Archives

Graven i Roma: (2) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har visst i flere år at jeg med stor sannsynlighet var slekt med Aspa-slekten fra Nordmøre gjennom min mors Apelseth-slekt i Sogn og Fjordane. Vi holdt på å forske på Apelseth-slekten min, min mors kusine og jeg, da mors kusine fikk en kopi av artikkelen «Den gamle slekten på Hafstad» i Førde (av Helge Stenseth og Yngve Nedrebø, publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff), fra statsarkivet i Bergen.  Siden den gang har jeg visst at min forskning kunne kobles til Hafstadslekten i Førde og da med stor sannsynlighet til Aspa-slekten.

Min fars familie kommer fra Nordmøre, fra Aspa uten å være slekt med Aspa-slekten (de er bare i fra samme sted), og jeg har vært mye på Aspøya i min oppvekst, da jeg har mye familie rundt på gårdene der.

Utsikt fra Aspa-gården, med det lille huset nederst på eiendommen som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset (dett er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Utsikt fra Aspa-gården (mye flott vær her), med det lille huset nederst på eiendommen (fremst) som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset. (Dette er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Da jeg fant ut at jeg gjennom Apelseth- slekten, så gjennom Hafstad-slekten, var i slekt med Aspa-slekten, ønsket jeg å lære så mye jeg kunne om Aspa-ætta samt for å se om jeg var en etterkommer av Arne Trondsson som var bror til erkebiskop Olav Trondsson som døde og ble gravlagt i Roma 1474. Jeg har i flere år lest det jeg har kommet over om Aspa-slekten. En litteraturliste om Aspa-slekten finnes nederst.

Se også mitt forrige blogginnlegg som viser min reise til Roma for å besøke erkebiskp Olav Trondssons grav: Graven i Roma: (1)Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har forholdt meg til den forskning som finnes om Aspa-slekten og mine kilder for min slektslinje har jeg lagt under hvert navn. Men ta gjerne kontakt hvis det finnes mer informasjon eller mer forskning som viser noe mer eller noe som jeg må rette opp i: cathrine@eblix.com 

Selv om jeg bruker anerkjente historikeres forskning så er noe av denne forskningen også kvalifisert gjetning. dey kan man se hvis man leser artiklene de har skrevet om Aspa-ætten. (se under på litteraturlisten.)

Det er jo «bare» en anelinje under og er kanskje ikke så interessant å følge hvis man ikke ser i kildene samtidig, men det var det var dette jeg lovte å vise hvordan jeg kunne være i slekt med erkebiskopen.

Min slektslinje fra Arne Trondsson – bror til erkebiskop Olav Trondsson

Kopi av ættetavle (sansynligvis fra 1500-tallet) som Gerhard Schøning samlet som forteller mye om Aspa- ætten.. Finnes i det kongelige bibliotek i København.

Kopi av ættetavle (ca fra 1500-tallet) som er samlet av Gerhard Schøning. Denne ættetavla forteller mye om Aspa- ætten. Finnes i det kongelige bibliotek i København. (Foto: meg selv)

Jorann Aslaksdotter ( ca. 1400 – ca. 1443), Aspa

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 13)

Arne Trondsson, Huseby  bror til erkebiskop Olav Trondsson, gravlagt i Roma 1474

San Augustino Roma Olav Trondsson

Erkebiskop Olav Trondssons minnetavle i San Augustino hvor han er begravet.  Våpenet hans er en brutt øks som vi ser øverst på minnetavlen. (Dette også våpen for dagens katolske Midt-Norge Stift). (Foto: Stein Aanensen)

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Anngerd Arnesdatter, Torge i Brønnøy

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 220.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Sigrid Torsteinsdatter

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Eline Christensdatter, Hafstad

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)
Skjermdump fra Alkunne. levande leksikon

Skjermdump fra Alkunne: levande leksikon

Nils Jensen (død før 1562) 
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Nils Nilsen (ca. 1560  – ca 1632), Indre Ålen/Underli/Hafstad
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Synnøve Nilsdatter (ca. 1605-1680), Hafstad/Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Gjertrud Madsdatter (ca. 1635-1687), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Mads Knutsen (ca. 1661-1735), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Jacob Madsen (ca 1704 – 1735), Ålen/Leknes

Siden Jacob Madsen står nevnt som Ålen da han gifter seg og (broren) Elias Ålen, samt (tantene) Anne og Elin Ålen er faddere da Jacobs først sønn Ola blir født, er det med stor sannsynlighet at Jacob Madsen er Mads Knutsens sønn.

