Archives

Hvordan jeg lagde familiealbum med slektshistorie til hele slekten

Jeg har så mange dokumenter, bilder og ting som jeg har samlet på eller fått, som har tilhørt mine forfedre. Særlig besteforeldre. Hvordan kunne jeg dele dette med slekten? Svaret hos meg ble å lage et album, som kan tilføres stadie nye dokumenter eller bilder, hele tiden.

Mitt slektsalbum

Det finnes flere måter å ta vare på og distibuere slektsinformasjon. I dette blogginnlegget vil jeg vise det albumet som jeg har lagde til mine søsken og foreldre, tante og søskenbarn til julegaver et år. Det inneholdt alt jeg mente var viktig for å fortelle mine besteforeldres historie, med dokumenter, bilder og ting.

Julen 2005 - her har min bror nettopp fått sin slektsalbum om våres besteforeldre

Julen 2005 – her har min bror nettopp fått sin slektsalbum om våres besteforeldre, min mor som også fikk et slikt album følger nøye med.

Jeg hadde samlet bilder, dokumenter, legitimasjon, attester, avisartikler, dødsannonser, program i bryllup/begravelse, artikeler i blader, smykker, bruksgjenstander og andre personlige ting i flere år og i 2005 lagde jeg et album om mine besteforeldre på morssiden. Jeg tok med etterkommere (her lagde jeg en oversikt over alle mine besteforeldres etterkommere) og forfedre også. Dette var ikke ment som et fotoalbum med alle bilder fra en persons liv, men heller et album som kunne fortelle livet i gjennom bilder, ting, dokumenter etc.

Mor hjelper meg med informasjon til slektsalbum i 2005. På skjermen bak kan du skimte den PP-filen jeg lager.

Mor hjelper meg med informasjon til slektsalbum i 2005. På skjermen bak kan du skimte den PP-filen jeg lager.  Sjekk den PC-skjermen jeg hadde da. Skjedd mye på PC-fronten siden da.

Hva jeg brukte:

Skanner

PC med programmet PP (PowerPoint som er en del av microsoft-pakken) – finnes mange andre fine programmer også, men jeg tok det jeg hadde og var god på.

Hvite ringpermer, med plastlomme foran, bak og i ryggen (kjøpt på Staples)

Blanke gjennomsiktige plastfoldere som kan settes inn i permene (kjøpt på Staples)

En bunke med ark – litt blankere og finere enn det vanlige A4 arkene man putter i skriveren (kjøpt på Staples)

Hva jeg gjorde:

  1. Jeg lagde et album med de originale dokumentene og bildene jeg hadde samtidig som jeg lagd et album i PowerPoint (PP) på PC, dermed så skrev jeg ut arkene fra PP med overskrift, og bildeskrift, før jeg limte inn mine originaler. (Se bilder under)
  2. Av de originale dokumenten lagde jeg en album til meg selv. Her satte jeg inn originale dokumenter med fotohjørner, og tok bilde av ting som hadde tilhørt mine forfedre, og limte inn de bildene jeg skulle ha med. (Dette albumet ble en del tykkere enn de som jeg lagde til min familie).
  3. Samtidig mens jeg lagde hvert ark med originaler (i mitt album) skannet jeg inn originalene og satte de inn i PowerPoint på samme måte. Likedan med bilder (flesteparten av bildene hadde jeg på PC-en min allerede) Disse ble da helt like som mine originale sider, slik at det ser ut i min perm.
  4. Hvert ark ble lagd i kronologisk rekkefølge og disse skrev jeg ut i flere eksemplarer (til alle de som jeg skulle gi det til) i farger  – ensidig.
  5. Så satte jeg disse inn med to ark i hver plastlomme – for- og bakside – i samme kronologiske rekkefølge som jeg lagde det.
  6. Jeg lagde en forside, og ryggside som jeg puttet i plastikkfolderen foran og på siden av permen som disse hvite permene har.
  7. Ellers vedla jeg et følgebrev, hvor jeg skrev hvordan albumet ble til, hvordan permen var lagt opp, diverse kilder og takk til de som hadde bidratt samt et par merknader.
  8. Jeg la også ved en CD med alle bildene (originaldokumenter skannet til bildefil), PP filene og en anetavle med alle forfedrene til mine besteforeldre som jeg da hadde i mitt slektsprogram. Denne CD-en kjøpte jeg plastlomme med klister bak.
  9. Jeg skrev også ut anetavlen (det ble flere ark) stiftet den å la den på baksiden i plastlommen på permen.

