Archives

Hvem er egentlig far? 12 spørsmål du kan stille på farsdagen

I dag er det farsdag, og hvis du er så heldig at din far fremdeles lever så ikke bare dra på besøk og spis kake. Dagen i dag er også en fin dag til å kunne stille noen spørsmål som du kanskje vil angre på du ikke stilte den dagen han er borte. Uansett så vil en slik samtale som involverer spørsmålene under bringe deg nærmere din far og forhåpentligvis vil du lære noe nytt om han.

Vi er på vei til å besøke min far som er 85 år, og jeg håper å kunne få stilt/snakket med han om noe av det som står nedenfor. Jeg tror jeg også skal ha på lydopptakeren som jeg har som app på telefonen.

Min far gjennom livet

Min far gjennom livet

12 spørsmål til far

For litt siden kom jeg over noen spørsmål på en blogg som jeg gjengir her.
  1. Hva har du forandret mening om siden du var ung?
  2. Hva angrer du mest på i livet ditt?
  3. Hva var din største frykt som far?
  4. Hva er din hensikt med å være her?
  5. På hvilke måter er livet annerledes enn du hadde trodd at det ville være?
  6. Følte du noen gang presset ved å forsørge en familien, og hvordan har det påvirket deg?
  7. Hva tenkte du virkelig om mamma første gang du møtte henne?
  8. Hvem influerte deg mest og hvorfor?
  9. Hva er den dummeste tingen du noen gang gjorde?
  10. Hva har vært den mest spennende tiden av livet ditt?
  11. Hvilket talent skulle du ønske du hadde som har ligget gjemt deg?
  12. Hva gir deg mest glede?

Kilde: A Dozen Unusual Questions to Ask Your Dad

_____________________________________________
Mer om min far

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte – bl.a. hvordan min far og mor møttes

Nedarvede ord og utrykk fra din familie – noen av disse har min far fortalt om

 

 

Hvilke slektstrekk har du arvet? Rødsandtenner og grønne øyne

Slektstrekk

Hvordan så våre forfedre ut, og hva har jeg og mine barn arvet? Jeg føler slektstilhørighet når jeg får kommentarer slik som om at jeg har Rødsandtenner, og at grønne øyne har vi i alle fall 4 generasjoner med meg bakover. (Jeg liker å tro at alle damene bakover i denne slektslinje har det – selv om jeg vet at det er det liten sansynlighet for). Slike slektstrekk er det fint å skrive ned i familiehistorien vår.

Rødsandtenner

Da jeg som 12-åring fikk nye fortenner, som så alt for store og forvokst ut til meg, sa de at jeg hadde fått Rødsandtenner. Rødsandtenner kjennetegnes ved at de er store og avlange (og selvsagt fine 🙂 )

Over ser dere bilder hvordan Rødsandtenne ser ut i vår familie. Mor og hennes søster har disse tennene og det var visst og en del av deres kusiner også. Men hvor kommer nå disse Rødsandtennene i fra? Var det fra oldefar Jonas Rødsand eller var det i fra oldemor Kaspara Rødsand?

Alle bildene som finnes av oldefar Jonas Rødsand har han munnen lukket, og de bildene vi har av oldemor Kaspara så er tennen mer firkantet enn avlange og store. Men hun kan ha hatt gebiss. Det hadde i alle fall min bestefar Rødsand, så jeg vet ikke helt hvem vi har arvet det fra.

Jeg prøvde å se på familiebildet hvor flesteparten av barna til Jonas og Kaspara var på. Hvem har Rødsandtenner, hvem har ikke og hvem har gebiss?

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Hvis du lurer på om alle barna over var hennes så kan du lese livshistorien til min oldemor Kaspara her:

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Grønne øyne

Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde grønne øyne. Jeg var vel en 11-12 år og hadde begynt å interessere meg for sminke. Lyseblå øyenskygge var veldig i vinden og jeg tenkte at det passet til mine blå øyne. Jeg hadde bare gått ut i fra at jeg hadde blå øyne. Stor ble min overraskelse da jeg var helt inntil speilet og så at øynene min vare grønne. Jeg fant da ut at både min mor og min mormor hadde de samme grønne øynene. Mormor fortalte at til og med at hennes mor hadde grønne øyne.

Dessverre så har jeg ingen bilder av oss hvor vi kan se øyenfargen klart. Det er alltid litt gjenskinn eller røde øyne, eller det er for langt i fra, eller fargefotografien var ikke oppfunnet.

Øyebilde generasjoner

Cathrine m nordahl, smøring og lue UtdragBildet over visest det så vidt mine grønne øyne. Bildet er tatt ca 1968.