(Resten under er ren «plankekjøring». Her er kildene kirkebøker, og jeg har kun lagt til fødsel/dåp – som viser hvem foreldrene er og vielse – som vil vise foreldrene til neste generasjon)

Ole Jacobsen (1732-1806), Leknes
Døpt: 11 april 1732
Viet: 1766

Annanias Olsen (1783-1870), Leknes/Apalset
Født 25 juni, døpt 28 september 1783
Viet: 5 jul 1812

Ole Peter Ananiasen (1913-1890), Apalset
Døpt: 28 mars 1813
Viet: 15 juni 1834

Anders Martines Pedersen (1840-1871), Apnaset/Apalset
Født 9 april, døpt 21 april 1840
Viet: 2 juli 1864 (med Janiche Sophie Martens)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Ludvig Mathias Andersen Apelseth (1867-1950), Apalset, Hellevik/Bergen/Ålesund
Født 11 juni, døpt 7 jul 1867
Viet: 20 april 1890

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Erna Louise Margaret Apelseth (1906-1985), Ålesund/Kristiansund

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Anny Karin Rødsand (1937-) Kristiansund/Oppegård

Anny Karin Rødsand (1967)

Anny Karin Rødsand (1967)

Cathrine (1966-) Kristiansund/Oppegård/Moss

siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også :-)

Siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også 🙂

Litteraturliste om Aspa-ætten

Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, 13 (1952), s. 209–244.

Hoem, Arne I.: «Litt mer om Aspaslekten og slekten Hagerup», NST, 25 (1975), s. 154–156.

Oldervik, Finn: «Ouden Oudenson i Aspen – har han levd? Gaute Ivarson – var han likevel son til Ivar Trondson i Aspen?», Årbok for Nordmøre 1988, s. 71–77.

Mardal, Magnus: «Aspaslekten – en nordmørsk stormannsslekt fra 1200-tallet», NST, 32 (1989), s. 53–63.

Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6–7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997).

Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Eitkvart nytt um Aspa-ætti», NST, 36 (1998), s. 271–282.

Roaldset, Ottar: Gards- og ættesoge for Straumsnes, bd III (1999), s. 438ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Margrete i Aspa – løysing på floken», NST, 41, hefte 1 (2007), s. 42–63.

__________________________________________________________________

Mer om slekt

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Her står jeg ved siden av gravskriften til Olav Trondsson i San Agustino kirken i Roma

Her står jeg ved siden av gravskriften til Olav Trondsson i San Agustino kirken i Roma

Jeg har nettopp vært i Roma og besøkt kirken som bror til min 15. tippoldefar er begravet i. Erkebiskop Olav Trondsson (1439-1474) av Aspa-slekten, er bror til Arne Trondsson Huseby som skal være min 15. tippoldefar. Er dette helt sikkert? Går dette an å bevise, eller er det bare antakelser. (Del 2 av dette blogginnlegget vil gi svar på det).

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem hic tegit Olavi frigidus ossa lapis. Obit Romae anno Salutis MCCCC LXXIIII die XXV Mensis Novembris.

Under denne gravskrift kvilte fordum her i Sankt Augustins kyrkje Nordmannen OLAV Throndsson 24de erkebiskop i Nidaros 1439-1474 Det apostoliske setes legatus i Norge
Ved hans lenge gløymde legstad sette landsmenn honom ein ny stein til minne i Herrens år 1924

Det var farmors fetter Ole Christian Aspen som nå er over 90 år gammel, som fortalte meg at erkebiskop Olav Trondsson  av Aspa-slekten, lå begravd i Roma i en kirke. Ole Christan trodde selv han var en etterkommer av Aspa-slekten, men dessverre så viser det seg at Aspen-navnet hans er bare fra samme sted på Nordmøre. Jeg fant senere ut at jeg gjennom min mors slekt med stor sannsynlighet kan være i slekt med Aspa-slekten. (Som sagt over – blogginnlegg del 2 om Olav Trondssson som jeg holder på å skrive).

I Roma på jakt etter graven til Olav Trondsson

Dette var min første gang i Roma, og et av mine store ønsker var å se hvor erkebiskop Olav Trondsson var begravd. Vi stilte med GPS (som ikke fungerte så godt mellom alle bygårdene) og kart og vi fant kirken ikke lang i fra Piazza Navona Jeg trodde kirken skulle være liten men det var den ikke. (Den hadde også et berømte kunstverk av Raphael og et meget berømt et av Carvaggio.) De personene vi traff inne i kirken som jobbet der, visste ingen ting om en begravd nordmann. De faktisk nektet for det 🙂 , men jeg visste det var en gravskrift på en av søylene, så vi begynte å lete.

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson. Høy-alteret sees i midten bak.

Det tok litt tid å lete i hele kirken, men til slutt fant jeg søylen og gravskriften. Jeg synes det var både fint å litt stort å få se den, og visste at nå måtte jeg hjem for å finne ut helt sikkert om dette var en slektning av meg. Etterpå da vi gikk ut måtte jeg jo ringe Ole Christian for å fortelle hvor jeg var. Han ble så glad og rørt fordi jeg ringte. Ole Christian nevnte så at da han var i Roma for mange år siden, så fikk han fortalt at Olav Trondsson var begravd bak høy-alteret, men at han ikke fikk lov å gå inn der. Dermed så vinker jeg på min mann, og sa at vi skulle inn igjen for å spørre om vi kunne få lov til å gå bak høy-alteret.