Her er det originale album som jeg har lagde om besteforeldre mine og deres aner. I permen foran ligger et slags følgebrev med introduksjon, takk, kilder mm. Det albumet som mine slektninger fikk ble tynnere da det kun besto av bilder av dokumenter og ting, og ikke selve originalene.

Jeg valgte å ha hvite ringpermer til alle, med plastikkfoldere. Grunnen til dette er at jeg finner fremdeles nye ting/bilder rett som det er, og da lager jeg nye sider i plastikkfoldere, som jeg sender de slektningene som fikk albumet. Da kan de putte det rett i permen i den kronologiske rekkefølgen det skal i. F.eks for ikke lenge siden fant jeg et tidsskrift som beskrev min oldefars som en av grunnleggerne i fagforeningen i Ålesund. Dette heftet la jeg i en plastikkfolder og sendte til alle de slektningene som hadde fått permen noen år tidligere, med anvisning hvor denne skulle inn i permen.

Her er hvordan jeg la opp bilde/dokumentalbumet:

  1. Bestefars forfedre og søsken
  2. Bestefars liv
  3. Besteforeldreren mine sitt liv sammen og med etterkommere
  4. Bestemors liv
  5. Bestemors søsken
  6. Bestemors forfedre

Alle disse kategoriene over hadde en egen Powerpoint (PP) fil slik at PP-filene ikke skulle bli så store. Bildet under er fra PP fil nr. 2 som omhandlet Bestefars liv.

Her ser dere litt hvordan jeg arbeidet i PP. Dette er skannede bilder som jeg legger inn likt som i min perm med originaldokumenter

Flere bilder i fra den originale slektsboken.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Et par år senere gjorde jeg det samme med min fars liv og hans forfedre. Igjen en julegave til min nærmeste familie. Den skal jeg skrive kort om senere. Håper dette kan gi dere noen ideer om hvordan dere kan gi slektsalbum i gaver til barn, og andre slektninger.


Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

En slektsbok med dokumenter og historier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Fra min «Livshistoriebok» – samler til å skrive den

Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere?

Illustrasjonsfoto

Takster og skifter kan gi et bilde av hvordan oldemors hus så ut: Sjekk de flotte bildene!

Midt i disse valgtider har jeg som valgansvarlig i kommunen jeg jobber for hode fullt av kommunestyre- og fylkestingsvalget, allikevel så oppdager jeg godbiter som kan brukes i å formidle slektsforskning. For et par uker siden hadde vi forhånds- og ambulerende valg hos noen på et bo- og servicesenter og mens jeg gikk rundt i gangene der, så jeg noe som lignet på slektsbilder. Men hva var det?

Gamle slettede boplasser kommer til liv

Det viste seg at det var en serie med bilder av gamle boplasser i kommunen. Disse boplassene fantes ikke mer, men de er blitt tegnet (digitalt) slik det omtrent så ut. Hadde det blitt gjort ut i fra bilder eller var det noen som hadde gjengitt det i fra hukommelsen sin?

20150819_132003Bildet over (beklager kvaliteten på bildene, det gikk litt fort og jeg brukte bare kameraet på mobilen min – glemte at jeg hadde Scanbot), viser plassen slik den var, med navn, en liten teks og bilde av en person som bodde der. Jeg synes dette var en flott måte å illustrere plassen til mine forfedre. Tenk å ha noe slikt i en slektsbok, eller hvorfor ikke på veggen som her. Illustrasjonene ser nesten ut som bilder. Hvem hadde lagd dette og hvordan har han/hun gått frem for å lage noe slikt?

