Archives

Gratis å søke i dødsannonser fra hele Norge

En nasjonale gratis database som til en hver tid er oppdatert og inneholder de aller fleste publiserte dødsannonser i Norge (+95%).

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For et par dager siden fikk jeg en epost fra en hyggelig dame, Hege, i Adstate AS. De er en bedrift som har digitale verktøy til begravelsesbyråene, som dødsannonser, minnesider mm. Nesten alle begravelsesbyråer i Norge (og nå også etterhvert Sverige) bruker deres løsninger for å lage dødsannonser til en avis, så de har en samleside for alle begravelsesbyråer. Hege hadde kommet over bloggen min og tenkte det ville være interessant for oss slektsforskere å vite at det finnes en database med dødsannonser som er gratis å søke i.

Gratis

Det beste er at den er gratis. Jeg har i løpet av den siste måneden har jeg betalt abonnement på avisene Sandefjord blad og Romerikes Blad for å se om jeg kunne finne noen dødsannonser i nyere tid, og så gjorde jeg ikke det en gang.

De har nå ca 95-99% av alle dødsannonsene som blir lagt ut i Norge. Her ligger det dødsannonser fra 2006 men da ikke +95%, det er kun de senere årene. Men dette er en side som både nå å senere vil være et nyttig verktøy for å finne dødsfall for slektninger i vårt slektstre. Tenk om 10 år hvor mange dødsannonser som da vil ligge der.

Skjermdump fra Vår Minners side

Det som også kommer mer og mer er minnesider. Også på denne nasjonale databasen Vår Minne. Her laster folk opp bilder av den avdøde, og skriver historier og/eller en slags nekrolog.

Dødsannonser Norge

Våre Minner https://vareminnesider.no/

Dødsannonser Sverige

https://minnessidor.fonus.se/

Jeg vil selvsagt legge denne linken inn på min bloggside:

16 måter å finne informasjon om forfedre og slektningers dødsfall

Flere nyttige blogginnlegg

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m

Min far øverst til venstre

Er det OK å kopiere andres slektsforskning?

Kopirett?

 

 

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

(Oppdatert 10.10.2017)

Jeg har her brukt et gammelt blogginnlegg og oppdatert den med den nye nettsiden til Digitalarkivet.

Søkbare kirkebøker sparer deg for mye tid

Jeg synes det er så greit å vite hvilke kirkebøker som er søkbare før jeg begynner å bla gjennom mange sider i skannede kirkebøker. Det er veldig tidsbesparende.

For å finne ut hvilke søkbare kirkebøker som ligger på «nye» digitalarkivet trykker du på denne lenken her:

https://www.digitalarkivet.no

Og vil da få opp startsiden til digitalarkivet –  bildet under.

Skjermdump fra Digitalarkivets forside

Marker –Søkbare, velg så Kategori, f.eks –Kirkebøker, og så Georgrafi, feks. –Nord-Norge.

Skjermdump fra finn kilder – Digitalarkivet

Når du trykker på pilene ved siden av Kirkebøker, og Nord-Norge, kan du velge alle typer kirkebøker eller en bestemt type. Samme hvis du trykker på pilen under Nord-Norge, kan du velge alle kommunene eller en.

Skjermdump fra Digitalarkivet – finn søkbare kirkebøker

Jeg markerer alltid –Velg alle, under Kirkebøker for å finne ut hvilke kirkebøker som er søkbare for det stedet jeg forsker på. Så velger jeg fylke her –Nordland, og får da en oversikt opp.

Skjermdump fra Digitalarkivet – Finn kilde – Søk

Jeg har her valgt Alstahaug fordi jeg ønsker å vite hvilke søkbare kirkebøker som finnes der. Så trykker jeg til slutt -Søk øverst (eller nederst) i høyre hjørne, blå knapp.

Skjermdump Digitalarkivet – søkeresultat Finn Kilde

Da er det 5 treff på søkbare kirkebøker for Alstahaug, og ved å trykke på «Søk», søker du på vanlig måte i søkbare kirkebok. Trykker du for «Bla» kommer du til skannede kirkebøker.

Hvis du ønsker å finne søkbare kilder i en annen kirkebok kan du gjøre det fra det siste bilde på venstre side – det lysegrønne feltet.

Slik kan du gjøre for alle fylker og kommuner som har søkbare kirkebøker lagt ut på «nye» Digitalarkivet. Lykke til!