Ringer her min farmors fetter Ole Christian for å fortelle hvor jeg var

Ringer her min farmors fetter Ole Christian for å fortelle hvor jeg var

Ble erkebiskop Olav Trondsson begravd bak høy-alteret i San Agustino – kirken?

Først fortalte jeg og viste gravskriften til Olav Trondsson, til personene som jobbet der, og at dette var bror til min 15. oldefar som var begravd her (selv om det må bevises først .-) ). Med Norsk – Italiens app på mobilen fikk jeg spurt om jeg kunne få komme bak høy-alteret, fordi det var visst der Olav Trondsson var opprinnelig var begravd. 12 år etter at Olav Trondsson døde i 1486 ble det lagt en gravstein på hans grav (ikke den vi fant over – den er fra 1924) hvor det sto:

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem
Hic tegit Olaui frigidus lapis

Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stolen, her er hans ben lagt under den kalde sten

Jeg var jo derfor litt spent på hva som fant seg bak høy-alteret, så inn dit ønsket jeg å komme. Mitt ønske ble oppfylt og personen som jobbet der åpnet ringen rundt høy-alteret og viste oss inn bak på siden.

Her er jeg på vei inn bak høyalteret i San Augustiono - kirken.

Her er jeg på vei inn bak høyalteret i San Augustiono – kirken.

Bak høyalteret var det mer eller mindre bare marmor og ingen indikasjon på hverken graver eller innskrifter. Det var jo litt skuffende, men jeg fikk i alle fall vært der å sett, i tilfelle det var der Olav Trondsson ble begravd.

Her er jeg bar høy-alteret. Det er mørkt der og vi fikk ikke bruke blitz, men det går an å skimte litt

Her er jeg bar høy-alteret. Det er mørkt der og vi fikk ikke bruke blitz, men det går an å skimte litt

 

Kilder:

Norsk biografisk leksikon: Olav Trondsson
Den katolske kirke: Olav Trondsson (1458-1474)
St Olav katolske Domsogn, Trondheim: Ved erkebiskop Olav Trondssons grav i Roma

__________________________________________________________________

Flere slektshistorier:

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1
Om min oldemor som fikk 17 barn.

 

Mitt liv: 50 år gjennom bilder samt de 6 generasjoner jeg har opplevd

I dag synes jeg er en stor milepæl. Jeg er 50 år! Jeg har tenkt å markere det på bloggen min ved å legge ut en billedkavalkade fra mine 50 år. Er så glad for at jeg lever i en tid hvor vi har fotografert masse bilder gjennom hele livet. Bare å samle disse fikk meg til å huske på mange fine ting som har skjedd. Kanskje det var det man burde gjøre når man skal skrive sin livshistorie – se på bilder fra oppveksten og skrive ned stikkord. Samtidig har jeg også opplevd 6 generasjoner.

Fra 0 – 11 år

Cathrine fra 1-11

Fra 12-19 år

Cathrin 12-19

Fra 20-39 år

Cathrine 20-40 år

Fra 40 – 50 år

Cath 40-50

Jeg har opplevd 6 generasjoner

Jeg husker godt min oldemor som fikk 17 barn, og derfor er jeg så heldig at jeg har møtt, opplevd og husker godt 6 generasjoner. Jeg har hatt et godt, rikt, opplevelsesrikt liv med mange erfaringer som har gjort meg til den jeg er. Nå gleder jeg meg til de neste 50 år og enda flere generasjoner.

 

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre .1999

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre  – 1999

 

Så har jeg verdens beste mann å dele alt dette med

Stein og Cathrine

Cathrine & Stein

___________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp
Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)
Masse gamle bilder fra hele landet

Mitt intervju om slektsforskning

For litt siden ble jeg intervjuet av frilansjournalist Heidi Eljarbø og artikkelen kom ut i Hjemmets «extra» for abonnenter, januar 2016. Interjvuet handlet selvsagt om slektsforskning og litt om slektsforskerbloggen min.

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet. Fotograf: Heidi Eljarbø

Artikkelen som var på tre sider var ikke bare om meg og det jeg fortalte. Det var også hentet inn uttalelse fra folk på riksarkivet, og en del flotte bilder og tips i selvforklarende ruter, var også med.

Jeg hadde ikke fortalt noen om denne artikkelen, så jeg fikk en del koselige tilbakemeldinger fra slektninger, bekjente og kolleger da bladet ble utgitt. Flere hadde blitt så overrasket da de åpnet bladet og plutselig så et bilde av meg der 🙂

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

En effekt av det er at jeg har fått snakket med enda flere om slektsforskning. Flere ville faktisk begynne med slektsforskning, men visste ikke helt hvordan. Det blir nok noen fine slektsforskerstunder fremover pga av Eljarbøs artikkel. Jeg må også takke Heidi for de flotte stemningsfulle bildene hun tok av meg.