Da jeg kom hjem å fikk sett nærmere på bildene, så jeg at de var tegnet/illustrert av Eigill Tangen, og han kjenner jeg jo. Eigill Tangen traff jeg på jobb fordi han er leder av Råde lokalsamling, og fordi han er involvert i diverse ting som foregår i kommunen. Vi har også samarbeidet før- DIS og Råde lokalsamling – og resultatet av det kan du se her: Østfoldkilder lagt ut på digitalpensjonatet (søkbare kirkebøker fra Råde). Eigill var også den som fortalte meg historien om Kristian: Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Takster, skifter og intervjuer

Så da visste jeg hvem jeg skulle ringe for å finne ut hvordan han hadde fått tegnet så levende bilder av hus og boplasser som ikke eksisterte lengere. Eigill fortalte at han hadde funnet de fleste detaljene i takster og noen skifter. I Råde kommune så var det så mange konkurser (glemte å spørre om når – men det må vel være rundt århundreskiftet)  så det var detaljerte beskrivelser for å få opp prisen ved salg – sa Eigill. Her var det detaljer om hvor mange vinduer det var, hvilke av vindene som hadde glass, hva slags belegg var det på taket osv. Han fortalte også at gjennom intervjuer av gamle mennesker så fikk han vite hvor sengen og andre møbler sto også. Så han har vel kunne illustrert noen av disse husene innvendig også 🙂

20150819_132035Over er et eksempel til. Jeg synes dette er bare er så flott en ide.

På arkivverket kan vi lese: For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

20150819_133845

Hvor finnes takster?

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene. (Kilde: Arkivverket)

*********************

Kilde: Eigill Tangen. Han meg lov til å legg ut disse bildene på bloggen min og skrive litt om dette prosjektet.
Arkivverket

___________________________________

Flere tips om familiehistorie:

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.

Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien

Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.

Tre generasjoners frustrerte utrop

Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Nedarvede ordtak

Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:

«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»

«Nød lærer naken kvinne å spinne.»

«Hell i uhell»

Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»

«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»

«Tiden er en venn»

«Jo flere kokker, dess mere søl»

Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.

Det kommer ingen ting i en lukket hånd

Det kommer ikke noe i en lukket hånd

Ting mine forfedre sa (ofte):

«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)

«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.

«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)

«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.

______________________________

Flere lignende tips:

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Da jeg var en 16-17 år begynte jeg på min livshistorie (av mitt lange liv:-)). Jeg ser jo i ettertid at jeg manglet perspektiv og modning på det som skjedde i min barndom. Allikevel er det er artig å lese min håndskrevne historie, fordi alt var nært og litt barnlig skrevet. Jeg fikk også samlet en hel del bilder og dokumenter som ble satt inn i livshistorien. Jeg fløy også rundt å tok bilder av skole og hus som jeg vokste opp i.  Diplomer fra ting jeg var med på samt diverse annet, samlet jeg også. Derfor er jeg glad for at jeg allikevel satte meg ned å skrev da når jeg var så ung.

Fra min "Livshistoriebok"

Fra min «Livshistoriebok»

Sist sommeren dro vi til min manns barndomstrakter og tok bilder av hans skoler og barndomshjem. Det kan du lese om her: Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Jeg hadde et ark med spørsmål (fikk det i en klasse i kirken min som ung) som jeg brukte da jeg startet på min livshistorie. Dette arket har jeg fremdeles (er en racer på å arkivere ting), og jeg tenkte jeg skulle dele disse spørsmålene med dere. Nederst kan disse spørsmålene lastes ned.