Hvilke slektstrekk har du i din familie?

Ofte når vi møtes til barnedåp, bryllup og konfirmasjon så er det ikke måte på hvordan noen ligner på bestefar eller en tante. Kanskje på tide å skrive de ned hva slags slektstrekk som går igjen i din familie og hvem ligner på hvem. Artig å ha for ettertiden.

 

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Enkelt og effektivt

Eksempel på hvordan lage en enkel og effektiv kronologisk liste med informasjon og kilder, som grunnlag for en livshistorie.

Det er bare så spennende å «dykke ned» i et annet liv, til en av mine avdøde slektninger. Jeg skal skrive om livet til min sagaomsuste grandonkel Klemet Apelseth, men det dukker stadig opp nye kilder til hans innholdsrike (og til tider tøffe liv), så jeg har brukt litt tid til å samle informasjon. Nedenfor har jeg listet opp den informasjonen jeg har nå har om livet hans, og hvilke kilder jeg har. Denne kronologiske oversikten over informasjon som jeg har, skal jeg bruke som grunnlag når jeg skal skrive historien til grandonkel Klemet. Så enkelt, men effektiv kan dette gjøres til et bra hjelpemiddel for å skrive en familiehistorie.

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Nederst har jeg samlet noen bilder i en fremvisning fra Klemets liv.
For å komme inn på linkene til Ancestry.com må du være pålogget.

En liten oversikt over min sagaomsuste onkel Klemets liv

Utseende:
Brunt hår, blå øyne, slank (1918) rødmusset (1945), tatovert begge armer og bryst (fra sjømannstiden?), høyde: 1.65 m veide 63 kg i mai 1945 – rett etter fangenskap.
Kilder:
Ancestry.com:
U.S World War I Draft Registration. U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942
Bilder.

1891 Født i Årstad (nå Bergen)
På Årstad lå Bergen Mekanisk Verksted som oldefar Ludvik Apelseth arbeidet på.
Kilde:
Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 1 (1886-1901), Fødte og døpte 1891, side 62.

1899  Kom til Ålesund (hans mor var i fra Ålesund)
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1904 Ålesund brant – hvor var Klemet og familien hans
Klemet bodde med sine søsken og mine oldeforeldre (min mormor var ikke født) i Stenvaagveien. På Ålesund Brenner ser man i en animasjon i fra Brannen at den begynner litt sørøst fra der Klemet og mine oldeforeldre bodde. Brannen fortsetter også østover, slik at huset der de bodde ikke ble brent eller truet.

1905 Konfirmert
Konfirmert 1. oktober 1905 i Ålesund. Fikk karakteren «Godt»
Kilde:
Møre og Romsdal fylke, Ålesund, Ministerialbok nr. 529A09 (1904-1917), Konfirmerte 1905, side 20

1906 – 1910 Han dro først på sjøen, og havnet i USA.
Har ikke funnet noen dokumenter som viser når han dro til sjøss eller at at han kom inn i USA. Bare 2. håndsinformasjon.
Kilder:
Ancestry.com: Passenger and Crew Lists, 1882-1961 for Clement Apelset 14 oktober 1909.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1910 – Ankom New York fra Trieste (da Østerrike-Ungarn – nå Italia)
Dro fra Trieste 12. april ankom New York 21 april 1910 med skipet Saxonia. (Her er det noe galt – Saxonia begynte ikke å gå via Trieste før i 1911 og Klemet finnes ikke på noen passasjerlister – løy Klemet da han søkte om statsborgerskap – hoppet han av båten i 1909? (se over))
Kilder:
Ancestry.com :
 U.S Naturalization Records 25 .juli 1918
RMS Saxonia (1899)

1912-1913 Jobbet for den amerikanske regjering – fraktet militære forskyninger rundt på Filippinene.
Fraktet forsyningene rundt på muldyr. Farefult oppdrag – med nød og neppe han overlevde angrep fra de innfødte.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilde: Klemet sammen med en filipiner med maskingeveær

1917-1918 Var med i 1. verdenskrig – såret i Frankrike
Såret etter 9 måneder i magen. Tok nesten et år før han kom seg etter han ble såret.
Kilder:
Ancestry.com: U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1918 Ble amerikansk statsborger
Kilder:
Ancestry.com :  U.S Naturalization Records 25 .juli 1918

1915 – 1924 Rancheier/horseman i Wyoming
Klemet sier selv han var rancheier, eneste kilder jeg har funnet er at han var en cowboy (Horseman) i arbeid hos en Bert Ewery i Douglas, Wyoming.
Kilder:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924, U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk
Bilder

1924 Søkte om pass til Kina og Japan
Se blogginnlegget  Var onkel Klemet i Japan også?
Kilde:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924

1924-1931 Oppholdt seg i Kina (Shanghai) (kanskje også Japan). Giftet seg to ganger. Tragiske dødsfall.
1924: Viet til en dame med aner fra Portogal – Anna Maria Augusta Rangel  – døde i 1928 . Det sier hun og barnet deres ble drept av en røverbande når Klemet var bortreist på forretninger. Han solgte visst amerikanske kjøleskap i Shanghai først, så etablerte han sin egen forretning hvor han handlet med kasser og ståltønner.