Andre nyttige tips

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

14 tips til å finne levende slektninger

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Slektsgranskerstudiet på HIV: Mine erfaringer ved å delta

Kurset i Slektsgransking var et tilbud fra høgskulen i Volda, nå høsten 2015, som ett åpent nettbasert kurs, MOOC, men man kunne søke om å bli tatt opp i studiepoengvarianten, noe som innebar eksamen. Jeg valgte den siste varianten. Jeg må si at jeg koste meg over å få lese litteratur, skrive om gjøre oppgaver og lese diskusjoner om slektsforskning. Dette ga mersmak så jeg vil gjerne studere mer.

Det var over 40 personer som tok  studiepoengvariasjonen.

Eksamensresultater

Litt om studiene sett fra mitt ståsted

Jeg kom senere i gang med studiene fordi jeg hadde ansvaret for valget i kommunen jeg jobber i (Da var det ikke mye tid til noen annet en valg og så vidt sove på slutten 🙂 ). Så jeg hadde litt å ta igjen. For å få hverdagen min til å gå rundt sto jeg opp mellom 05:30 – 06:00 for å studere før jeg gikk på jobb. Så jeg har gjort nesten alle lesing, oppgavebesvarelse, videoforelesninger, quiz og innleveringer i morgentimene. (Hjernen min er bare så mye klarer på den tiden enn på ettermiddag kveld – så for meg var det en god ting at dette var det eneste tidspunktet jeg hadde tid).

Inndeling av faget
Faget var delt inn i fem tyngdepunkter som hver hadde Videoforelesninger, pensumstoff, pensumkviss, oppågaver og noen ganger aktiviteter.

Tyngdpunkt 1: Hva er slektsgransking – Bl.a om slektsgranskingens historie og dens plass i historiefaget.

Tyngdepunkt 2: Hvordan komme i gang – Bl.a om våre viktiste kilder som kirkebøker, folketellinger og muntlige kilder

Tyngdepunkt 3: Systematisk arbeid –  Bl.a. om hvordan registrere slektsdata og slektsprogrammer

Tyngdepunkt 4: Flere aktuelle kildetyper – Bl.a. om bygdebøker, slektsbøker, usikre men hjelpsomme kilder og arveskifter.

Tyngdepunkt 5: God slektsgransking – som omhandler veien videre

Oppgaver, kviss og aktiviteter

Oppgavene, kviss og aktivitetene gjorde jeg etter jeg hadde lest pensum, og det var da en hjelp til å vite hvor mye jeg kunne om faget eller om jeg måtte lese mer.

Videoforelesningene
Jeg fulgte alle videoforelesninger. Vi så ikke en person som foreleste, men hørte stemmen hans samtidig vi så på PowerPoint-fremføring. Jeg noterte underveis og stoppet gjerne videoen for å få meg det jeg ønsket å notere. Disse notatene hadde jeg stor nytte av under pensumprøven. Jeg liker denne måten å studere på fordi jeg kunne se på dette når det passet meg og stoppe underveis.

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene. Videobilder kunne utvides så det fylte hele skjermen.

Arbeidsoppgaver – innlevering
Arbeidsoppgavene som skulle innlevere var lagd slik at man gikk til kildene for å kunne løse oppgaven med å lage en anetavle (1) eller gjennomgå slektshistorisk informasjon (2). i dette arbeidet skulle man systematisk gjennomgå alle opplysninger, se på slektskapsforhold og vurdere alle persondata ut i fra kildene. Deretter skulle man trekke slutninger hvorvidt dette var sikker eller usikker informasjon, for så å lage et oppsett av dette med alle kildene som ble brukt.

Disse to arbeidsbesvarelsene ble først levert inn og fikk godkjent eller ikke med en kommentar. Så kunne disse arbeides på videre på, for så å innleveres samlet på eksamendagen.

Pensumprøve
Pensumprøven var satt til en ettermiddag/kveld og varte i 4 timer. Jeg hadde ikke fått med meg at dette skulle utføres i Fronter (hadde ikke brukt Fronter før heller, så her var læringskurven bratt), så jeg mistet litt tid på begynnelsen, men det gikk greit allikevel. Her skulle vi besvare 5 av 7 oppgaver. Det var spørsmål først og fremst fra pensum, men her kom også alle notatene jeg hadde gjort under videoforelesningen til nytte.

Nyttig for nybegynnere og de mer erfarne
Hvis du er nybegynner i slektsgransking så får du mye ut av dette kurset/faget. En del grunnleggende kunnskap om slektsgransking faller på plass. Man får oversikt over de viktigste kildene, samt metode og de teoretiske prinsippene for slektsgransking.