_______________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Hva er min forfedre – poengsum?

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

 

Slektsgranskerstudiet på HIV: Mine erfaringer ved å delta

Kurset i Slektsgransking var et tilbud fra høgskulen i Volda, nå høsten 2015, som ett åpent nettbasert kurs, MOOC, men man kunne søke om å bli tatt opp i studiepoengvarianten, noe som innebar eksamen. Jeg valgte den siste varianten. Jeg må si at jeg koste meg over å få lese litteratur, skrive om gjøre oppgaver og lese diskusjoner om slektsforskning. Dette ga mersmak så jeg vil gjerne studere mer.

Det var over 40 personer som tok  studiepoengvariasjonen.

Eksamensresultater

Litt om studiene sett fra mitt ståsted

Jeg kom senere i gang med studiene fordi jeg hadde ansvaret for valget i kommunen jeg jobber i (Da var det ikke mye tid til noen annet en valg og så vidt sove på slutten 🙂 ). Så jeg hadde litt å ta igjen. For å få hverdagen min til å gå rundt sto jeg opp mellom 05:30 – 06:00 for å studere før jeg gikk på jobb. Så jeg har gjort nesten alle lesing, oppgavebesvarelse, videoforelesninger, quiz og innleveringer i morgentimene. (Hjernen min er bare så mye klarer på den tiden enn på ettermiddag kveld – så for meg var det en god ting at dette var det eneste tidspunktet jeg hadde tid).

Inndeling av faget
Faget var delt inn i fem tyngdepunkter som hver hadde Videoforelesninger, pensumstoff, pensumkviss, oppågaver og noen ganger aktiviteter.

Tyngdpunkt 1: Hva er slektsgransking – Bl.a om slektsgranskingens historie og dens plass i historiefaget.

Tyngdepunkt 2: Hvordan komme i gang – Bl.a om våre viktiste kilder som kirkebøker, folketellinger og muntlige kilder

Tyngdepunkt 3: Systematisk arbeid –  Bl.a. om hvordan registrere slektsdata og slektsprogrammer

Tyngdepunkt 4: Flere aktuelle kildetyper – Bl.a. om bygdebøker, slektsbøker, usikre men hjelpsomme kilder og arveskifter.

Tyngdepunkt 5: God slektsgransking – som omhandler veien videre

Oppgaver, kviss og aktiviteter

Oppgavene, kviss og aktivitetene gjorde jeg etter jeg hadde lest pensum, og det var da en hjelp til å vite hvor mye jeg kunne om faget eller om jeg måtte lese mer.

Videoforelesningene
Jeg fulgte alle videoforelesninger. Vi så ikke en person som foreleste, men hørte stemmen hans samtidig vi så på PowerPoint-fremføring. Jeg noterte underveis og stoppet gjerne videoen for å få meg det jeg ønsket å notere. Disse notatene hadde jeg stor nytte av under pensumprøven. Jeg liker denne måten å studere på fordi jeg kunne se på dette når det passet meg og stoppe underveis.

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene. Videobilder kunne utvides så det fylte hele skjermen.

Arbeidsoppgaver – innlevering
Arbeidsoppgavene som skulle innlevere var lagd slik at man gikk til kildene for å kunne løse oppgaven med å lage en anetavle (1) eller gjennomgå slektshistorisk informasjon (2). i dette arbeidet skulle man systematisk gjennomgå alle opplysninger, se på slektskapsforhold og vurdere alle persondata ut i fra kildene. Deretter skulle man trekke slutninger hvorvidt dette var sikker eller usikker informasjon, for så å lage et oppsett av dette med alle kildene som ble brukt.

Disse to arbeidsbesvarelsene ble først levert inn og fikk godkjent eller ikke med en kommentar. Så kunne disse arbeides på videre på, for så å innleveres samlet på eksamendagen.

Pensumprøve
Pensumprøven var satt til en ettermiddag/kveld og varte i 4 timer. Jeg hadde ikke fått med meg at dette skulle utføres i Fronter (hadde ikke brukt Fronter før heller, så her var læringskurven bratt), så jeg mistet litt tid på begynnelsen, men det gikk greit allikevel. Her skulle vi besvare 5 av 7 oppgaver. Det var spørsmål først og fremst fra pensum, men her kom også alle notatene jeg hadde gjort under videoforelesningen til nytte.

Nyttig for nybegynnere og de mer erfarne
Hvis du er nybegynner i slektsgransking så får du mye ut av dette kurset/faget. En del grunnleggende kunnskap om slektsgransking faller på plass. Man får oversikt over de viktigste kildene, samt metode og de teoretiske prinsippene for slektsgransking.

Hvis du har drevet med slektsforskning i lange tider (slik som jeg har gjort) så er en del av pensum kjent fra før, og vi er vel kanskje ikke hovedmålgruppen (Eller kanskje vi også er det for å få mer systematisk og metodisk til verks?) Allikevel er en slik systematisk fremstilling og undervisning av de forskjellige emnene nyttig fordi det gjorde at jeg reflekterte over mitt egen slektsforskning. Pga. det ser jeg at det er noe jeg kan forandre eller justere på.