1929: Viet til en russisk ættet dame – Olga Metrevelly i 1929  – døde i 1929. Det sies at hun var gravid og skulle vaske håpret over badekaret. Hun besvimete og druktnet i badekaret.

Les mer om dette i her.

Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Muntlig overlevering fra mormor Erna Apelseth, og mor Anny Rødsand
Ancestry.com: U.S., Consular Reports of Marriages, 1910-1949 – Klemet og Anna 27. september 1924 og   Klemet og Olga 10 juli 1909
Bilde av graver i Shanghai

1930 Ble en Frimurer i Shanghai
Initiated: 04.12.1629; Passed: 08.01.1930; Raised: 04.03.1930; Membership: 01.04.1930. Lodgen han het: Ancient Landmark
Kilde:
Ancestry.com: Massachusetts, Mason Membership Cards, 1733-1990 for Klemet Anders Apelseth

1931 En tur hjem til USA  – oppholdt seg i California
Kilde:
Brev til sin søster Anna Apelseth- gift Melsæter 23.03.1931

1931-1942 Først til Shanghai så til Manilla i Filippinene.
I Manilla startet han sin egen forretning og produserte en serie med fruktdrikker.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1942 – 1945 I japansk fangeleir fra 1942-1945
Umenneskelig forhold – alle skulle drepes den dagen de ble frigjort av amerikanske styrker. Han var i leiren Los Banos (Civ) Laguna Luzon Philippines 14-121.
Kilder:
Ancetry.com: World War II Prisoners of War, 1941-1946 for Klement A. Apelseth og California Passanger and Crew lists 2. may 1845.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1945 Bosatt i Los Angeles – arbeidsledig
Etter han kom hjem fra fangeleiren på Filipinene bodde Klemet i Los Angeles – 148 So. Figueroa St. Dette er 3 dager etter (5 may) at han kom tilbake til USA uten å eie noe som helst.
Kilde: U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942

 1949-1952  Tilbake til Filippinene for å gjennopprette sin forretning
Gav opp pga. av den politisk situasjonen
Kilde: Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1952 – 1968 Bosatte seg i Florida
Bodde først i Miami så i Dade i 1955. Solgte tomter. Var glad i hagearbeid – fikk pris for det.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Artikkel i en lokalavis i Dade Florida 1963: «Lawn of Month»  award presented, Sunday November 14.

1952  Var en Christian Science
Christian Science er en trosretning.
Kilde:
Brev til min mormor 15. februar 1952

1955 Giftet seg med Mary Lou Carr en skolelærinne
Kilde:
Ancestry.com: Florida Marriage Collection 1955

1959  Besøkte Norge for første gang siden han dro i 1906
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilder

1968  Døde i Dade, Florida
Mary Lou og Klemet hadde gjensidig testamente siden de ikke hadde barn. Da Klemet døde sendt hun hjem et fotoalbum som han hadde, med bilder fra familien.
Kilder:
Ancestry.com: Florida death index
Munlig overlevering

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg ser at når jeg nå på nytt leser i disse kildene så lærer jeg noe nytt om min onkel. Alt i fra utseende (oppdaget når jeg skrev dette at han hadde tatoveringer), til venner (en person måtte sverge på at han hadde kjent onkel Klemet i 4 år da han skulle søke om statsborgerskap), til skipet han sier han kom til USA med i 1910 som ikke gikk denne ruten og ikke har Klemet i passasjerlistene sine.

Jeg har lest mye og sett en dokumentar om de to leirene han var i fangenskap i på Filipinene.

Jeg ønsker å lære mer om Frimurerne, livet hans i Shanghai og Filipinene, og om det går an å finne flere kilder om onkel Klemet. Du verden så spennende, givende og lærerikt det er å skulle samle på og skrive om en slektning.

___________________________________________________________________________

Mer tips til familiehistorie:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen – her vises det hvordan hun lagde en tidslinje med Post-it lapper på veggen.