Hvis du har drevet med slektsforskning i lange tider (slik som jeg har gjort) så er en del av pensum kjent fra før, og vi er vel kanskje ikke hovedmålgruppen (Eller kanskje vi også er det for å få mer systematisk og metodisk til verks?) Allikevel er en slik systematisk fremstilling og undervisning av de forskjellige emnene nyttig fordi det gjorde at jeg reflekterte over mitt egen slektsforskning. Pga. det ser jeg at det er noe jeg kan forandre eller justere på.

Jeg lærte også en del teori som jeg egentlig ikke har tenkt så mye over før at jeg trengte, men som jeg nå ser er nyttig å ha som bakgrunn som slektsforsker. Det jeg kanskje savnet, men som jeg sannsynligvis ikke hadde hatt tid til allikevel, var å ha «samtaler» med de andre som tok disse studiene.

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Det beste var vel at det var gratis. Selv om jeg ville ha betalt for å gjennomføre studiene. Hvis vi ønsker flere tilbud på slike studier, så er det viktig at vi som var på dette studiet svarer på evalueringen som er sendt ut.

______________________________________________________

Mer om slektsforskning

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet
trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål
, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at
onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å
holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

Skrivetips for web

WEB-seminar og skrivetips

Denne helgen er jeg i Tromsø på WEB-seminar i regi av DIS-Norge. I tillegg til å skrive min egen blogg publiserer også en del nyheter for DIS Slekt og Data – Østfold, siden jeg sitter i styre der. På slike WEB-seminar gir vi og får en del tips om å skrive på internett. Et av disse tipsene vil jeg dele med dere her i dag.

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Slekta på nett – skrivetips
Kanskje har du lagt ut en nettside med slekten din eller du drømmer om å skrive en blogg? Har du en nettside allerede som du gjerne vil forbedre. Hvis så, så kan nettsiden jeg har linket til nedenfor for til hjelp eller inspirasjon.

nettradaktor.no er en gratis nettressurs for oss som jobber med innhold på nett

Denne nettsiden inneholder bl.a.:
Digitale tekstsjangre
Fakta om Web
Hvorfor satse på web?
Facebook
Kurs og opplæring
Skrive for Web
Redigering for web
Bli synlig på web
Online verktøy
Webordbok

En plakat med 10 tips om å skrive godt for web

nettredaktor.no - 10 tips skrive10 regler for å skrive bedre webtekst
Skrive for web  Her ligger det en utvidet versjon av 10 gode råd for å skrive på web.

_______________________________________

Flere relaterte blogginnlegg:

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

 

 

Hjelpemiddel for avskrift av slektsdokumenter. Et Windows-basert program.

Håndskrevne dokumenter

Du har sikkert noen gamle håndskrevne brev, kirkebokmerknader eller andre dokumenter du har tatt bilde av eller skannet inn på din PC, som du gjerne vil skrive av. Ofte så ønsker vi som driver med slektsforskning å bruke disse avskriftene i en familiehistorie vi skriver, i en slektsbok vi holder på med eller for at det skal være mer leservennlig.

Før når jeg har skrevet av fra dokumenter jeg har digitalisert eller tatt bilde av, har jeg delt skjermen i to eller brukt to skjermer. Det tar tid å åpne begge programmene (bildeprogram og Word-program), justere de slik at de passer halve siden, å klikke frem og tilbake, flytte og lagre. Jeg har alltid ønsket meg en lettere måte å gjøre slik avskrift på.

Transcript – Windowsbasert

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

For litt siden kom jeg over et program som heter Transcript. Transcript 2.5 er en Windowsbasert-program som forenkler og forbedrer avskriftsprosessen. Transcript er ikke et OCR-program. Ingen tekst blir konvertert automatisk. Vi må legge inn all ny tekst manuelt, men dett programmet letter jobben. Programmet har en gratis versjon – det er den jeg bruker og holder for mitt bruk – og en PRO-versjon som koster 15 EUR. Det er kun privatpersoner som kan bruke gratis-versjonen.

Jeg har lastet ned programmet og prøvd det. Det er enkelt program som er en blanding av Word-funksjoner og enkle billedredigeringsfunksjoner.

Det er en Jacob Boerema fra Nederland som har lagd programmet. Han skriver selv om Transcript:

Transcript ble til på grunn av min misnøye med å bruke både et redigeringsprogram (som Word) og en bildeviser da jeg skulle transkribere bilder av gamle dokumenter. Jeg måtte alltid måtte bytte mellom editeringsprogrammet og min bildeviser, når jeg trengte å flytte bildet, slik at neste del ville bli synlig.

