Archives

16 måter å finne informasjon om forfedre og slektningers dødsfall

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er en av de viktigste hendelser deres død. Å fastsette dato og sted for død er viktig når vi dokumentere hendelser i deres liv og for vår videre forskning.

Graver

Det finnes flere kilder du kan søke i for å finne noens død. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder, er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne dødsdato/begravelsesdato, eller får ledetråder til å nærmere bestemme når en person døde. En tipsliste.

15 måter å finne informasjon om forfedres død

  1. Falne under II verdenskrig: Se Roksarkivets egen nettside: Norske tap under andre verdenskrig informasjon og lenker til kilder over falne under II verdenskrig. Hvis du er medlem av DIS Norge, Slekt og Data, finnes en søkbar indeks til «Våre falne 1939-1945» .
  2. Krigsseilere under I og II verdenskrig: Sjømennenes Minnehall: Her kan du søke på skip og person i begge krigene. Se også Søk etter falne eller deltakere fra i 1. verdenskrig
  3. Folketellinger/manntall: Du vil ikke finne noens dødsdato eller begravelsesdato i folketellingene men du kan finne noen ledetråder. La oss si at Ola Normann og hans familie finnes i 1900-tellingen, og i 1910 tellingen er den samme familien der men Ola Normann er ikke nedtegnet sammen med dem. Hvis han hadde dødd ville hans kone sannsynligvis stå oppført med “e” for enke i «sivilstand» kolonnen. Dette betyr som oftest at Ola Normann døde en eller annen gang mellom 1900 – 1910. Da har du fått avgrenset søke ditt i kirkeboken slik at det sannsynligvis tar mye kortere tid å lete opp dødsfallet.
  4. Dødsattester: Hvis du kommer over slektningers dødsattester kan du finne informasjon som hjelpe til i din slektsforskning. Allikevel er bare dødsattester en avskrift fra kirkeboken eller dødsprotokollene.
  5. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  6. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  7. FamilySearch: Database over Norway Burials 1666-1927 7 747 213 innførsler – oppdatert 26 febr. 2013. Denne databasen kan være til stor hjelp hvis en person døde i prestegjeld enn det som først var antatt.
  8. Familiealbum: Jeg har gamle bilder både av begravelser, og av døde folk. Før i tiden var det helt vanlig å fotografere de døde familiemedlemmer som nettopp har gått bort. Bildene kan ha personer du kjenner på bildet, f.eks. en baby du vet hvem er og da kan du tidsfeste bildet i rundt den tiden denne babyen var født. Bildene kan også ha dato eller en tekst som kan gi deg informasjon som du trenger for å gå videre i din granskning.
  9. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner. Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Gravferdsetaten i Oslo har også en søkbar side du kan finne graver ( i Oslo) og datoer for død.
  10. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på dødsfall i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  11. Aviser: Dødsannonser og nekrologer finnes i avisene. Er du så heldig å finne en nekrolog får du mye informasjon om vedkommende. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser) mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv. For utvandrede slektninger se også: Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett – oppdatert med Canada
  12. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert. Resten finnes i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  13. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten. Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  14. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  15. Skifteprotokoller/dødsfallprotokoller/dødsfallmeldinger. Skifteprotokollene ligger på Digitalarkivet her: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read. På venstre side under «GÅ TIL», ligger en bruksanvisning.
  16. Database over dødsannonser i Norge:  Vår Minner En nasjonale gratis database som til en hver tid er oppdatert og inneholder de aller fleste publiserte dødsannonser i Norge (+95%) fra 2006.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres dødsfall på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

clipart_babyslingboyPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er fødselen deres en av de viktigste informasjonene vi finner. Det ligger jo i dagen at hadde ikke de blitt født, hadde ikke vi blitt født. Like viktig for oss er å finne ut dato for fødsel og hvor de ble født for å hjelper oss i videre forskning av denne personens liv og også videre slektsforskning av f.eks hans foreldre og søsken.