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

I dag ferier vi at det det er 70 år siden frigjøringsdagen 8. mai 1945. Jeg har er mor og far som opplevde og husker krigen, mens jeg har vært så heldig å vokse opp uten krig i mitt land. Jeg ser at siden jeg ikke har opplevd at mitt land har vært ufritt, så vil jeg nok ikke forstå helt hvordan det var å bli fri. Derfor ringte jeg til min far Roar for å høre hva han hadde opplevd.

Frigjøring, 17. mai og konfirmasjon i 1945

Den 8. mai 1945 var far på skolen da de fikk høre om at krigen var slutt. Det far og hans klassekamerater var opptatt av var om de fikk fri fra skolen 17. mai nå som krigen var over. De hadde nemlig ikke fått fri så lenge de var okkupert av tyskerne. De hadde en gammel lærer som også var klokker på Nesna (hvor min far vokste opp). Han var litt distre, og da de spurte om å få fri på 17. mai spurte han om hvilken dato det var på 🙂

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna var stor stas, slik det var over hele landet. Min far er den personen som bærer det store flagget. Min far ble 15 år 18. mai og ca 14 dager etter frigjøringen ble han konfirmert. Mai 1945 var en spesiell fin måned for min far.

Guttegjengen som tyskerne skulle ta og flyktninger fra Finnmark

St.Hans 1944 ledet far en guttegjeng som ville drive ap med Tyskerne. De hadde fått tak i noen fenghetter til dynamitt. Disse lot de gå av på lyskasterhuset som tyskerne hadde for å lyse opp på sjøen.  Det ble noe forferdelig smell som hørtes ut som et maskingevær fordi de hadde forskjellige lengder på luntene. Det ble ikke gjort så mye skade, men det var så sterkt at lauvet spratt fra Bjerka. En hel mengde Tyske soldater kom til og de saumfarte Nesnafjellet hele natten. Far og guttegjengen pekte og sa at de hadde hørt noe lengere oppe. Enden på visa ble at mannen som hadde ansvaret for dynamitt og fenghettene fikk ikke lov til å ha den tillatelsen mer,  foreldrene ble arrestert men ble sluppet fri da tyskerne forsto at det var kun en guttegjeng som var på ferde.

Den første indikasjonen for min far at krigen gikk mot slutten, var at de på vinteren fikk en hel masse flyktninger i fra Finnmark, da tyskerne brant Finnmark. Folk på Nesna åpnet hjemmene sine for disse og de fikk bo privat slik. Det synes jeg var en rørende og fin gest.

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Jeg er så glad i mitt lille land og for den oppveksten jeg har hatt, men mine foreldres minner gjør at jeg ikke tar alt dette for gitt. 

 

__________________________________________

Mer om min fars familie:

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor (møtte min far) , min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Farfar Ingevarts «halatre»

Farmor Jonettes rokk

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Da jeg var en 16-17 år begynte jeg på min livshistorie (av mitt lange liv:-)). Jeg ser jo i ettertid at jeg manglet perspektiv og modning på det som skjedde i min barndom. Allikevel er det er artig å lese min håndskrevne historie, fordi alt var nært og litt barnlig skrevet. Jeg fikk også samlet en hel del bilder og dokumenter som ble satt inn i livshistorien. Jeg fløy også rundt å tok bilder av skole og hus som jeg vokste opp i.  Diplomer fra ting jeg var med på samt diverse annet, samlet jeg også. Derfor er jeg glad for at jeg allikevel satte meg ned å skrev da når jeg var så ung.

Fra min "Livshistoriebok"

Fra min «Livshistoriebok»

Sist sommeren dro vi til min manns barndomstrakter og tok bilder av hans skoler og barndomshjem. Det kan du lese om her: Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Jeg hadde et ark med spørsmål (fikk det i en klasse i kirken min som ung) som jeg brukte da jeg startet på min livshistorie. Dette arket har jeg fremdeles (er en racer på å arkivere ting), og jeg tenkte jeg skulle dele disse spørsmålene med dere. Nederst kan disse spørsmålene lastes ned.