31 spørsmål til hjelp for å skrive din familiehistorie

1. Hvor ble jeg født

2. Omstendighetene slik de er blitt fortalt meg da jeg ble født

3. Foreldre, brødre og søstre

4. Helsomstendighetene, sykdom og ulykker

5. Lek og lekekamerater

6. Religiøse omstendigheter i hjemmet

7. Økonomiske omstendigheter i hjemmet

8. Tradisjoner i hjemmet for høytider, fødselsdager, bryllup og begravelser

9. Skole, lærere og skolekamerater

10. Mine plikter i hjemmet, og arbeidsomstendighetene

11. Kirke, søndagsskole, barne- og ungdomsforeninger o.l.

12. Min ungdom, mine kamerater og venner

13. Sport og idrett jeg tok del i

14. Da jeg møtte min tilkommende og vårt ekteskap/samboerforhold

15. Min hustru eller mann

16. Mine barn, deres forskjellige karakterer

17. Opplevelser sammen med barna

18. Hjem jeg flyttet fra og til

19. Tragedier og komedier

20. Økonomiske problemer

21. Min aktivitet i politikk

22. Religion i hjemmet vårt

23. Bøker jeg leste, og hvilket inntrykk de gjorde

24. Mine hobbyer, sang, dans og sport

25. Reiser jeg gjorde

26. Barna og deres problemer

27. Stillinger og verv jeg hadde

28. Mine nuværende omstendigheter

29. Mine håp for fremtiden

30. Husk å bare skrive det som er sant. Fortell så enkelt som mulig. Husk at hva du skriver skal leses etter deg.

31. Legg ved dine beste bilder, dine dokumenter og dine kjæreste minner som skal følge med livshistorien din.

Last ned listen

Trykk på «download»-knappen nedenfor og du vil kunne laste ned alle spørsmålene i en PDF-fil.

Download_knapp

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen

Mange ideer og inspirasjon fra dette foredraget for en slektsgransker

På lørdag var det medlemsmøte i DIS-Østfold. Jeg gledet meg veldig til dette møtet fordi denne gangen var det forfatteren Lena Roer som holdt et foredrag om sin slektsroman Ringrosen. Jakten på en sannhet. En bok som jeg hadde bestemt meg for å lese. Boken er basert på virkelige hendelser fra Lena Roers bestemor, Randis, oppvekst i Kragerø. Randi er bare 10 år da hennes mor dør i en tragisk togulykke i London i 1912. Siden hennes far er kaptein i utenriksfart, må Randi og hennes bror bo hos tante Sevy.

Bak på permen av boken står det: Ringrosen. Jakten på en sannhet er en historie om å vokse opp og finne sin egen vei og styrke – til tross for mye ytre motstand.

Lena Roer og jeg. Måtte ta en liten prat med en slik inspirerende foredragsholder.

Lena Roer og jeg. Måtte ta en liten prat med en slik inspirerende foredragsholder.

Prosessen med å skrive en slektsroman

Hva kan vi som slektsforskere lære av Lena Roers foredrag som beskrev mye av prosessen det er ved å skrive en roman om sin bestemor og hennes familie.

KILDER
Lena Roer sa selv at hun brukte myyyye tid på research. Det som slo meg da Roer fortalte om alle kildene hun benyttet var at hun virkelig hadde forsket på alt som var mulig å finne rundt fakta, historie og skildringer fra den aktuelle tiden, og hendelsene. Nedenfor er de kildene hun oppgav, som gav meg flere ideer til kilder jeg kan sjekke nærmere.

Google – søkemonitor på nettet

Bestemorens album med postkort – skriv av teksten slik at de er søkbare og lettere å forstå

Lydbåndopptak av bestemoren –  forteller om hendelser i livet

Slektsting (eller slektskatter som jeg kaller det).

Skrevne memoarer (eller dagbøker) – -skriv de av slik at de blir søkbare – bruk noen kvelder.

Samtaler med familien

Digitalarkivet, Ancestry. com, Riksarkivet (fant en gammel saksmappe).

Sjøhistorie.no

Gamle aviser på mikrofilm, hvor hun fant en beskrivelse av begravelsen til oldemoren (Randis mor).

De siste tidsvitnene – eldre mennesker som er tidsvitner til hvordan tradisjoner ble utført slik som en begravelse.

Kragerø og Skåtøy Historielag og deres årbøker

Diverse bøker i bibliotekenes arkiver

Norsk Maritimt Museum

Norsk Folkemuseum, Telemark museum

Diverse treff og møter med lokalkjente i Karagerø

Snakke med de som vet – dvs. eksperter på forskjellige ting som sjøfart, historie osv.