Jeg tenkte at det skulle bli lettere når alt dette kunne gjøres i ett program. Jeg kunne ikke finne en program som gjorde dette, så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å lage et slikt program selv, og her er resultatet.

Den grunnleggende ideen er veldig enkel. Dele skjermen i to deler. Øvre halvdel av bildet viser dokumentet og i den nedre halvdelen kan du kan redigere teksten. Fra og med versjon 2.4 er det også mulig å vise tekst og bilde ved siden av hverandre, men bare i den betalte versjonen. Størrelsen på disse vinduene kan endres etter ønske.

Fra editeringsdelen kan du flytte den synlige delen av bildet på mange måter ved å bruke snarveier. Du kan også bruke tastene for å flytte til forrige eller neste bilde i samme mappe. Foruten at det er selvsagt mulig å bruke de fleste av de vanlige editeringsfunksjoner som finnes i de vanlige editeringsprogrammene (som Word).

Transcipt har videre mange alternativer og ekstra funksjoner som er designet for å gjøre det enklere for brukeren å transkribere et bilde.

Som standard husker programmet den nøyaktige plasseringen hvor du var siste gang (og flere andre innstillinger) i tekst og bilde, og går tilbake til den posisjonen når du starter programmet.

Transcript har en omfattende hjelpefil. Bruk F1-tasten eller gå til Hjelp-menyen for å se denne hjelpefilen. Det anbefales i det minste å lese de viktigste elementene i denne hjelpefilen før du begynner å bruke programmet.

 Hvordan bruke Transcript

Det beste er å lese hjelpefilen som Jacob Boerema beskriver selv over, men å komme i gang er ganske enkelt.

Du laste ned programmer her. (her kan du også lese mer om programmet og også kjøpe PRO-versjonen hvis du ønsker det.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Når du har lastet ned programmet så kan du åpne den. Da vil det være et stort grått felt hvor bilde av dokumentet skal være og et hvitt felt hvor du skriver inn teksten. Trykk så på File og så på Open imagefile. Da kan du hente bilde av brevet, kirkeboken, eller dokumentet du skal skrive av. så er det bare å begynne å skrive. Du kan juster feltene ved å la mustasten gå inntil feltet mellom bilde og teksten. Når mustasten forandrer seg fra pil til et annet bilde så trykk mustasten ned og dra til den størrelsen du ønsker på feltet.

Her holder jeg på skrive av et dokument  hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Jeg virkelige liker dette programmet, særlig det at dokumentet ligger over der jeg skal skrive. Dette er et program jeg vil fortsette og bruke.

___________________________________________________

Flere gode tips:

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

 

 

Hjelp til å tyde svenske kirkebøker

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Det er en Åsa fra Sverige som i samarbeid med Landsarkivet i Lund har lagd et hjelpemiddel for de som søker i svenske kirkebøker.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Åsa gjorde en avhandling under sin utdanning for å bli en interaksjonsdesignersom handlet om å prøve å hjelpe slektsforskere til å lese tekst skrevet i tysk stil.

Her er nettsiden for läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/tyskstil/

Hvordan buke Läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/soktips/

Det er flere faner på denne siden som er verdt å lese. Jeg har ikke prøvd denne så mye ennå. Fint å høre i fra noen hvis de har prøvd den. Tusen takk til Åse som har lagd denne Läs-hjelpen. Vi slektsforskere er så glad som alle verktøy som hjelper oss i slektsgranskere.

___________________________________________________________

Flere nyttige «slektsforskerverktøy»:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Et lite hurtigprogram for å tyde gotiske bokstaver

Hva er din forfedre – poengsum?

 

 

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

evidence-magnifying-glass-vector«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke fungerer.»  Thomas Edison

Jeg skulle ønske jeg var like tålmodig som Edison når jeg leter etter slekten. Vi har vel alle opplevd at slektsgranskingen vår har stoppet opp ved en eller flere personer. Noen ganger går det kort tid før vi greier å finne ut av det, andre ganger flere år. Det finnes dessverre også ting vi ikke finner ut av.

Allikevel så kan det finnes måter eller hjelp til å nøste opp det man leter etter. Nedenfor har jeg listet opp en delt tips som det kan lønne seg å prøve hvis ting stopper opp. Hvis du har noen gode tips som ikke står på listen, så legg gjerne igjen en kommentar og så legger jeg det inn også.