31 spørsmål til hjelp for å skrive din familiehistorie

1. Hvor ble jeg født

2. Omstendighetene slik de er blitt fortalt meg da jeg ble født

3. Foreldre, brødre og søstre

4. Helsomstendighetene, sykdom og ulykker

5. Lek og lekekamerater

6. Religiøse omstendigheter i hjemmet

7. Økonomiske omstendigheter i hjemmet

8. Tradisjoner i hjemmet for høytider, fødselsdager, bryllup og begravelser

9. Skole, lærere og skolekamerater

10. Mine plikter i hjemmet, og arbeidsomstendighetene

11. Kirke, søndagsskole, barne- og ungdomsforeninger o.l.

12. Min ungdom, mine kamerater og venner

13. Sport og idrett jeg tok del i

14. Da jeg møtte min tilkommende og vårt ekteskap/samboerforhold

15. Min hustru eller mann

16. Mine barn, deres forskjellige karakterer

17. Opplevelser sammen med barna

18. Hjem jeg flyttet fra og til

19. Tragedier og komedier

20. Økonomiske problemer

21. Min aktivitet i politikk

22. Religion i hjemmet vårt

23. Bøker jeg leste, og hvilket inntrykk de gjorde

24. Mine hobbyer, sang, dans og sport

25. Reiser jeg gjorde

26. Barna og deres problemer

27. Stillinger og verv jeg hadde

28. Mine nuværende omstendigheter

29. Mine håp for fremtiden

30. Husk å bare skrive det som er sant. Fortell så enkelt som mulig. Husk at hva du skriver skal leses etter deg.

31. Legg ved dine beste bilder, dine dokumenter og dine kjæreste minner som skal følge med livshistorien din.

Last ned listen

Trykk på «download»-knappen nedenfor og du vil kunne laste ned alle spørsmålene i en PDF-fil.

Download_knapp

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Høytider er perfekte for å lære mer om familiehistorie

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Det flotte med julehøytiden er at den kombinerer tradisjoner med minner. Disse tradisjonene og minnene kan også (dessverre) forsvinne på 1-2 generasjoner hvis de ikke blir tatt vare på. I juletiden møtes ofte storfamiliene, med tanter, onkler, grandtanter, besteforeldre osv. Hvorfor ikke benytte sjansen til å lære mer om familien din. For eksempel ta opp hele middagssamtalen, slik de gjorde da min far og mor giftet seg i 1954 – de lot en båndopptaker gå under hele middagen, med knivskraping, latter, taler og det hele. Du kan også ta opp en forberedt samtale eller skriv opp etter en uformell samtale (ring gjerne senere og spør om ting du ikke husker helt).

Nedenfor er noen tips til hvordan du kan benytte høytiden sammen med storfamilien.

Finn anledninger
Når dere lager julekaker
Pynter juletreet sammen
Rundt middagsbordet
En matrett som «må» være med (Se hvilken dessert vi må ha på julaften).
Når dere vasker opp/rydder av
Under kaffe og kaker
Når dere går på julevisitt
På vei til julevisitten i bilen
Når nettene blir lange og kvelden har roet seg
Lag et juleselskap og inviter alle de eldre i din slekt – la de snakke sammen – still gjerne noe ledende, åpne spørsmål.

Still de riktige spørsmålene
Jeg merker at hver gang jeg og mor snakker om slekt eller gamle dager så husker mor mer og mer. Så bare det å starte en samtale om disse emnene gjør at man får mye mer informasjon enn man kanskje forventet. Slikt gleder en samler av familiehistorie.

Start en samtale om slekt eller gamle dager
Still åpne spørsmål som må besvares med mer enn bare -ja og -nei.
Begynne med lette spørsmål. For eksempel; Hva er ditt første juleminne, hvilke juletradisjoner hadde dere. Her en noen flere ideer til spørsmål: 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Involver barna
Det kan være lettere å åpne seg for et barn
Familiehistorie er utrolig viktig for et barns motstandsdyktighet (hvordan de takler tøffe ting i livet)
Barn føler at familiehistorie er viktig ved at de får et oppdrag
Kan være lettere å ta opp samtalen hvis et barn spør

 

Kilder:
Egen erfaring
FamilySearch

 

 

 

 

 

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen

Mange ideer og inspirasjon fra dette foredraget for en slektsgransker

På lørdag var det medlemsmøte i DIS-Østfold. Jeg gledet meg veldig til dette møtet fordi denne gangen var det forfatteren Lena Roer som holdt et foredrag om sin slektsroman Ringrosen. Jakten på en sannhet. En bok som jeg hadde bestemt meg for å lese. Boken er basert på virkelige hendelser fra Lena Roers bestemor, Randis, oppvekst i Kragerø. Randi er bare 10 år da hennes mor dør i en tragisk togulykke i London i 1912. Siden hennes far er kaptein i utenriksfart, må Randi og hennes bror bo hos tante Sevy.

Bak på permen av boken står det: Ringrosen. Jakten på en sannhet er en historie om å vokse opp og finne sin egen vei og styrke – til tross for mye ytre motstand.

Lena Roer og jeg. Måtte ta en liten prat med en slik inspirerende foredragsholder.

Lena Roer og jeg. Måtte ta en liten prat med en slik inspirerende foredragsholder.

Prosessen med å skrive en slektsroman

Hva kan vi som slektsforskere lære av Lena Roers foredrag som beskrev mye av prosessen det er ved å skrive en roman om sin bestemor og hennes familie.