Lena Roer viser frem bestemors album

Lena Roer viser frem bestemors album

Lena Roers beskrivelser om hvordan hun fant og brukte kildene inspirerte i alle fall meg til et sterkere ønske om å søken etter flere kilder i min slektsforskning. Jeg kommer nok ikke til å skrive en roman, men en del familiehistorier er det blitt og flere kommer nok, gjerne en slektsbok også. Det som jeg ønsker å gjøre mer av, er å skrive av håndskrevne dagbøker, notater og brev slik at de blir både søkbare og letter å finne frem i. Ikke minst er det fint å ha med som sitater (klipp og lim – hvis det er skrevet av). Snakke med tidsvitner er en annen ting som jeg tror ville være både givende og interessant. Mer sjekk hos lokale historielag og museer vil nok også være nyttig. Jeg er også så heldig å ha et lydbåndopptak av deler av min bestefars historie. Det var min storebror Roger som tok det opp på bånd. Vi hører t.o.m mormor snakke i bakgrunnen. Så jeg anbefaler virkelig å ta opp intervjuer eller samtaler av de eldre i familien.

Hvordan organisere det hun fant ?

TIDSLINJETAPET
Lena Roer har brukt mange år på å samle inn informasjon til romanen Ringrosen. For å systematisere og organisere det hun fant, lagde hun en tidslinje (her kan du se hvordan lage en enkel tidslinje i Word), eller nærmere bestemt en tidslinjetapet som hang på hennes kontor. Her brukte hun forskjellige farger av Post-it lapper ut i fra hendelser, kategorier eller folk. Dette er en super ide for alle som ønsker å skrive en slektsbok eller slektshistorie. Bare det å omgi seg med en slik tidslinjetapet vil jo inspirere oss til skrive.

Det ble spurt et spørsmål i fra salen om hvor lang tid Lena Roer brukte på å skrive sin slektsroman (dvs. selve skriveprosessen). Selv om Roer hadde samlet i flere år brukte hun allikevel 3 år på å skrive. Hun visste alltid at hun ville bli ferdig med slektsromanen men ikke helt når. Slik informasjon er både til trøst og inspirasjon. Det gjør ikke noe hvor lang tid vi bruker på slektsboken (e.l), bare vi blir ferdige.

Lena Roer viser frem sin tidslinjetapet

Lena Roer viser frem sin tidslinjetapet

Hvilken historie skulle fortelles og hvordan?

Lena Roer beskrev videre hvordan prosessen var da hun skulle bestemme seg for hva hun skulle gjøre med denne familiekrøniker som er fortalt over mange år.  Hun var inne på manus til film, TV-serie, dokumentarfilm og dokumentarisk bok. I en gammel saksmappe på Riksarkivet fant Lena Roer bestemoren hemmelighet. Det ble bestemmende for hennes valg av medium og hvordan historien skulle utarte seg. Hun ville fortelle bestemorens oppveksthistorie og skrive en roman om henne.

Ringrosen=Ringblomst
I  bestemoren Randis siste memoar-bok falt det en dag ut et gulnet papir fra 1911. Det var diktet Ringrosen- som bestemoren hadde spart på hele sitt liv.  Etter å ha lest diktet og grunnet på det følte Lene Roar at kanskje kjente bestemoren seg selv som en Ringrose –  sterk okke som. Dette diktet ga en inngang til å fortelle en historie om hvordan hun kanskje hadde funnet en kraft til å stå i sitt liv.

Flette inn historiske hendelser
60-70% av boken er reelle hendelser, men ellers så flettet Roer inn historiske hendelser som skjedde i samtiden og sannsynligvis ville ha en påvirkning i de liv som levdes på den tiden.

Våre forfedres tanker og følelser
Hvis ikke våre forfedre skrev dagbok e.l. så er det vanskelig for oss å beskrive hva de følte. Dette vil vi da aldri få vite helt sikkert. Slik er det i romanen Ringrosen også. Tanker og følelser er slik forfatteren Roer ser det for seg. Hun tenkte mye over teksten i sin bok og fant ut at det er rom for å reflektere over en tekst.

Øve på å skrive – treffe riktige mennesker
I en slik prosess som det er å skrive en roman var det viktig for Roer å treffe riktige mennesker. Selv om Roer er tekstforfatter og har jobbet som det hele sitt liv, så måtte hun øve på å skrive godt nok skjønnlitterært for at det skulle bli antatt – og leseverdig.  Roer traff en manuskonsulent som var til stor hjelp og kritiker i hennes skriveprosess.  Familien og venner heier på deg i en slik prosess, men er kanskje ikke ærlige nok. Derfor er det viktig å finne ærlige mennesker som sier det som det er når du skrivet – slik at det blir bra.

