følge med på alt nytt om samenes historier for å lære mer om deres liv og virke.

 

Mitt slektsforskerår 2015: Hansadagene, slektsbilder, slektsforskertips og gamle dagbøker

Nytt år nye muligheter men Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden (Simone Weil), derfor har jeg tenkt å mimre litt over slektsforskeråret mitt som har vært. Jeg ser at jeg umulig kan ta med alt, men noen høydepunkter velger jeg meg ut. Så spør jeg meg da, hva var ditt/dine slektsforskerhøydepunkt i 2015?

(Etter å ha tatt en slik laaang bloggferie, gleder jeg meg til å sette i gang igjen).

Hansadagene – Jeg har bestilt hotellopphold og billetter til Bergen

I januar skrev jeg om at jeg er etterkommer etter en Hanseeat. Det var DIS-Hordaland som har et pågående samarbeidsprosjekt med det Hanseatiske Museum  om har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av hanseatene.

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

Så i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni, har jeg bestilt billetter og hotellopphold. Dette er noe jeg gleder meg til i 2016. Er du en etterkommer av en Hanseat så er dette et

du kan lese mer om Hansadagene her: http://hansa2016.no/no/om-hansadagene/

Hansadagene 2016

Intervju av unge slektsforskere

Jeg har også vært så heldig at jeg har fått intervjue noen unge slektsforskere i året som har vært. Det har vært både interessant og givende å lese deres svar. Verdt å få meg seg interevjuet av Alexander Glasø, Olav Flottorp og Kristin Østby. Intervjuer av slektsforskere.

 

Slektsforskerplasser

Noe av det morsomste jeg bloggen om i 2015 var mine leseres slektsforskerplasser. Her fikk jeg fine og artige bilder. Det begynte med at jeg tok en videorundtur på mitt kontor som er mitt slektsforskersted. Jeg kommer nok til å lage flere blogginnlegg i 2016 om mine leseres slektsforskersted. Jeg har allerede noen bilder på lur, men det er bare å sende inn bilder til cathrine@eblix.com.

Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Dagbøkene fra 1890-1909 som kom «hjem»

En av de største tingene som skjedde var da dagbøkene til Adolf Carlsen (1828-1910) som ble funnet i en brukthandel for over 30 år siden kom hjem til tippoldebarnet. I hele fjor skrev jeg hva som skjedde i livet til Adolf på slutten av 1700-tallet og søken etter en etterkommer som kunne ønsket å ta vare på disse bøkene. Her fikk jeg hjelp fra lesere og det hele kulliminert i et fantastisk flott møte med oldebarnet til Adolf som fikk overrakt disse bøkene.

Alle blogginnleggene kan du lese her: Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

De mest leste blogginnleggene omhandler bilder

De mest leste sidene/blogginnleggene jeg hadde i 2015 omhandlet bilder. Det forstår jeg godt, frodi når man har bilder av sine forfedre blir de mer levende for oss og vi kan også noen ganger se slektslikheter.

Jeg fikk en masse respons da jeg skrev om utfordringen: Hvor mange generasjoner bilder har du i utbrutt linje. Andres bilder fikk jeg også se.
Hvor mange generasjoner har du bilde av?

Slik ser mormor fotoapparat ut når vi har åpnet detGjett hva jeg fant i mormors fotoapparat i fra 1930-årene?
I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Du kan lese ved å trykkepå linken over hvilken slektsskatt jeg fant nå vi endelig fikk åpnet kameraet.

MORMORS FAMILIES FOTOAPARAT

 

Den aller mest besøkte siden min i 2015 var nok oversikten jeg har prøvd å lage over historiske bildedatabaser i Norge.

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Jeg fant et bilde av min mormors familie på Fylkesfotoarkivet.

Året 2015’s slektsforskertips

Gjennom året har jeg skrevet noen blogginnlegg med tips som kan være til nytte i slektsfroskningen. Noen av de kan du lese nedenfor.