Det finnes flere kilder man kan søke i for å finne noens fødsel. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne fødsler, eller får hjelp til å nærmere bestemme når en person ble født. En tipsliste.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

  1. Folketellinger/manntall: Der hvor alder er opgitt kan man regne seg tilbake for å finne omtrentlig årstall når de ble født. Mantallet 1663-1666 har alder oppgitt for noen. Mantall 1701 oppgir alder. 1801-tellingen oppgir alder, 1865-tellingen oppgir alder, 1875-tellingen oppgir år født, 1900-tellingen oppgir når år født, 1910-tellingen oppgir både dato og år født. Alle disse folketellingene og mantallene finnes på Digitalarkivet. (Se under flere søkeinnganger) Mantallene ligger i det «gamle digitalarkivet» som søkbar, men det ser ut for meg som om de bare ligger skannet i det «nye digitalarkivet»
  2. Dåpsattester: Mine besteforeldre hadde dåpsattesten sin i sine «viktige» papirer. Ofte så hadde folk med seg sin dåpsattest hvis de flyttet fra en kommune til en annen. En dåpsattest innholder vanligvis slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn, fødselsdato og fødselssted, dåpsdato og dåpssted, foreldres slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn
  3. Fødselsregister: Et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.
  4. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  5. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  6. FamilySearch: Database over Norway, Baptisms, 1634-1927  – 7 637 924 innførsler – oppdatert 11 Mar 2012
  7. Familiealbum: Noen ganger står det dato på babybilder, eller t.o.m tekst
  8. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner . Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database.
  9. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på fødsler i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  10. Aviser: Dødsannonser, vielser, nekrologer og fødsler finnes i avisene. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser)  mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv.
  11. Skoleprotokoller: I Byarkivene f.Feks.Oslo Byarkiv , Bergen byarkiv  kan du finne skoleprotokoller hvor fødselsdato for alle skolebare i en famile står. Renathes slektsblogg har skrevet litt om skoleprotokoller
  12. Fødselsmeldinger til helserådet: Dissefinnes i byarkivene og er arkivert kronologisk. Slikt materiale finnes hovedsakelig bare fra dette århundre.
  13. Fødsel for barn som ble adoptert/satt bort: Byarkivene i arkivene etter Mødrehjem, småbarnshjem, Helseråd, Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialvesen og senere Vergeråd/ Barnevernsnemnd. Dette materialet brukes endel når det gjelder å oppspore barn som ble plassert i barnehjem eller fosterhjem rundt århundreskiftet. Noen ganger kan slike undersøkelser være svært arbeidskrevende. Barn kan også etterspores gjennom arkivet til Bidragsfogden.
  14. Bidragsprotokoller: Finnes på riks- og statsarkiver
  15. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert.  Resten finnes  i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt  mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  16. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten.Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  17. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  18. Skifteprotokoller. De skannede skifteprotokollene på nettet oppgis svært ofte alderen på arvingene og hvem de er gift med. Det er nyttig informasjon.
  19. Skattelister er også en god kilde. Nå ligger mange års skattelister på nett. Der vil en kunne fødselsår. F.eks i Stavanger byarkiv har de skatteprotokoller opptil 1964 hvor en finner fødselsdato. Disse er ordnet etter adresse, og må ses i arkivet. De er ikke scannet. Her ser du eksempler fra Digitalarkivet.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres fødsler på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 15 måter å finne informasjon om forfedres død

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes.  Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge  fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Utdrag av boken om Martens-slekten

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet innHer står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens Gesell

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen  Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing - oversikt over kartbøker fra Tyskland

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz.  Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Hannofer Preussen

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.

Fjernlån bygdebøker på ditt lokal bibliotek med en e-mail

Litt lite blogging for tiden. 200 års jubileet for grunnloven her i Moss og vinterferie har tatt all min tid. Men da jeg kom hjem lå det en bunke bygdebøker i fra biblioteket og ventet på meg. Spennende!

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Ordal

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Orkdal

Denne tjenesten fra våre lokale bibliotek er bare suveren. Jeg husker en tid da jeg måtte på Riksarkivet eller kjøpe bygdebøker for å forske i de.

Bestiller bygdebøkene hjemmefra
I flere år har jeg sitter hjemme når jeg bestiller bygdeboken på mitt lokale bibliotek. (Elsker alt som er tidsbesparende).

Hvis jeg f.eks. midt i min forskning finner ut at jeg trenger bygdebøker fra et spesielt sted går jeg inn på Slekt1 sin oversikt over bygdebøker for å se om de kanskje er tilgjengelig på nett. Er de ikke det går jeg ofte inn (selv om du finner den samme informasjonen på Slekt1) på DIS – sine nettsider med genealogiske ressurser for å kopierer og lime inn informasjonen om de bygdebøkene jeg skal låne. Der står bygdebøkene listet opp tett sammen og derfor lettere å kopiere og lime inn (tidsbesparende igjen).