Jeg lærte også en del teori som jeg egentlig ikke har tenkt så mye over før at jeg trengte, men som jeg nå ser er nyttig å ha som bakgrunn som slektsforsker. Det jeg kanskje savnet, men som jeg sannsynligvis ikke hadde hatt tid til allikevel, var å ha «samtaler» med de andre som tok disse studiene.

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Det beste var vel at det var gratis. Selv om jeg ville ha betalt for å gjennomføre studiene. Hvis vi ønsker flere tilbud på slike studier, så er det viktig at vi som var på dette studiet svarer på evalueringen som er sendt ut.

______________________________________________________

Mer om slektsforskning

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Mitt slektsforskerår 2015: Hansadagene, slektsbilder, slektsforskertips og gamle dagbøker

Nytt år nye muligheter men Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden (Simone Weil), derfor har jeg tenkt å mimre litt over slektsforskeråret mitt som har vært. Jeg ser at jeg umulig kan ta med alt, men noen høydepunkter velger jeg meg ut. Så spør jeg meg da, hva var ditt/dine slektsforskerhøydepunkt i 2015?

(Etter å ha tatt en slik laaang bloggferie, gleder jeg meg til å sette i gang igjen).

Hansadagene – Jeg har bestilt hotellopphold og billetter til Bergen

I januar skrev jeg om at jeg er etterkommer etter en Hanseeat. Det var DIS-Hordaland som har et pågående samarbeidsprosjekt med det Hanseatiske Museum  om har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av hanseatene.

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

Så i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni, har jeg bestilt billetter og hotellopphold. Dette er noe jeg gleder meg til i 2016. Er du en etterkommer av en Hanseat så er dette et

du kan lese mer om Hansadagene her: http://hansa2016.no/no/om-hansadagene/

Hansadagene 2016

Intervju av unge slektsforskere

Jeg har også vært så heldig at jeg har fått intervjue noen unge slektsforskere i året som har vært. Det har vært både interessant og givende å lese deres svar. Verdt å få meg seg interevjuet av Alexander Glasø, Olav Flottorp og Kristin Østby. Intervjuer av slektsforskere.

 

Slektsforskerplasser

Noe av det morsomste jeg bloggen om i 2015 var mine leseres slektsforskerplasser. Her fikk jeg fine og artige bilder. Det begynte med at jeg tok en videorundtur på mitt kontor som er mitt slektsforskersted. Jeg kommer nok til å lage flere blogginnlegg i 2016 om mine leseres slektsforskersted. Jeg har allerede noen bilder på lur, men det er bare å sende inn bilder til cathrine@eblix.com.

Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Dagbøkene fra 1890-1909 som kom «hjem»

En av de største tingene som skjedde var da dagbøkene til Adolf Carlsen (1828-1910) som ble funnet i en brukthandel for over 30 år siden kom hjem til tippoldebarnet. I hele fjor skrev jeg hva som skjedde i livet til Adolf på slutten av 1700-tallet og søken etter en etterkommer som kunne ønsket å ta vare på disse bøkene. Her fikk jeg hjelp fra lesere og det hele kulliminert i et fantastisk flott møte med oldebarnet til Adolf som fikk overrakt disse bøkene.

Alle blogginnleggene kan du lese her: Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

De mest leste blogginnleggene omhandler bilder

De mest leste sidene/blogginnleggene jeg hadde i 2015 omhandlet bilder. Det forstår jeg godt, frodi når man har bilder av sine forfedre blir de mer levende for oss og vi kan også noen ganger se slektslikheter.

Jeg fikk en masse respons da jeg skrev om utfordringen: Hvor mange generasjoner bilder har du i utbrutt linje. Andres bilder fikk jeg også se.
Hvor mange generasjoner har du bilde av?

Slik ser mormor fotoapparat ut når vi har åpnet detGjett hva jeg fant i mormors fotoapparat i fra 1930-årene?
I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Du kan lese ved å trykkepå linken over hvilken slektsskatt jeg fant nå vi endelig fikk åpnet kameraet.

MORMORS FAMILIES FOTOAPARAT

 

Den aller mest besøkte siden min i 2015 var nok oversikten jeg har prøvd å lage over historiske bildedatabaser i Norge.

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Jeg fant et bilde av min mormors familie på Fylkesfotoarkivet.

Året 2015’s slektsforskertips

Gjennom året har jeg skrevet noen blogginnlegg med tips som kan være til nytte i slektsfroskningen. Noen av de kan du lese nedenfor.

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Hvordan finne dødsannonser

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

14 tips til å finne levende slektninger

Jeg har gjort, opplevd og skrevet om mye mer så det har vært et rikt slektsforskerår for meg. Bare noe av det som har skjedd/gjort har jeg gjengitt over.