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Hvordan finne dødsannonser

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

14 tips til å finne levende slektninger

Jeg har gjort, opplevd og skrevet om mye mer så det har vært et rikt slektsforskerår for meg. Bare noe av det som har skjedd/gjort har jeg gjengitt over.

Hva nå?

Jeg har også gjennom året hjulpet flere mennesker med sin forskning gjennom mitt verv som nestleder i DIS-Østfold og på slektshistorisk senter i Moss. Dette er noe jeg vil fortsette med i 2016 fordi her har jeg fått mange fine opplevelser. Noen av disse vil jeg dele med dere også fremover.

I høst var jeg med på Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda, hvor jeg tok eksamen. Dette vil jeg skrive litt mer om i et annet blogginnlegg.

Den aller største overraskelsen kom rett før jul, hvor en familiehemmelighet ble avslørt og jeg har fått nye slektninger. Dette er for nytt og jeg vet for lite om dette ennå, så jeg kommer ikke til å skrive om dette med det første og kanskje ikke i det hele tatt. Men jeg måtte nevne det fordi slike nyheter er det som gjør slektsforskning så morsomt.

Jeg gleder meg til 2016.

GOD JUL – Julaften anno 1967 og litt til

Jeg vil med dette blogginnlegget ønske alle mine lesere en riktig GOD JUL. etter en hektisk høst med mindre blogging, ser jeg frem til en ny tid med mye slektsforskning, og gode slektsfroskermøter.

Julen 1967. Jeg har rød sløyfe i håret og sitter ved siden av min elskede bestefar.

Julen 1967. Jeg har rød sløyfe i håret og sitter ved siden av min elskede bestefar.

Flere blogginnlegg om julen

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

15 Julegavetips til en slektsgransker

Ukens jule-slektsskatt – tippoldemors lysestake

Juletradisjoner i gamle dager

Julen Genelogy is for life

Gamle bilder på FaceBook: Hvordan jeg fant bilder av oldemor og andre slektninger

På FaceBook-siden Innlandet 2013 har jeg funnet flere bilder av min oldemor og hjemmet hennes, besteforeldrene mine og andre slektninger, gamleskolen min mor gikk på, klassebilder av mine søsken, tante og bestefar og hans søsken osv. Jeg tror det er blitt en ca 20 slektsbilder jeg. Så FaceBook kan virkelig være et sted å finne bilder som man ikke har i fra før.

Familien Rødsand i hagen til Heinsagt 13 Fra v Leif -Karl- Nelly f Waage Kåre -Emil mAstrid på skuldrene, Kristine - Lilla Hjørdis foran og Kaspara 1938-39
Bildet over er et slikt bilde. Det var min mors fetter Odd Emil Hanneseth som la ut dette bilde som jeg ikke hadde sett før. Bildet er i fra ca 1938. Min oldemor Kaspara (som fikk 17 barn), står helt ytterst til høyre. Sammen med henne er barn, svigerbarn og barnebarn. Så artig å finne et slikt bilde. (Lagt ut med tillatelse fra Odd Emil Hanneseth.)

Sjekk om ditt sted har en slik FaceBook gruppe eller lag en selv. Ofte er disse gruppene lukket, men da er det som oftest bare å spørre om å få Bli medlem av gruppen.

Rødsand apelseth 1959
Bildet over viser når min sagaomsuste grandonkel Klemet kom på besøk til gamlelandet etter 50 år i 1957. Ellers på bildet er mine besteforeldre, tanter og bror. Bildet er det mors fetter Erik Rødsand som har lagt ut på FaceBook. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Nedenfor er eksempler fra FaceBook-grupper med gamle bilder

Gamle bilder i fra Løten
En artikkel i Østlendingen om bilder på FB: Gamle bilder fram i lyset

Gamle Tromsø – Lukket gruppe

Du vet du er fra Ålesund – Lukket gruppe

Åsane i Bergen – Facebookside med gamle bilder

Bjugn og Ørland – FaceBookside med gamle bilder som folk har lagt ut.