For et par uker siden trengte jeg å låne bygdebøker i fra Rennebu og siden de ikke lå tilgjengelig på nettet, sjekket jeg DIS – Genelogiske ressurser – Sør-Trøndelag – Rennebu – Bygdebøker og tidsskrifter. Den informasjonen jeg fant der kopierte jeg og limte inn i en e-mail med standart tekst som vist nedenfor.

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

Noen dager senere fikk jeg en e-mail i fra biblioteket om at bygdebøkene var ankommet og at jeg kunne hentet de på biblioteket. Hvis jeg skal fornye lånet så må jeg ringe biblioteket siden det er et fjernlån. Kjekt ja!

Er det OK å kopiere andres slektsforskning?

Kopirett?

Kopirett?

Jeg har opplevd at folk har «kopiert» min slektsforskning, slektsbilder og historier, og lagt det ut på sin nettside. Er det OK?

Jeg vet at jeg må anta at hvem som helst kan lese eller kopiere alt jeg legger ut. I utgangspunktet er det opphavsrett på alt som finnes på internett fordi er personer som har produsert alt som ligger åpent. Vi kan ha forskjellig syn på hvordan dette tolkes men Åndsverkloven må følges. Når det er sagt vil jeg være litt personlig.

Jeg er veldig for å dele informasjon om mine forfedre til andre som har samme forfedre. Jeg er også for å dele slikt gratis med hverandre. Men jeg synes det skal være noen «kjøreregler». Nedenfor har jeg satt opp to «kjøreregler» som jeg mener er det absolutte minimum.

 «Kjøreregler» for å kopiere slektsinformasjon

1. Spør om lov om du er i tvil om du kan kopiere. (Bilder og slektsinformasjon). Ikke bare «ta». Jeg har opplevd å finne et bilde av bestefaren min som kommer i fra min slektsside, som ligger ute i de store slektstrærne. Ikke har jeg blitt spurt og ikke er de i slekt med meg de som har lagt det ut der.

2. ALLTID, ALLTID sett på hvem som er kilde/opphavsmann. Jeg blir faktisk litt lei meg når opplysninger som jeg kanskje har brukt flere år finne frem til, eller historier jeg har skrevet ligger på andres nettsider som deres egen informasjon.

Mer informasjon
Ellers så synes jeg det er mange gode tips og informasjon på disse sidene:

Åndsverkloven

Clara – Informasjonssentral for opphavsrett og klarering (Åndsverkloven skrevet i lettlest stil)

Internett – hva er lov og hva er ikke lov? (se medlemsbrev «Hva er lov?»)

________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

 

 

Hjelpemiddel for å finne gamle «kirkedatoer» i slektsforskning

Bauers kalender
Det er flere som har spurt meg om hvilke hjelpemiddel jeg bruker for å finne riktig dato slik vi skriver det,  i forhold til det som står oppskrevet i gamle kirkebøker.

Jeg har prøvd flere men funnet ut at den danske nettsiden «Bauers kalender» er den beste og letteste og finne frem i.  La oss si du har funnet en av dine forfedre i en kirkebok og at hun var døpt i 1776, 1 søndag etter Trin(itatis). Klikk først på det århundre du vil lete i.

Bauers kalender forside

Bauers kalender forside

Klikk så på det gjeldene årstallet.

Neste trinn i Bauer kalender

Neste trinn i Bauer kalender

Så får du opp en oversikt over hver måned i det aktuelle året.

Siste trinn i Bauers kalender

Siste trinn i Bauers kalender

Jeg har alltid opp et vindu på PC-en min med Bauers kalender når jeg forsker i kirkebøkene. Da er det lett å hoppe fra kirkeboken til vinduet med Bauers kalender.

Bauers kalenderen finner du her: http://www.morchslaegt.dk/bauers/bauer.htm

______________________________________________________________________________________________________

(Jeg har forresten http://bloggurat.net/minblogg/registrere/3b8b2081b30bf5a87114cf463c5474814dc6e903 presentert bloggen min på Bloggurat. http://bloggurat.net/kart/registrere/7509/moss)