Hva nå?

Jeg har også gjennom året hjulpet flere mennesker med sin forskning gjennom mitt verv som nestleder i DIS-Østfold og på slektshistorisk senter i Moss. Dette er noe jeg vil fortsette med i 2016 fordi her har jeg fått mange fine opplevelser. Noen av disse vil jeg dele med dere også fremover.

I høst var jeg med på Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda, hvor jeg tok eksamen. Dette vil jeg skrive litt mer om i et annet blogginnlegg.

Den aller største overraskelsen kom rett før jul, hvor en familiehemmelighet ble avslørt og jeg har fått nye slektninger. Dette er for nytt og jeg vet for lite om dette ennå, så jeg kommer ikke til å skrive om dette med det første og kanskje ikke i det hele tatt. Men jeg måtte nevne det fordi slike nyheter er det som gjør slektsforskning så morsomt.

Jeg gleder meg til 2016.

Hva slags slektsforsker er du, og hva vil du prioritere i fremtiden?

Anetavler, personhistorier, systematisk kartlegging eller søskenbarntreff. Hva liker du å driver med?

Hvilken slektsforekser er du og fremtiden 11102015

Jeg gjennomfører et MOOC-kurset i slektsforskning på HIV for tiden. Der hadde vi en aktivitet hvor vi skulle skrive litt hvem vi kjente oss best igjen i av fire uttalelser (se under), og hva vi ønsket å prioritere i fremtiden.

Uttalelse 1: Handlet om gleden og begeistringen ved å samle på navn for å fullføre din anetavlen og samtidig se hvor langt du kommer tilbake. Altså å linke familiene sammen.

Uttalelse 2: Handlet om at man synes det er mest givende å bli «kjent» med sine forfedre og fordype seg i deres skjebne, og omgivelser.

Uttalelse 3: Handlet om systematisk kartlegging av f.eks husmannsplasser på et gitt sted, eller annen emne man kan fordypes seg i eller kartlegge.

Uttalelse 4. Handlet mer om levende slektning, at de forgagne aner blir litt fjernt, men at et søskenbarntreff o.l. er det som betyr noe for denne typen person

Mitt svar:

Slektsforskning har vært en så stor del av livet mitt lenge. Derfor var det fint å få en slik oppgave der jeg kunne gå inn i meg selv og grunne litt på hva som kjennetegner min slektsforskning og hva jeg ønsker å prioritere i tiden fremover.

Jeg kjenner meg nok mest igjen i uttalelse 1 og 2. Det er virkelig en fest når jeg greier å finne en av mine forfedre og linke de til min anetavle. Særlig når det er personer jeg har lett etter i flere år fordi det av forskjellige grunner var vanskelig å finne dem eller opphavet. Særlig der jeg måtte innhente mye informasjon i fra forskjellige kilder før jeg med sikkerhet kunne hevde at, ja – dette var min forfar.

Jeg prøver også som uttalelse 2 handler om å se for meg de enkelte menneskers skjebne, og da særlig hvordan det var å være kvinne før i tiden. Alle barnefødslene, dårlig hygiene, tidlig død , det harde arbeidet og ikke minst hvordan var det å miste flere barn som de ofte gjorde på denne tiden. Jeg har ofte stått på mine formødres bosted og sett ut over et vann eller en annen utsikt og tenkt; «Hadde min formor tid til å stoppe opp slik som jeg gjør nå og lot hun blikket gli utover vannet og tenkte sine tanker om sitt liv og sin familie. Kjente hun vinden på sitt ansikt en fin vårdag, og tenkte at livet er jo flott, tross alt.» Derfor skriver jeg disse enkeltmenneskenes historie der jeg har kilder nok og tid nok.

Uttalelse 3 om systematisk kartlegging resonerer i tanker jeg har om fremtiden. Det er et bildeprosjekt jeg ønsker å starte, men det er ikke ferdigtenkt ennå, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det her.

Skulle gjerne vært litt mer som i uttalelse 4, men ønsker helst at andre lager søskenbarntreff og slektstreff. Jeg kommer gjerne.

Etter min menig så mangler det en uttalelse i oppgaven. Det er at slektsforskning for meg er også å hjelpe andre å lære seg til å finne slekten, linke sammen familiene og finne ut om hvem de var ut i fra de forskjellige kildene. Det er det stor slektsforskerglede i.

I fremtiden ønsker jeg å prioritere følgende fem ting:

  1. Fortsette å prioritere å hjelpe andre med å lære seg eller være interessert i slektsforskning. Særlig barn og unge da det er bevist at de har større motstandsdyktighet når f.eks bestefar eller bestemor forteller om sine forfedre og sitt liv. Se Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke 
  2. Få mere faglig utdannelse i historie og slektsforskning. Gjerne linket til hvordan kvinner har hatt det gjennom tiden.
  3. Fortsette å spre slektsforskerglede gjennom min blogg.
  4. Mitt bildeprosjekt.
  5. Skrive en slektsbok om syv døtre et sted i Sogn og Fjordane hvor nesten alle der fremdeles er etterkommere av disse syv.