Fredrikstad Facebookside med gamle bilder

Iveland  – Gamle bilder fra Iveland i Aust-Agder

Herøy – Gamle bilder fra Herøy på Sunnmøre

Rendalen – Gamle bilder fra Rendalen i Hedmark

Rødsand 1950 - årene
Igjen et bilde som min mors fetter Erik Rødsand har lagt ut på FB. Min bestefar står bakerst til venstre. Ellers på bildet er det to av bestefar brødre, en svoger og en svigersønn, et barnebarn og noen nevøer og nieser. Det er jo en skatt å finne et slikt bilde i fra fra 1950-tallet som jeg ikke har sett før. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Det finnes mange flere. Bare søk på det stedet du ønsker å finne gamle bilder av, eller som nevnt over lag en gruppe selv, post noen bilder og inviter noen mennesker.

Lykke til og jeg håper du er så heldig som meg.

__________________________________________________

Flere tips om bilder

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Hjelpemidler i slektsforskning: Ymse kart og bilder

Hvem er egentlig far? 12 spørsmål du kan stille på farsdagen

I dag er det farsdag, og hvis du er så heldig at din far fremdeles lever så ikke bare dra på besøk og spis kake. Dagen i dag er også en fin dag til å kunne stille noen spørsmål som du kanskje vil angre på du ikke stilte den dagen han er borte. Uansett så vil en slik samtale som involverer spørsmålene under bringe deg nærmere din far og forhåpentligvis vil du lære noe nytt om han.

Vi er på vei til å besøke min far som er 85 år, og jeg håper å kunne få stilt/snakket med han om noe av det som står nedenfor. Jeg tror jeg også skal ha på lydopptakeren som jeg har som app på telefonen.

Min far gjennom livet

Min far gjennom livet

12 spørsmål til far

For litt siden kom jeg over noen spørsmål på en blogg som jeg gjengir her.
  1. Hva har du forandret mening om siden du var ung?
  2. Hva angrer du mest på i livet ditt?
  3. Hva var din største frykt som far?
  4. Hva er din hensikt med å være her?
  5. På hvilke måter er livet annerledes enn du hadde trodd at det ville være?
  6. Følte du noen gang presset ved å forsørge en familien, og hvordan har det påvirket deg?
  7. Hva tenkte du virkelig om mamma første gang du møtte henne?
  8. Hvem influerte deg mest og hvorfor?
  9. Hva er den dummeste tingen du noen gang gjorde?
  10. Hva har vært den mest spennende tiden av livet ditt?
  11. Hvilket talent skulle du ønske du hadde som har ligget gjemt deg?
  12. Hva gir deg mest glede?

Kilde: A Dozen Unusual Questions to Ask Your Dad

_____________________________________________
Mer om min far

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte – bl.a. hvordan min far og mor møttes

Nedarvede ord og utrykk fra din familie – noen av disse har min far fortalt om

 

 

Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere?

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Etter å ha vært på et foredrag hos DIS-Østfold om Østfold Interkommunale Arkiver (IKA)  fikk jeg virkelig øynene opp for hvor mye materiale det ligger der for oss slektsforskere. Både når det gjelder å finne mennesker og det å få vite mer om hvordan de levde og hadde det. Kjell Ivar Antonsen fra IKA som har vært i arkivverket i 35 år, holdt foredraget.

Arkivportalen: Alle kommuner er forpliktet til å ta vare på sitt eget arkivmateriale, derfor så finnes ikke disse dokumentene noe annet sted enn i kommunenes arkiv. Hver kommune skal ha ordnet sine arkiver før de avleverer dem til IKA. Så blir de lagt inn i arkivportalen http://arkivportalen.no/side/forside. Her kan du søke etter det arkiverte materiale (ved f.eks stikkord som Skole Råde).

Det er dessverre få som oppsøker kommunearkivene, men vi ble forsikret om at her var det mye å hente for oss slektsforskere. Materialet dekker tilbake til 1837 da kommunalt selvstyre ble innført i Norge.

Nedenfor gjengir en oversikt over hva som finnes i de kommunale arkivene. Mye er rettet mot Østfold, men du finner omtrent de samme dokumentene i andre kommunale arkiv også.