KILDER
Lena Roer sa selv at hun brukte myyyye tid på research. Det som slo meg da Roer fortalte om alle kildene hun benyttet var at hun virkelig hadde forsket på alt som var mulig å finne rundt fakta, historie og skildringer fra den aktuelle tiden, og hendelsene. Nedenfor er de kildene hun oppgav, som gav meg flere ideer til kilder jeg kan sjekke nærmere.

Google – søkemonitor på nettet

Bestemorens album med postkort – skriv av teksten slik at de er søkbare og lettere å forstå

Lydbåndopptak av bestemoren –  forteller om hendelser i livet

Slektsting (eller slektskatter som jeg kaller det).

Skrevne memoarer (eller dagbøker) – -skriv de av slik at de blir søkbare – bruk noen kvelder.

Samtaler med familien

Digitalarkivet, Ancestry. com, Riksarkivet (fant en gammel saksmappe).

Sjøhistorie.no

Gamle aviser på mikrofilm, hvor hun fant en beskrivelse av begravelsen til oldemoren (Randis mor).

De siste tidsvitnene – eldre mennesker som er tidsvitner til hvordan tradisjoner ble utført slik som en begravelse.

Kragerø og Skåtøy Historielag og deres årbøker

Diverse bøker i bibliotekenes arkiver

Norsk Maritimt Museum

Norsk Folkemuseum, Telemark museum

Diverse treff og møter med lokalkjente i Karagerø

Snakke med de som vet – dvs. eksperter på forskjellige ting som sjøfart, historie osv.

Lena Roer viser frem bestemors album

Lena Roer viser frem bestemors album

Lena Roers beskrivelser om hvordan hun fant og brukte kildene inspirerte i alle fall meg til et sterkere ønske om å søken etter flere kilder i min slektsforskning. Jeg kommer nok ikke til å skrive en roman, men en del familiehistorier er det blitt og flere kommer nok, gjerne en slektsbok også. Det som jeg ønsker å gjøre mer av, er å skrive av håndskrevne dagbøker, notater og brev slik at de blir både søkbare og letter å finne frem i. Ikke minst er det fint å ha med som sitater (klipp og lim – hvis det er skrevet av). Snakke med tidsvitner er en annen ting som jeg tror ville være både givende og interessant. Mer sjekk hos lokale historielag og museer vil nok også være nyttig. Jeg er også så heldig å ha et lydbåndopptak av deler av min bestefars historie. Det var min storebror Roger som tok det opp på bånd. Vi hører t.o.m mormor snakke i bakgrunnen. Så jeg anbefaler virkelig å ta opp intervjuer eller samtaler av de eldre i familien.

Hvordan organisere det hun fant ?

TIDSLINJETAPET
Lena Roer har brukt mange år på å samle inn informasjon til romanen Ringrosen. For å systematisere og organisere det hun fant, lagde hun en tidslinje (her kan du se hvordan lage en enkel tidslinje i Word), eller nærmere bestemt en tidslinjetapet som hang på hennes kontor. Her brukte hun forskjellige farger av Post-it lapper ut i fra hendelser, kategorier eller folk. Dette er en super ide for alle som ønsker å skrive en slektsbok eller slektshistorie. Bare det å omgi seg med en slik tidslinjetapet vil jo inspirere oss til skrive.

Det ble spurt et spørsmål i fra salen om hvor lang tid Lena Roer brukte på å skrive sin slektsroman (dvs. selve skriveprosessen). Selv om Roer hadde samlet i flere år brukte hun allikevel 3 år på å skrive. Hun visste alltid at hun ville bli ferdig med slektsromanen men ikke helt når. Slik informasjon er både til trøst og inspirasjon. Det gjør ikke noe hvor lang tid vi bruker på slektsboken (e.l), bare vi blir ferdige.

Lena Roer viser frem sin tidslinjetapet

Lena Roer viser frem sin tidslinjetapet

Hvilken historie skulle fortelles og hvordan?

Lena Roer beskrev videre hvordan prosessen var da hun skulle bestemme seg for hva hun skulle gjøre med denne familiekrøniker som er fortalt over mange år.  Hun var inne på manus til film, TV-serie, dokumentarfilm og dokumentarisk bok. I en gammel saksmappe på Riksarkivet fant Lena Roer bestemoren hemmelighet. Det ble bestemmende for hennes valg av medium og hvordan historien skulle utarte seg. Hun ville fortelle bestemorens oppveksthistorie og skrive en roman om henne.