Så jeg gleder meg over å gjennomføre dette kurset og ta en eksamen i det. Jeg gleder meg til ta fatt på eller fortsette med punktene over. Fremtiden ser lys og spennende ut, selv om jeg tror punkt fem er noe jeg ikke vil få tid til før jeg er pensjonist:-)

Hvem kjenner du deg igjen i og hva ønsker du å prioritere i din slektsforskning fremover?

_________________________________________________

Relaterte blogginnlegg

Oldemor Kaspara som fikk 17. barn – hennes livshistorie

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

 

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.

Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien

Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.

Tre generasjoners frustrerte utrop

Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Nedarvede ordtak

Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:

«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»

«Nød lærer naken kvinne å spinne.»

«Hell i uhell»

Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»

«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»

«Tiden er en venn»

«Jo flere kokker, dess mere søl»

Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.

Det kommer ingen ting i en lukket hånd

Det kommer ikke noe i en lukket hånd

Ting mine forfedre sa (ofte):

«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)

«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.

«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)

«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.

______________________________

Flere lignende tips:

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

Det var vel litt drøyt å kalle mitt kontor slektsforskerhimmelen 😀 , men det er jo faktisk her hjemme på kontoret mitt jeg holder på mest med slektsforskning. Her omgir jeg meg med det jeg trenger og det er praktisk og koselig (synes jeg). Jeg ville bare vise at det er ikke så mye som skal til for å lage et «lite slektsforskermiljø» hjemme. Det er her jeg sitte å skriver mine blogginnlegg også.

Hvis du trykker på videoen under så kan dere høre meg (så skru på lyden) vise dere rundt på kontoret vårt. Tenkte det var litt morsomt for dere å se hvorfor jeg trives slik her, og hvor all action skjer.

Ellers så vil jeg benytte sjansen til å ønske dere alle mine flotte lesere en riktig

GOD SLEKTSFORSKERPÅSKE……

….må den være fylt av masse spennede familiebesøk, tradisjonsmiddager, slektsforksning og fred og ro.

Bilde er lånt fra http://fannycornforth.blogspot.no/

Bilde er lånt fra http://fannycornforth.blogspot.no/

___________________________________________________________

Mer om meg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Hva er min forfedre – poengsum?

 

Godt nytt slektsår og takk for det gamle – fra Finland til Kristiansand, fra Shanghai til Eidsvoll + terningkast 6

Sitter her igjen 1. nyttårsdag og tenker litt over mitt slektsbloggerliv og hva som har skjedd i mitt slektsforskerliv i 2014. Siden å vende Fedrenes hjerter til Barna er mitt tema og livsstil tiltrekkes jeg mot alt som minner meg om det. Gjennom året har det vært gode møter med min egen familie og venner, «Sporløs» og Alt for Norge på TV og nå i 2015 får vi se «en ny sesong av «Hvem tror du at du er» og Anno.

Mitt slektsforskerår 2014

Nedenfor har jeg tatt ut noen smakebiter i fra mitt slektsforskerår i 2014. Det er som nevnt kun noen smakebiter da mye av min fritid går med til slektsforkerrelaterte ting. Jeg hr opplevd mye mer og hatt møter med mennesker som er veldig givende. Jeg jobber også fulltid ved siden av.

Gjennombrudd i min 8.de generasjon
Jeg har faktisk greid å finne en linje som hadde stoppet helt opp i flere år ved å gjennomføre utfordringen Hva er min forfedre – poengsum? Da fant jeget hull i 8. generasjon som det var lenge siden jeg hadde forsket på. for meg var dette stort siden det er lenge siden jeg har funnet noe bakover i min linje. Husk at Tiden er en venn i slektsforskning; nye kilder blir tilgjengelig på nettet. Jeg brukte da FamilySearch siden dette var en av mine forfedre som kom flyttende fra et annet fylke. Jeg visste bare ikke hvilken kommune. Se blogginnlegget: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt.

Min forfedrepoengsum

Nestleder i DIS – Østfold
I mars 2014 ble jeg valgt som nestleder i DIS-Østfold. Det er spennende å få være med å  organisere, bestemme og gjennomføre mange gode tiltak for å fremme slektsforskning i lokalmiljøet. Her vil man få masse verdifulle tips, ideer, hjelp, kunnskap og ikke minst være sammen med andre likesinnede. Kanskje du har noe å bidra med også?