Hva finne i de kommunale arkivene?

Kommunenes sentrale administrasjon

Økonomiforvaltningen

  1. Regnskaper: Noen av kommunene har tatt vare på billagene så her finnes det en flora av opplysninger. Vær litt obs på det.
  2. Skattelister: (Fra Armark fra 1836) Skoleskatt, vinholdspenger= en skatt som ble innkrevd til presten for altervin. Skatt for hver gård og hvem som bodde der i 1840, 1850 og 1860 når vi ikke har folketellinger.

Ligninger=skattekiste for slektsforskere: Her er det økonomihistorier. Når folk klagde på skatten ble det ført forhandlingsbøker med f.eks. årsak til hvorfor de ikke kunne betale eller hvorfor de klagde.

  1. Resestanselister: Disse listene viser at folk har flyttet eller utvandret.
  2. Herredkomisjonene: Gårdshistorie om hvordan ståa var på gårdene.

Folkeregisteret: Kjerneserier med godt materiale for slektsforskere.

  1. Folketellinger kommunene hadde helt egen tellinger. Variert stort fra kommune til kommune.
  2. F.eks. har Fredrikstad fra 1918 til 1950-tallet hvert år.
  3. Moss har i fra 1914, men ikke hvert år.
  4. Her er grensen bare 60 år fordi det er underlagt statistikkloven.
  5. Dødsfallslister, flytteattester., osv.
Fra Moss folkeregister

Fra Moss folkeregister

Manntall og valg

Rettsvesen

  1. Overformynderiarkivet: Protokoller som forteller om verge og myndling. Litt inkonsekvens for her er noe på statsarkivet og noe på kommunalt arkiv.
  2. Forliksvesen.
  3. Underfogd.
  4. Tvangsfullbyrdelse, Namsmannen
  5. Fengselstilsyn.
Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Kirke

  1. Begravelsesprotokoller: Fredrikstad har f.eks. fra tidlig 1800-tallet og fremover.

Skole

  1. Dagbøker med navn på elev og foresatte. Anmerkninger er interessante som f.eks om utvandring.
  2. Karakterer og eksamensprotokollene.
  3. Videregående skoler er nå under kommunearkivene – også disse går tilbake til 1800-tallet.

Sosiale oppgaver og helsestell

  1. Her er det enormt mye materiale.
  2. Fattigvesen – fattigstyret langt tilbake i tid som garantert ikke finnes andre steder. Her har flere enn man skulle trodd vært innom.
    Her ble det vist til et eksempel om en familie Blomkvist som det står om i 11 kommunearkiv og to land (Sverige og Norge). Her krangler kommunen om hvor de hører hjemme – Hjemstedsforklaringer –  og dermed så får vi et vell av opplysninger, om alle data i livet alt i fra fødsel, til hvor de tjente, til barn og hvor de har bodd. Spaltevis med opplysninger og billag.
  3. Trygdevesen – Alderstrygd: Søknader som forteller om menneskers forhold.
  4. Vergeråd
  5. Barnevern: Barnehjem – veldig vanskelig å finne noe etter disse.
  6. Sykehusarkivene: Nok en skatt for slektsforskere.
    Kommunale sykehus
    Rapportene over sinnsyke ble trykket og finnes på bibliotekene.

Kultur

Landbruk, ressursforvaltning

Krise – kontrolltiltak

Boligstønad

Teknisk forvatning

Samferdsel

Kommunal næring

Forsvarsberedskap, krigsberedskap

Legatkontor, legater og stiftelser

Diverse

Vite mer?

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

En egen publikasjon som de har på IKA samt boken Administrasjonshistorie og arkivkunnskap (trykk på linken så kan du lese boken på bokhylla på Nasjonalbiblioteket) av Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen er til stor hjelp for å finne ut hva slags materiale som finnes i de kommunale arkivene. Hvis du ønsker å vite mer hva slags dokumenter du kan finne i de kommunale arkivene så henviser jeg til den boken.