Ringrosen=Ringblomst
I  bestemoren Randis siste memoar-bok falt det en dag ut et gulnet papir fra 1911. Det var diktet Ringrosen- som bestemoren hadde spart på hele sitt liv.  Etter å ha lest diktet og grunnet på det følte Lene Roar at kanskje kjente bestemoren seg selv som en Ringrose –  sterk okke som. Dette diktet ga en inngang til å fortelle en historie om hvordan hun kanskje hadde funnet en kraft til å stå i sitt liv.

Flette inn historiske hendelser
60-70% av boken er reelle hendelser, men ellers så flettet Roer inn historiske hendelser som skjedde i samtiden og sannsynligvis ville ha en påvirkning i de liv som levdes på den tiden.

Våre forfedres tanker og følelser
Hvis ikke våre forfedre skrev dagbok e.l. så er det vanskelig for oss å beskrive hva de følte. Dette vil vi da aldri få vite helt sikkert. Slik er det i romanen Ringrosen også. Tanker og følelser er slik forfatteren Roer ser det for seg. Hun tenkte mye over teksten i sin bok og fant ut at det er rom for å reflektere over en tekst.

Øve på å skrive – treffe riktige mennesker
I en slik prosess som det er å skrive en roman var det viktig for Roer å treffe riktige mennesker. Selv om Roer er tekstforfatter og har jobbet som det hele sitt liv, så måtte hun øve på å skrive godt nok skjønnlitterært for at det skulle bli antatt – og leseverdig.  Roer traff en manuskonsulent som var til stor hjelp og kritiker i hennes skriveprosess.  Familien og venner heier på deg i en slik prosess, men er kanskje ikke ærlige nok. Derfor er det viktig å finne ærlige mennesker som sier det som det er når du skrivet – slik at det blir bra.

Familiehemmeligheter

I tillegg snakker Roer litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys. Hennes siste del av foredraget handlet om dette tankevekkende: Hva skjer når vi har funnet ut av sannheten?

Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv.
For oss slektsforskere så er dette en viktig del av vår granskning. Hva skal vi ta med og hvor går grensen over det vi kan ta med. Roer forsetter med og fortelle at når vi kjenner hemmeligheten som bestemor Randi bar på, forstår vi så mye mer. Det er viktig å løfte frem sannheten og se situasjonen i nytt lys fordi innsikt gir forståelse. Et traume kan bæres på DNA-nivå gjennom 4 generasjoner. Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv. Da kan vi gå videre og legge ting bak oss.

Lene Roers konklusjon på familiehemmeligheter, hadde stor innsikt og appellerte veldig til meg som slektsforsker – ja, mine forfedre har familiehemmeligheter – og jeg tror og følte at det Roer sier er veldig viktig for oss alle. Ikke bare er slektsforskning en spennende hobby, men slektsgransking kan skape større forståelse for hvem vi er og hvorfor vi handler/tenker som vi gjør. Blir det ikke da også lettere å tilgi oss selv?

Du kan kjøpe boken ved å klikke på bildet under eller her. 

Ringrosen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flere tips: Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

 

Familiehistorie – hvor går grensen?

Thumbs_up-dnI utgangspunktet blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Slektsforskning er verken konsesjonspliktig eller meldepliktig. Det er likevel noen begrensninger forskere må ta hensyn til. Hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme innunder lovens virkeområde. Men hvis vi skriver en familiehistorie som vi ikke skal tjene penger på burde vi allikevel følge visse regler?

Finnes det et svar på hvor går grensen?

På mitt blogginnlegg om slektsrelaterte nyheter for uke 46, som innhold en del nyheter om 1. verdenskrig, fikk jeg denne kommentaren:

Hvor går egentlig grensen på hva man blogge om ? Jeg observerer det er OK å skrive om 1. verdenskrig nå. Familiens nazi (nasjonal samling) fortid derimot er kanskje et mere tabu emne. 1. verdenskrig ledet til 2. verdenskrig osv… Hvor går grensen ?

NAzi

Historisk foto fra Danmark

Her blir det tatt opp et godt spørsmål, men finnes det egentlig en fasit-svar på dette spørsmålet? Jeg har forsket i slekt hvor oldefaren døde av 3. stadiet av syfilis hvor familien gjerne ville at alle etterkommerne skulle få vite det, mens et «uekte barn» (som er ganske vanlig) i en annen familie skulle dysses ned om enn ikke tas bort fra familietreet. Så vi må bruke skjønn og se hva hver enkelt familie kan «tåle» – tenker jeg. Hva tenker dere?

Skrevne og uskrevne regler

Det finnes visse regler både skrevne og uskrevne regler som vi kan ta utgangspunkt når vi skal avgjøre hva som kan skrives i en familiehistorie?