I forbindelse med dette vervet var jeg også på de svenske slektsforskerdagene i Karlstad. Dette var en stor nasjonal begivenhet med mange tusen besøkende. Det er inspirerende å møte så mange likesinnede og ikke minst å få ny kunnskap og lærdom samt treffe mange hyggelige slektsinteresserte menneske

Lørdag morgen. Odd Marthinsen - leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Svenske slektsforskerdagene. Odd Marthinsen – leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Den 26-27. april 2014, var det landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data på Letohallen ved Eidsvoll, hvor vi bl.a fikk omvisning på Eidsvollbygningen. Jeg har også vært på Web-samling for DIS. Mye spennende å være med på å ta et tak i når man er aktivt med i DIS.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Jeg har også fått lov til å holde forskjellige foredrag , nybegynner–  og videregående kursmoduler gjennom DIS-Østfold.

Spesielt vil jeg takke de jeg har fått arbeide samme med i styret; styreformann Odd Martinsen, Jan Moen, Kari Markrud Schiøtz, Laila Synnøve Storli, Jorunn Thoresen, Liv Berger, Henning Pytterud.

Dagbok-prosjektet
Kanskje det mest tidskrevende, spennende og givende prosjektet jeg har holdt på med i år. For ca 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatten? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Til nå har det blitt 8 blogginnlegg om hva Adolf skrev i sine dagboknotatet, et samarbeid med flere lesere og ikke minst så er en etterkommer funnet. Denne etterkommeren har det også vært fint å samarbeide med. Bl.a. hadde han flere malerier av de som det var skrevet om i dagboknotatene. Bilder av disse maleriene har jeg vært så heldig å få bruke i mine blogginnlegg. Avslutningen av dette prosjektet vil bli gjort i 2015.

Slektsforskeroppdrag i Finland
Et oppdrag for en familie  – fødselsdagspresang. Østfold har en spennende historie med 200 familie som dro til Kotka i Finland for å jobbet på «Den norske saga«.   Eksempelvis het tidligere president Martti Ahtisaaris farfar Olaus Adolf Jakobsen og var en av de norske som flyttet i 1872. Etternavnet Adolfsen ble forfinsket til Ahtisaari på 1920-tallet.

I mitt oppdrag viste det seg at bestefaren hadde kommet til Østfold fra Finland i 1918 med sin familie, men at han var norsk med finsk kone. Det var veldig vanskelig å finne linken til denne familien, men etter hjelp i fra Riksarkivet i Finland, ble jeg henvist til en Masteroppgave om nordmenn som dro til Finland. Hele masteroppgaven var på finsk, men det var et vedlegg med navn på alle de familiene som dro over fra Norge i denne masteroppgaven. Der fant jeg den personen jeg lette etter, som løsnet hele slektsforskningen og da fant jeg den Norske grenen som dro til Finland. Denne slekten viste seg å være fa en skikkelig håndverkerfamilie i flere generasjoner.

Hallå sag  i Kotka

Hallå sag i Kotka

Et utrolig lærerikt oppdrag. Jeg vet nå mer om hvordan å drive med slektsforskning i Finland – se mitt blogginnlegg 14 tips til hvordan finne slekt i Finland, og at Google translate er en god venn når man forsker i et land man ikke forstår språket. Jeg avsluttet dette oppdraget med å lage en liten slektsbok, og med å holde en presentasjon av slekten og slektsforskningen med bilder, på selve fødselsdagen.

Slektsforskerturer sommer 2014:
Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Intervjuer av andre slektsgranskere
Gjennom året har jeg vært så heldig å få intervjue flere andre slektsforskere jeg har møtt på min vei.  Dette er spørsmålene jeg har stilt de:

Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?

Hva er ditt beste tips for:
Være organisert og ta vare på opplysninger?
Få familiemedlemmer til å dele historier?
For å starte med slektsforskning?

Her kan du lese om hva de har svart på min spørsmål og alt hva vi kan lære av deres innsikt i slektsforskning: Intervju med slektsforskere

Onkel Klemets tre koner – fra USA, Portugal og Russland
En av de tingene jeg vil huske mest i fra mitt slektsforkerår var det jeg tilfeldigvis oppdaget under et videregående kurs i slektsforksning på DIS-Østfold. Da fant jeg ut at Ancestry.com hadde det lagt ut kilder fra konsultatet i Shanghai fra 1920-årene. Der fant jeg to av min sagaomsuste onkel Klemet sine giftemål. Det kan du lese mer om her: Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere

Klemet og Olga fra Russland - en fyrstinne??

Klemet og Olga fra Russland – en fyrstinne??

Terningkast 6 for slektsbloggen min
Terningkast 6 blogg
En av de mer gledelige tingene dette slektsåret var å få terningkast 6 for denne bloggen min i DIS-Norge magasinet Slekt og Data. Du kan lese mer om det i siste nummer av Slekt og Data (du må være logget på som medlem i DIS-Norge for å lese denne linken). Jeg skriver denne bloggen fordi jeg virkelig interesserere meg for slektsgranskning og ønsker å dele dette med andre, derfor var det det ekstra hyggelig å få en slik tilbakemelding.

Takk og GODT NYTT ÅR
Så takk for dette året, for familien, for slekten, for dere lesere og alle jeg er blitt kjent med. dette beriker mitt liv.