Hvis du lurer på hvor det kommunale arkivet for din kommune er, så er det bare å ringe den aktuelle kommunen. De vil fortelle deg om de har et interkommunalt samarbeid eller om de har et eget arkiv. I de store byene er det gjerne et byarkiv.

De fleste har også lesesaler hvor du kan plugge inn PC-en din. Ring gjerne på forhånd.

Teksten er hentet fra et referat skrevet av Kari Schiøtz og et referat skrevet av Cathrine Apelseth-Aanensen (altså meg selv 🙂 )

 

 

 

Mer tips om arkivverket

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

 

Hvilke slektstrekk har du arvet? Rødsandtenner og grønne øyne

Slektstrekk

Hvordan så våre forfedre ut, og hva har jeg og mine barn arvet? Jeg føler slektstilhørighet når jeg får kommentarer slik som om at jeg har Rødsandtenner, og at grønne øyne har vi i alle fall 4 generasjoner med meg bakover. (Jeg liker å tro at alle damene bakover i denne slektslinje har det – selv om jeg vet at det er det liten sansynlighet for). Slike slektstrekk er det fint å skrive ned i familiehistorien vår.

Rødsandtenner

Da jeg som 12-åring fikk nye fortenner, som så alt for store og forvokst ut til meg, sa de at jeg hadde fått Rødsandtenner. Rødsandtenner kjennetegnes ved at de er store og avlange (og selvsagt fine 🙂 )

Over ser dere bilder hvordan Rødsandtenne ser ut i vår familie. Mor og hennes søster har disse tennene og det var visst og en del av deres kusiner også. Men hvor kommer nå disse Rødsandtennene i fra? Var det fra oldefar Jonas Rødsand eller var det i fra oldemor Kaspara Rødsand?

Alle bildene som finnes av oldefar Jonas Rødsand har han munnen lukket, og de bildene vi har av oldemor Kaspara så er tennen mer firkantet enn avlange og store. Men hun kan ha hatt gebiss. Det hadde i alle fall min bestefar Rødsand, så jeg vet ikke helt hvem vi har arvet det fra.

Jeg prøvde å se på familiebildet hvor flesteparten av barna til Jonas og Kaspara var på. Hvem har Rødsandtenner, hvem har ikke og hvem har gebiss?

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Hvis du lurer på om alle barna over var hennes så kan du lese livshistorien til min oldemor Kaspara her:

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Grønne øyne

Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde grønne øyne. Jeg var vel en 11-12 år og hadde begynt å interessere meg for sminke. Lyseblå øyenskygge var veldig i vinden og jeg tenkte at det passet til mine blå øyne. Jeg hadde bare gått ut i fra at jeg hadde blå øyne. Stor ble min overraskelse da jeg var helt inntil speilet og så at øynene min vare grønne. Jeg fant da ut at både min mor og min mormor hadde de samme grønne øynene. Mormor fortalte at til og med at hennes mor hadde grønne øyne.

Dessverre så har jeg ingen bilder av oss hvor vi kan se øyenfargen klart. Det er alltid litt gjenskinn eller røde øyne, eller det er for langt i fra, eller fargefotografien var ikke oppfunnet.

Øyebilde generasjoner

Cathrine m nordahl, smøring og lue UtdragBildet over visest det så vidt mine grønne øyne. Bildet er tatt ca 1968.

Hvilke slektstrekk har du i din familie?

Ofte når vi møtes til barnedåp, bryllup og konfirmasjon så er det ikke måte på hvordan noen ligner på bestefar eller en tante. Kanskje på tide å skrive de ned hva slags slektstrekk som går igjen i din familie og hvem ligner på hvem. Artig å ha for ettertiden.

 

Hva slags slektsforsker er du, og hva vil du prioritere i fremtiden?

Anetavler, personhistorier, systematisk kartlegging eller søskenbarntreff. Hva liker du å driver med?

Hvilken slektsforekser er du og fremtiden 11102015

Jeg gjennomfører et MOOC-kurset i slektsforskning på HIV for tiden. Der hadde vi en aktivitet hvor vi skulle skrive litt hvem vi kjente oss best igjen i av fire uttalelser (se under), og hva vi ønsket å prioritere i fremtiden.