Familiehemmeligheter

I tillegg snakker Roer litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys. Hennes siste del av foredraget handlet om dette tankevekkende: Hva skjer når vi har funnet ut av sannheten?

Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv.
For oss slektsforskere så er dette en viktig del av vår granskning. Hva skal vi ta med og hvor går grensen over det vi kan ta med. Roer forsetter med og fortelle at når vi kjenner hemmeligheten som bestemor Randi bar på, forstår vi så mye mer. Det er viktig å løfte frem sannheten og se situasjonen i nytt lys fordi innsikt gir forståelse. Et traume kan bæres på DNA-nivå gjennom 4 generasjoner. Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv. Da kan vi gå videre og legge ting bak oss.

Lene Roers konklusjon på familiehemmeligheter, hadde stor innsikt og appellerte veldig til meg som slektsforsker – ja, mine forfedre har familiehemmeligheter – og jeg tror og følte at det Roer sier er veldig viktig for oss alle. Ikke bare er slektsforskning en spennende hobby, men slektsgransking kan skape større forståelse for hvem vi er og hvorfor vi handler/tenker som vi gjør. Blir det ikke da også lettere å tilgi oss selv?

Du kan kjøpe boken ved å klikke på bildet under eller her. 

Ringrosen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flere tips: Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

 

Skriv familiehistorie: Steg 10 – Inkluder innholdsfortegnelse og kildeoversikt

Steg 10 – Inkluder en innholdsfortegnelse og en kildeoversikt

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde - generert automatisk fra mitt slektsprogram

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde – generert automatisk fra mitt slektsprogram

Hvis ikke familiehistorien din bare er noen sider lang, så er innholdsfortegnelse en viktig del. Dette gjør det lettere for den vanlige leser å finne deler av boken som fokuserer på de menneskene de er interessert i. I det minste prøv og inkluder en etternavnliste. Stedsliste er også nyttig å ha med hvis de flyttet rundt en del.

Jeg bruker et Legacy som slektsprogram og der lages det automatisk slike lister hvis jeg velger å ha de med i bøker. Det gjøre det nok med stor sannsynlighet i det programmet du bruker også.

Hvis jeg skal bare lage bok for en del av min forfedre, oppretter jeg en ny familiefil i mitt slektsprogram for akkurat de personene jeg skal ha med.

Det var alle 10 stegene til å gjøre en familiehistorie til realitet.
Jeg håper du ble litt mere inspirert til å gjøre ferdig en eller flere familiehistorier, album, kokebok, scrapbok e.l. som ligger på lur hos deg. I morgen vil jeg legge ut en liste i Word som kan skrives ut hvor alle de 10 stegene er beskrevet.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Kilder:

Family History: Theme and the Act of Writing

10 Steps to Writing Your Family History

Pinterest

Egne erfaringer

Google – bilder

 

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Steg 9 – Skriv personlig

Alle som leser din familiehistorie vil sikkert også være interessert i fakta, men det de vil sette mest pris på og huske mye bedre, er detaljert hverdagshistorier og anekdoter, pinlige øyeblikk og familietradisjoner.

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara. Bildet har jeg skannet fra et lysbilde.

Bilde over viser to personer, min mormor og min oldemor (bestefars mor), som jeg var så heldig å få et personlig forhold til, fordi jeg kjente de da jeg vokste opp. Min oldemor døde da jeg var 16 år – hun var nesten 100. Dere kan lese historien jeg har skrevet om hennes liv her. Jeg har i denne historien prøvd å vært veldig personlig i innledningen, men jeg kunne kanskje vært mer personlig i selve historien om livet hennes. Du få lese å bedømme selv.

Noen ganger kan det være interessant å inkludere forskjellige menneskers opplevelse av samme situasjon.

Personlige historier kan være en smart måte å introdusere nye karakterer og kapitler, og for å holde på leseren din.

Hvis din forfader ikke etterlot seg noen personlige opptegnelser, kan du fremdeles fortelle historien deres som om de hadde etterlatt seg noe slikt, ved å bruke hva du har lært om dem gjennom din forskning.