14 tips til hva du kan gjøre hvis slektsgranskingen din stopper opp

1. Ikke gi opp hvis slektsgranskingen din stopper opp. Se på det fra en annen vinkel. Ikke bare gå ut i fra at hvis du ikke finner det du leter etter på en nettside eller i en kilde, at det ikke finnes. Ikke alt er indeksert eller digitalisert ennå.

2. Ikke ta kun en kilde for gitt. Kontroller alt med minst to separate kilder for hver opplysning.

3. Se utover og videre i det du nå søker etter. Hvis du finner en oppføring i en kirkebok, let i et par sider på hver side av din forfar(mor) og se videre for å se om det er noen søsken eller andre slektninger som er oppført der også. Når du ser på folketellinger, let i andre hus i samme gate fordi da kan du finne andre slektninger som bor i nærheten. Dette kan være en nyttig teknikk for å bidra til å finne noe som løsner din gransking.

4. Hvis det gjentatte ganger stopper opp på samme person så slutt å forske på ham/henne. Ikke for alltid, men for en liten stund.  Gå videre til en annen slektning og kom tilbake på et senere tidspunkt. Noen ganger kommer du inn i et spor som er vanskelig å komme seg ut av, og du vil gjøre det samme søket om og om igjen. Gi det litt tid slik at du kan nærme deg søket med et friskt sinn. Vend tilbake med jevne mellomrom til disse personene som stopper opp. Kanskje flere dokumenter har blitt transkribert / indeksert, og som vil avsløre din stamfar, eller kanskje du vil se en ny måte å søke etter dem.

5. Tiden er en venn og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger bl.a. ut 2 mill opptegnelser hver dag.  Om du ikke finner noe i dag – noter søket i slektsprogrammet som «gjøremål» og prøv igjen senere. Både i Familysearch, Ancestry og ikke minst digitalarkivet legger stadig ut nye kirkebøker og annet søkbart.

6. Lag en tidslinje som viser HVER dokumentert hendelse i din forfaders/moder liv Inkluder skolegang, kriger, folketellinger, fødsler-ekteskap-dødsfall av slektninger, utvandring, alt! Deretter arbeide du for å fylle ut feltene som mangler. Forhåpentligvis så finner du noe som kan hjelper deg videre. Her er en oppskrift på en enkel tidslinje: Hvordan lage en tidslinje.

7. Finn den ukjentes barn. Grundig granskning av hvert av barna kan gi den nye hint om foreldrene.

8. Prøv å søke etter andre slektninger av den du leter etter, og let etter dokumenter i den generelle nærheten, for å prøve å få et glimt av din forfader/moder. Se etter fødsel- / dåpsregistreringer av et søsken eller søskenbarn og deretter søk i kirkeboken eller fødselsregister  i sider  før og etter denne personen. Prøv å se på nærliggende prestegjeld, selv om du kjenner byen din stamfar ble født i  (i ett tilfelle jeg vet om, ble familiens kirken ombygget slik dåp og begravelser fant sted i en nabokommune). Se på din slektsforskning fra en annen vinkel med et friskt sinn og det kan hende du har litt flaks.

9. Har du riktig person? Flere personer kan ha samme navn på samme gård som kan består av flere gårdsbruk. Jeg hadde en slikt tilfelle hvor jeg forsket bakover på feil Ola Hansen, fordi bygdebokforfatteren hadde blandet barna i to familier. Sjekk alltid kilde nr. 2. (Da jeg gjorde det, fant jeg «min» Ola Hansen), eller ta ett til flere steg bakover for å komme inn på riktig linje.

10. Kommune- og prestegjelds-grenser endres over tid. Sørg for at du har riktig kommune/prestegjeld for den riktige tiden den aktuelle perioden. Jeg har skrevet mer om hvilke hjelpemidler som finnes tilgjengelig her: Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

11. Prøv et søk i landsdekkende slektsdatabaser. Noen gange flyttet familier rundt og opphold seg eller reist fra et sted til et annet. Søk i alle søkbare kilder på Digitalarkivet, eller på de landsdekkende databasene i FamilySearch. Dette har hjulpet meg flere ganger. Det kan du lese om å få eksempler på her: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt (FamilySearch har også landsdekkende databaser i fra flere land.)