Skrevne regler:

  1. Skal du publisere noe offentlig så krever det samtykke fra levende personer. Unntaket er personnavn og slektstilknytning.
  2. Opplysninger om døde personer er ikke vernet etter norsk personvernregler. Konsekvensen er at du kan publisere opplysninger om avdøde personer, men mindre opplysningene også sier noe om levende personer, som for eksempel. om arvelige sykdommer. Da kreves det samtykke fra den levende personen.
  3. Du kan imidlertid ikke fritt publisere bilde av en avdød person på nett før 15 år etter utløpet av dødsåret (se Åndsverkloven § 45c).

 Uskrevne regler:

  1. Du må være høflige og ikke krenke andre hverken i bilder eller med ord.
  2. Trø varsomt når det gjelder å navngi personer eller annet som kan virke sårende på andre.
  3. Tenk på alle familien, i romslig forstand, i forhold til hva du publiserer.
Skal vi skrive alt vi har opplysninger om?

Skal vi skrive og vise alt vi har opplysninger om?

Så tilbake til spørsmålet/kommentaren om hvor går grensen. Hvis man bruker reglene ovenfor så er fremdeles 2. verdenskrig et emne som kan skrives om. Det meste er tilgjengelig i offentlig arkiver. Se bare på bokserien Nådeløse nordmenn:

Første bind, Statspolitiet 1941-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Andre bind, Hirden 1933-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Nådeløse nordmenn; Gestapo 1940-1945 er det tredje bindet i serien om nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Jeg vil vite mest mulig – hva mener du?

Jeg mener at selv om opplysninger er offentlige så må vi som skriver familiehistorie sjekke om den kan såre noen, dette er tross alt familien vår, og mennesker er alltid viktigst er mitt motto. Allikevel  bruker jeg å si at det som er interessant i familiehistorie og slektsgransking, er det som er utenfor normalen. Jeg ville gjerne ha visst mest mulig om min slekt hvis de var nazister under 2. verdenskrig, for det er ufattelig interessant å prøve å forstå hvorfor? Det er også interessant å vite hvilken påvirkning dette har for generasjonen(e) som kom etter. Dette er min personlige mening og jeg kan godt forstå andre som har en annen mening.

Si gjerne hva du mener i kommentarfeltet under dette blogginnlegget. Hva ville du ha svart personen som spør hvor går grensen?

Flere lenker til tema over:
Datatilsynet
John H. Rydne 2014: Norsk sadisme rystet Gestapo – VG
John H. Rydne 2014: Gestapo utnyttet norske ungjenter – VG
John H. Rydne 2014: Veum: Dette er Gestapos verste norske sadister – VG

 

Liste for utskrift: Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Alle blogginnleggene med de 10 stegene for å gjøre din familiehistorie til en realitet.

En liste over alle punktene samlet kan du laste ned ved å trykke DOWNLOAD – knappen nederst. Det er selvsagt mer informasjon om hvert punkt i blogginnleggene det er linket til nedenfor.

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Skriv familiehistorie: Steg 10 – Inkluder innholdsfortegnelse og kildeoversikt

LAST NED HELE LISTEN HER – MED BESKRIVELSE Download_knapp

Skriv familiehistorie: Steg 10 – Inkluder innholdsfortegnelse og kildeoversikt

Steg 10 – Inkluder en innholdsfortegnelse og en kildeoversikt

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde - generert automatisk fra mitt slektsprogram

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde – generert automatisk fra mitt slektsprogram

Hvis ikke familiehistorien din bare er noen sider lang, så er innholdsfortegnelse en viktig del. Dette gjør det lettere for den vanlige leser å finne deler av boken som fokuserer på de menneskene de er interessert i. I det minste prøv og inkluder en etternavnliste. Stedsliste er også nyttig å ha med hvis de flyttet rundt en del.

Jeg bruker et Legacy som slektsprogram og der lages det automatisk slike lister hvis jeg velger å ha de med i bøker. Det gjøre det nok med stor sannsynlighet i det programmet du bruker også.

Hvis jeg skal bare lage bok for en del av min forfedre, oppretter jeg en ny familiefil i mitt slektsprogram for akkurat de personene jeg skal ha med.

Det var alle 10 stegene til å gjøre en familiehistorie til realitet.
Jeg håper du ble litt mere inspirert til å gjøre ferdig en eller flere familiehistorier, album, kokebok, scrapbok e.l. som ligger på lur hos deg. I morgen vil jeg legge ut en liste i Word som kan skrives ut hvor alle de 10 stegene er beskrevet.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Kilder:

Family History: Theme and the Act of Writing

10 Steps to Writing Your Family History

Pinterest

Egne erfaringer

Google – bilder