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Jeg har i mange år samlet på alt jeg har kommet over av papirer, dokumenter, attester, brev, artikler osv. som har med min slekt å gjøre. Siden slekten vet at jeg er interessert i dette, er jeg så heldig at de gir meg dokumenter også, når f.eks en eldre person dør i vår familie. Jeg er i alle fall raskt ute med å si (hvis det passer seg)  – ikke kast noen papirer, før jeg har fått sett gjennom de, eller at de kan gi det til meg. Desverre så har vi i vår familie også eksempler på at etterkommere har brent rubbel og bit av bilder og dokumenter som gjaldt vår felles forfar.

Familiedokumenter gjør en familiehisotrie mer visuell og interessant.

Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Utsnitt fra dagbøker, testamenter, militære dokumenter, nekrologer og andre dokumenter gir et mer fengslende, førstehånds redegjørelse av din familiehistorie – og du trenger ikke å skrive selv!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Her er noen av de dokumentene jeg har i fra min bestefar som jeg har brukt i et album om han som jeg har lagd til familiemedlemmer.

Alt som er skrevet av din forfar er nesten alltid verdt å ha med. Brev, dagbøker, kort, notater, almanakker osv.Du kan også finne interessante redegjørelse som nevner din forfar, som andre har skrevet som f.eks. naboer og andre familiemedlemmer. Inkluder et kort utdrag om teksten du skriver, med kildehenvisning til det original dokumentet eller ta med alt. Du får se hva som passer inn i din historie.

En slektsbok med dokumenter og historier

Illustrasjonsfoto – En slektsbok med dokumenter og historier

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspunkt

Steg 7 – Velg ditt utgangspungt/startpunkt

Neste steg - er du rede?

Neste steg – er du rede?

Hva er den mest interessante delen av din familiehistorie? Dro en av dine forfedre fra fattigdom og forfølgelse til et bedre liv i et nytt land? Har noen av de opplevd okkupasjon? Var han er krigshelt? Velg en historie, interessant fakta eller dokument til å åpne fortellingen din med.

Akkurat som romaner vi leser, så trenger heller ikke en familiehistorie/slektshistorie starte med begynnelsen. (Da jeg har skrevet om livet til en av mine forfedre begynner jeg vanligvis med begynnelsen, men har en ingress (underoverskrift) som er en interessevekker og henspiller jeg ofte på en spesiell hendelse e.l.)

En interessant historie vil gripe tak i leserne, som forhåpentligvis får dem til å lese lengere ennn til første side. Du kan også bruke tilbakeblikk for å fortelle leseren om handlinger som skjedde før eller som leder til åpningshistorien din.

 

Gikk du glipp av de 6 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning

Arbeidet med skrive en familiehistorie blir så mye lettere og mer inspirerende hvis du ordner en oversikt ved å lage en struktur på det materialet du skal bruke. Nedenfor viser hvor enkelt et grep du kan ta for å lage en struktur på nettopp den historien du skriver på eller har lyst til å skrive.

Steg 6 – Strukturer din forskning

Lag en tidslinje for hver av de forfedrene du planlegger å skrive om.

Hvordan lage en enkel tidslinje i Word:

Tidslinje 1Når du er i Word, trykk først på Fil (1), så på Ny (2), skriv inn ordet Tidslinje (3) og trykk på søkeknappen (4).

Tidslinje 2Da får du opp to maler. Den til høyre er norsk og den til venstre står på engelsk. Dobbelklikk på den til høyre og den vil laste seg ned som en wordmal.

Tidslinje 3

Tidslinjen ser slik ut, og her kan du skrive inn dato og notater. Instruksjon for hvordan du gjør det kommer opp i høyre hjørne.

Dette vil hjelpe deg til å lage en disposisjon (omriss) for boken din, samt hjelpe deg til å oppdage evt. hull i din forskning. Gå gjennom dokumenter og bilder for hver av dine forfedre og velg det du vil bruke ved å lage et lite notat for hver av disse på tidslinjen. Bruk deretter tidslinjen for å hjelpe deg til å lage en disposisjon. Du kan velge å ordne ditt materiell på mange forskjellige måter: kronologisk, geografisk, pr. person eller pr. tema

_____________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de andre 5 stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser