Archives

Hvorfor het de så mye fint og rart før? Gamle jentenavn funnet ved slektsforskning

Navnet skjemmer ingen, sies det, men når man sitter å forsker på slekter, så kan man begynne å lure. Noen navn er usigelige vakre, mens andre er litt uforståelig i vår tid.

Navneforsker Ivar Utne sier at; navn går ofte i 100-års sykluser eller der omkring. Derfor vil navn som var (mye) i bruk på begynnelsen av 1900-tallet passe godt nå.

Bestefar Nordahl Aubert Rødsand (Han hadde tre etternavn til navn han) var en av 17 søsken som ble født for rundt 100 år siden. Kanskje noen av de navnene er på vei inn? Navnene deres var Leif, Johan, Hjørdis, Kåre, Arnolda, Jonas, Kristine Amanda, Borghild Margrete, Valborg, Ekrolf, Ruth, Harriet Josefa Kaspara, Arnold, Karl, Emil. Bildet er i fra oldemor Kasparas 80-årsdag.

Nedenfor har jeg samlet noen gamle pikenavn som ikke er i så mye bruk i dag. Det vakreste av dem alle synes jeg er Sisselle og Thyri. Men navn er jo smak og behag. Hvilke gamle uvanlige navn synes dere er vakre?

Det navnet som stresser meg mest er Sekunda 🙂

Jeg blir litt passivt-aggresiv av navnet Aldri 🙂

Og jeg ville ikke ha kalt barnet mitt Gjær eller Blondine.

Jeg forstår at navn hadde nok en annen klang og betydning for mennesker før enn noen av navnene under klinger i våre ører, men tenk om Blondine fikk mørkt hår som voksen (He, he). Kunne vært fint å hente det når du ble gammel og grå i håret, slik at alle visste du var blond som ung.

Gamle jentenavn

Ablund, Ahlet, Aldri, Alette, Alvilde, Ambiør/Ambor, Anngerd, Annvår, Arnlaug, Arris, Asora, Audhild

Ba, Babriana, Barona, Bergly, Berthea, Billa, Bjarta, Blancheflor, Blondine, Bojine, Bol, Brunetta, Boggey,

Dallene, Dania, Diis, Dordi

Ebrikka/e, Edita, Edme, Einy, Elida, Elinda, Ellina, Elevine, Elselill, Elvine, Emerentia, Ermegaard, Eudemia, Eveline

Flora, Florry

Gaula, Gjær, Gliceron, Godine, Golla, Grevenpop, Grine, Grissilde, Gubiør,  Gundmanda, Gunelie, Gurina, Gønner

Hadda, Halkatla, Halperen, Helmine, Helgunda, Herdis, Hermine, Herolda, Hertovikka, Hildora, Hæge

Indiana, Ingerline, Ingelill, Ingine, Ingløw, Irun

Jentine, Jesenia, Jinda, Jodda, Jossi, Judea

Karethe, Karijanne, Kassiania, Kemma, Kjerstine, Kjodvår, Knuthild

Lagerta, Larine, Laudith, Laurine, Lava, Leny, Lesbeth, Leviken, Lillunn, Linette, Lisken, Livny, Livø, Judita, Lyssy, Løssi

Magga, Magdeli, Mailill, Mainy, Maivår, Marlaug, Melborg, Miliane, Mjella, Mossa, Myrthild, Målfrid

Nanina, Nelborg, Neleta, Nelfrid, Nelly, Nenne, Nelia, Nilla, Norid, Norild, Norny

Oliv, Ououg, Ovidia/e

Palma, Paluda, Penetta, Peolofie

Ragla, Randine, Rangdi, Ranny, Redna, Rehilda, Renhild, Rosine, Rutine

Samelena, Sarke, Sedsel, Sekunda, Selja, Serianna/e, Serina/e, Seselle, Sidonia, Sigdis, Sigga, Sigtona/Sihtona, Sine, Siss, Sissi, Sisselle, Snefryd, Solbritt, Solfryd, Solgull, Sollin, Solo, Svanhvit, Sylvei

Tabitha, Tekkla, Thala, Theresia, Thyra, Thyri, Tjodvor, Trygdis, Tøren

Ulette

Varna, Velinda, Veline, Venevil, Vengel, Vessa, Vigda, Vindius, Voldine

Øllegård, Øtelje, Øyan

Ådel

Guttenavn  – jentifisert

En annen sjanger av jentenavn, er de som har sin opprinnelse i guttenavn. De finner vi mange av når vi driver med slektsforskning, og noen av de er ikke så uvanlige. Nedenfor har jeg lagt til de jeg kommer på, men det er sikkert mange flere her også.