12. Prøv med DNA og slektsforskning. Nå har ikke jeg satt meg så veldig inn i dette emnet men det finnes nå autosomale tester som tester hundretusener av punkter på de 22 andre kromosomparene, for å finne felles gen-sekvenser med slektninger innenfor fem-ti generasjoners perspektiv. Spennende! Les mer på DIS-Norge her:10 tips om DNA og slektsforskning

13. La en annen slektsforsker ta en titt på alle dine data og se hva de synes. De kan hende de ser noe du ikke ser eller har noen forslag til deg. Jeg liker å spørre noen som har absolutt ingen kunnskap om denne spesielle familien i det hele tatt, slik at de kan være helt objektiv.

14. Spør om hjelp. Slektsforskningsmiljøet er fullt av folk på alle ferdighetsnivåer og kompetanseområder, hvorav de fleste ønsker å hjelpe andre. Det finnes ingen dumme spørsmål; vi alle startet som nybegynnere. Det finnes ingen riktig måte å spørre. Legg inn en spørring på Facebook-grupper eller still et spørsmål  på et slektsforskerforum (Digitalarkivet eller DIS Norge – sitt forum), ofte har historielag, lokale DIS-lag eller Mormonerkirkens slektshistoriske senter, ressurser som kan hjelpe deg.

Puslespill - manglende bit

Håper du fant noe som kunne være til hjelp i denne listen. Lykke til videre i din søken etter dine forfedre og deres historie. La oss være mer som Thomas Edison, å forstå at letingen vår ikke er forgjeves når vi ikke finner noe, bare et resultat som kan tas med i videre forskning. Husk at tiden er en venn.

_______________________________________________________________

Flere nyttig slektsforskertips:

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Grenser endres over tid

Ved slektsforskning kan det ofte være vanskelig å lokalisere hvor personer har bodd og hvilket prestegjeld/sogn de tilhørte. Grensene kan være flyttet på, eller prestegjeldet/sognet kan ha fått nytt navn.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Nedenfor har jeg listet opp noen gode hjelpemidler som kan brukes for å finne ut hvor din forfedre bodde på et aktuelt tidsrom.

7 hjelpemidler for å finne riktig herred, prestegjeld og sogn i Norge

1. DIS-Norge, Slekt og Data: Slektshistoriske kilder Denne bruker jeg mye. Her kan jeg se historikken i de forskjellige kommunene. Det står også listet opp under hvert fylke steder og hvilke   kommuner de hører til i dag.

2. Du kan også bruke kart. Karta som er med i denne nettutgåva syner prestegjeld, amt og kjøpstader i Noreg i 1801, og har i tillegg med fylkesgrenser og kommunegrenser frå 1979. Karta er henta frå Norges Offisielle Statistikk B 134: Folketeljinga 1801, Ny bearbeiding, Oslo 1980 (ISBN 82-537-1149-2). Alle karta er laga i 1979 av Jørgen H. Marthinsen, Riksarkivet.  

3. DIS-Norge sin kartinngang. Her er det raskt å se hva som ligger nær det stedet man leter i. Dessuten er kartinngangen koblet til både Slektsforum, Slektsforskerbasen, Gravminner og Genealogiske ressurser (hvor bl.a. slektshistoriske kilder  – nr. 1 over ligger).

4. Digitalarkivets Sognehistorikk (trykk på fylke på menyen til venstre). Arkivverkets oversikt over prestegjeld og sokn gjennom tidene er til nytte for brukerne av skannede kirkebøker. Oversikten er en forenklet utgave av de tidligere mikrofilmregistrene. 

5. Kommuneendring etter 1837 .: Listen over kommuneendringer etter 1837 viser hvordan inndelingen av Norge i kommuner og prestegjeld ble praktisert i de nominative folketellingene fra 1801 til 1900

6. Norunn Klettum har skrevet en utrolig hjelpsom bok som heter: Herred, prestegjeld og sogn i Norge ……. med forandringer gjennom tidene.
Boken har navneregister og områdekart. Eldre navn er tatt med. Boken selges gjennom DIS-Norge, Slekt og Data.

7.Google. Søk på nettet. Her kan du finne forum som har stilt samme spørsmål om prestegjeld, eller annen informasjon som kan hjelpe deg.

Oppdatering august 2015
Laila N. Christiansen har på sin blogg skrevet om en nytt nettbasert program som heter Norwayparishes.com. Du kan lese hele blogginnlegget her: A brand new mapping tool, Norwayparishes.com

Tar gjerne imot tips hvis det finnes flere hjelpemidler.

_____________________________________________________________________

Her finner du flere nyttig tips for din slektsforskning: Nyttige tips Lister