Uttalelse 1: Handlet om gleden og begeistringen ved å samle på navn for å fullføre din anetavlen og samtidig se hvor langt du kommer tilbake. Altså å linke familiene sammen.

Uttalelse 2: Handlet om at man synes det er mest givende å bli «kjent» med sine forfedre og fordype seg i deres skjebne, og omgivelser.

Uttalelse 3: Handlet om systematisk kartlegging av f.eks husmannsplasser på et gitt sted, eller annen emne man kan fordypes seg i eller kartlegge.

Uttalelse 4. Handlet mer om levende slektning, at de forgagne aner blir litt fjernt, men at et søskenbarntreff o.l. er det som betyr noe for denne typen person

Mitt svar:

Slektsforskning har vært en så stor del av livet mitt lenge. Derfor var det fint å få en slik oppgave der jeg kunne gå inn i meg selv og grunne litt på hva som kjennetegner min slektsforskning og hva jeg ønsker å prioritere i tiden fremover.

Jeg kjenner meg nok mest igjen i uttalelse 1 og 2. Det er virkelig en fest når jeg greier å finne en av mine forfedre og linke de til min anetavle. Særlig når det er personer jeg har lett etter i flere år fordi det av forskjellige grunner var vanskelig å finne dem eller opphavet. Særlig der jeg måtte innhente mye informasjon i fra forskjellige kilder før jeg med sikkerhet kunne hevde at, ja – dette var min forfar.

Jeg prøver også som uttalelse 2 handler om å se for meg de enkelte menneskers skjebne, og da særlig hvordan det var å være kvinne før i tiden. Alle barnefødslene, dårlig hygiene, tidlig død , det harde arbeidet og ikke minst hvordan var det å miste flere barn som de ofte gjorde på denne tiden. Jeg har ofte stått på mine formødres bosted og sett ut over et vann eller en annen utsikt og tenkt; «Hadde min formor tid til å stoppe opp slik som jeg gjør nå og lot hun blikket gli utover vannet og tenkte sine tanker om sitt liv og sin familie. Kjente hun vinden på sitt ansikt en fin vårdag, og tenkte at livet er jo flott, tross alt.» Derfor skriver jeg disse enkeltmenneskenes historie der jeg har kilder nok og tid nok.

Uttalelse 3 om systematisk kartlegging resonerer i tanker jeg har om fremtiden. Det er et bildeprosjekt jeg ønsker å starte, men det er ikke ferdigtenkt ennå, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det her.

Skulle gjerne vært litt mer som i uttalelse 4, men ønsker helst at andre lager søskenbarntreff og slektstreff. Jeg kommer gjerne.

Etter min menig så mangler det en uttalelse i oppgaven. Det er at slektsforskning for meg er også å hjelpe andre å lære seg til å finne slekten, linke sammen familiene og finne ut om hvem de var ut i fra de forskjellige kildene. Det er det stor slektsforskerglede i.

I fremtiden ønsker jeg å prioritere følgende fem ting:

  1. Fortsette å prioritere å hjelpe andre med å lære seg eller være interessert i slektsforskning. Særlig barn og unge da det er bevist at de har større motstandsdyktighet når f.eks bestefar eller bestemor forteller om sine forfedre og sitt liv. Se Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke 
  2. Få mere faglig utdannelse i historie og slektsforskning. Gjerne linket til hvordan kvinner har hatt det gjennom tiden.
  3. Fortsette å spre slektsforskerglede gjennom min blogg.
  4. Mitt bildeprosjekt.
  5. Skrive en slektsbok om syv døtre et sted i Sogn og Fjordane hvor nesten alle der fremdeles er etterkommere av disse syv.

Så jeg gleder meg over å gjennomføre dette kurset og ta en eksamen i det. Jeg gleder meg til ta fatt på eller fortsette med punktene over. Fremtiden ser lys og spennende ut, selv om jeg tror punkt fem er noe jeg ikke vil få tid til før jeg er pensjonist:-)

Hvem kjenner du deg igjen i og hva ønsker du å prioritere i din slektsforskning fremover?

_________________________________________________

Relaterte blogginnlegg

Oldemor Kaspara som fikk 17. barn – hennes livshistorie

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

 

Hvor mange generasjoner har du bilde av?

Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings lørdagsmorro for slektsforskere. Da utfordringen kom om hvor mange generasjoner av bilder vi har, i en en ubrutt linje, fikk jeg så lyst til å ta den.

Det er over et år siden den utfordringen kom på bloggen til Seaver, men jeg har tatt vare på den til en fin dag som denne 🙂 Jeg samler på gamle bilder av min familie og har reist rundt i hele Norge med scanner og PC (en del av turen sammen med min mor) for å få tak i bilder som har med slekten min å gjøre.

Jeg spurte også min mor og sønn om jeg kunne legge ut bilde av dem og mitt barenbarn.

Utfordringen var:

1) For hvor mange generasjoner har du bilder eller portretter av dine forfedre og etterkommere? Det kan være hvilken som helst linje … den kan bare ikke bli brutt!

2) Fortell oss om linjen, eller enda bedre, vise oss den ubrutte linjen. Gi fødsel- og dødsårene, og omtrentlig dato for når fotografiet eller portrett ble tatt.

3) Del din generasjonsbildelinje i et ditt eget blogginnlegg eller i en Google+ eller Facebook post, eller i en kommentar til dette innlegget.

Her er mitt svar på generasjoner i bilder:

1) Jeg har bilder av 7 genreasjoner i tre linjer, og et bilde av 8. generasjon (fra mitt barnebarn), men der er det ikke en ubrutt linje siden jeg mangler bilde av den 7. generasjonen der. Det var litt vanskelig å velge hvilken gren jeg skulle ta men jeg har valgt en gren jeg ikke har skrevet om så mye på bloggen min og som jeg har bildene viser er det annen hver kvinne og mann – så det er jo litt artig.

2) Jeg har valgt å legge ut bilder av alle 7 generasjonene:

1 Tippoldemor: Christiana Andersdatter Åsbø (1840-1920) fra Stangvik i Møre og Romsdal. Når bildet er tatt er usikkert, men på slutten av 1800-tallet begynnelsen av 1900-tallet regner vi med.

Christiana Andersdatter Åsbø 1840

2 Oldefar: Evert Simonsen Aspen (1862-1936) fra Straumsnes i Tingvoll i Møre og Romsdal. Jeg vet heller ikke når dette bildet er tatt, men igjen så er det tatt på slutten av 1800-tallet eller på begynnelsen av 1900-tallet.

Evert Simonsen Aspen 1862

3 Farmor: Jonette Marie Ivarine Evertsdatter Aspen (1889-1950) fra Nesna i Nordland.

Jonette Marie Ivarine evertsdatter Aspen1889

4 Far: Roar Jonsen (1931-) fra Nesna i Nordland. Bildet er tatt i 1975

Roar Jonsen 1931

5 Meg selv: Cathrine Apelseth-Aanensen (1966-) fra Kristiansund i Møre og Romsdal (ja slekten kom igjen tilbake til Møre og Romsdal).

Jeg er til venstre i nordmørsbunad, så min datter Ville og min mor Anny

cathrine Ville og Anny

 

6 Sønn: Michael William Forbes. Bildet er tatt i 2012 (i Forbes-klanens kilt).

Michael William Forbes

7 Sønnedatter: Phoebe. Bildet er tatt i 2015.

Phoebe

3) Så det var mine bilder av 7 generasjoner og for å fullføre oppgaven, delte jeg de her på bloggen min. Dette er levde liv i 175 år og fotografier i fra ca 120-130 år. Hvor mange generasjoner har du? Jeg sender gjerne stafettpinnen videre.

______________________________________________

Relaterte blogginnlegg:

Hva er din forfedre – poengsum?
En annen lørdags-utfordring som Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings.

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)