Adamine, Adolfine, Alberta, Arnbjørg, Arnolda, Augustine, Axeline

Berendina, Bjørnlaug

Chalvor

Edvardine, Erikke

Frederikke

Jensenette, Jensine, Josefa

Gjertine, Gustava

Haftordine, Halvordine, Henriche

Ingelev, Ingvaldine, Ingvarda

Jacobea, Jacobine, Janfrid, Janhild, Jarla, Joakime, Jørgi, Jørgine

Konradine

Larsine, Ludevika

Martine, Mikkoline, Monsine

Nicolea, Nilsine

Olava, Oleane, Olefine/Olufine, Oleif, Olette, Olevine, Olgine, Olgunn, Olly, Ottoline,  Ovedie

Paulfrid, Pauline, Pauluda, Pedrikke, Perda, Perhild, Perline, Peroline, Peternella, Petrea, Petrikke, Petrine

Ragnvarda, Rasmine, Reinhardine, Roberta

Staalene, Syverine, Søvrina,

Theodine, Theolinde, Thomasine, Thora, Tordine,Torine,

Hvis dere har noen uvanlige, gamle jentenavn dere har funnet når dere har drevet med slektsforskning, eller dere vet om flere jentifiserte guttenavn, så skriv de gjerne i kommentarfeltet under denne bloggen. Slik kan jeg samle de – fordi det er jo så artig med slike navn.


Kilder:

Egen forskning

Innspill fra lesere

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1801 

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1900

Bergens Tidende – Velg et oldemorsnavn til babyen

Liste over kvinnenavn med norsk opprinnelse

Mer om uvanlige navn:

Språkteigen 17.04.2011 «Oldus, Analius og Stinken Dass»


Flere blogginnlegg

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Apalseth-gården 2004

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

clipart_babyslingboyPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er fødselen deres en av de viktigste informasjonene vi finner. Det ligger jo i dagen at hadde ikke de blitt født, hadde ikke vi blitt født. Like viktig for oss er å finne ut dato for fødsel og hvor de ble født for å hjelper oss i videre forskning av denne personens liv og også videre slektsforskning av f.eks hans foreldre og søsken.

Det finnes flere kilder man kan søke i for å finne noens fødsel. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne fødsler, eller får hjelp til å nærmere bestemme når en person ble født. En tipsliste.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

  1. Folketellinger/manntall: Der hvor alder er opgitt kan man regne seg tilbake for å finne omtrentlig årstall når de ble født. Mantallet 1663-1666 har alder oppgitt for noen. Mantall 1701 oppgir alder. 1801-tellingen oppgir alder, 1865-tellingen oppgir alder, 1875-tellingen oppgir år født, 1900-tellingen oppgir når år født, 1910-tellingen oppgir både dato og år født. Alle disse folketellingene og mantallene finnes på Digitalarkivet. (Se under flere søkeinnganger) Mantallene ligger i det «gamle digitalarkivet» som søkbar, men det ser ut for meg som om de bare ligger skannet i det «nye digitalarkivet»
  2. Dåpsattester: Mine besteforeldre hadde dåpsattesten sin i sine «viktige» papirer. Ofte så hadde folk med seg sin dåpsattest hvis de flyttet fra en kommune til en annen. En dåpsattest innholder vanligvis slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn, fødselsdato og fødselssted, dåpsdato og dåpssted, foreldres slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn
  3. Fødselsregister: Et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.
  4. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  5. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  6. FamilySearch: Database over Norway, Baptisms, 1634-1927  – 7 637 924 innførsler – oppdatert 11 Mar 2012
  7. Familiealbum: Noen ganger står det dato på babybilder, eller t.o.m tekst
  8. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner . Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database.
  9. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på fødsler i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  10. Aviser: Dødsannonser, vielser, nekrologer og fødsler finnes i avisene. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser)  mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv.
  11. Skoleprotokoller: I Byarkivene f.Feks.Oslo Byarkiv , Bergen byarkiv  kan du finne skoleprotokoller hvor fødselsdato for alle skolebare i en famile står. Renathes slektsblogg har skrevet litt om skoleprotokoller
  12. Fødselsmeldinger til helserådet: Dissefinnes i byarkivene og er arkivert kronologisk. Slikt materiale finnes hovedsakelig bare fra dette århundre.
  13. Fødsel for barn som ble adoptert/satt bort: Byarkivene i arkivene etter Mødrehjem, småbarnshjem, Helseråd, Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialvesen og senere Vergeråd/ Barnevernsnemnd. Dette materialet brukes endel når det gjelder å oppspore barn som ble plassert i barnehjem eller fosterhjem rundt århundreskiftet. Noen ganger kan slike undersøkelser være svært arbeidskrevende. Barn kan også etterspores gjennom arkivet til Bidragsfogden.
  14. Bidragsprotokoller: Finnes på riks- og statsarkiver
  15. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert.  Resten finnes  i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt  mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  16. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten.Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  17. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  18. Skifteprotokoller. De skannede skifteprotokollene på nettet oppgis svært ofte alderen på arvingene og hvem de er gift med. Det er nyttig informasjon.
  19. Skattelister er også en god kilde. Nå ligger mange års skattelister på nett. Der vil en kunne fødselsår. F.eks i Stavanger byarkiv har de skatteprotokoller opptil 1964 hvor en finner fødselsdato. Disse er ordnet etter adresse, og må ses i arkivet. De er ikke scannet. Her ser du eksempler fra Digitalarkivet.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres fødsler på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 15 måter å finne informasjon om forfedres død

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.