Archive | mars 2015

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet. Hvis du fremdeles bruker det gamle digitalarkivet, må du bare venne deg til det nye først som sist. Da jeg var på årsmøte i DIS-Østfold, ble jeg inspirert av Kari Markerud Schøitz som viste oss litt «rundt» på digitalarkivet. Da slo det meg at vi kan komme langt med kun tegnene * og |.

Keyboard

For å bruke søketegn må man ha minst 2 bokstaver før eller etter søketegn.

* setter du foran bokstaver eller etter bokstaver. Dvs at * søker etter begynnelsen eller slutten av ord.

| (stolpe – øverst til venstre på tastaturet) betyr -eller.

Enkle søk med * eller |

Nedenfor vil jeg vise noen enkle søk fra 1865-tellingen i Moss, hvor jeg bare bruker * og/eller |.

Fornavn

Carl Karl

Søk:  Carl|Karl i fornavnrubrikken betyr at vi søker på alle fornavn som enten er Carl eller Karl. Nedenfor er resultatet.

Carl Karl resultat Moss

Men kan Karl skrives på flere måter – måter jeg ikke helt har tenkt på?

Søk:  *arl betyr at jeg søker på alt som kan stå foran -arl.

arl med stjerne foran Moss resultat

Da fikk jeg opp flere resultater enn sist. Her fikk jeg opp bl.a en som heter Charl (nr. 6 ovenfra). Han ville jeg ikke ha funnet hvis jeg ikke søkte på denne måten. Man kunne også ha søkt med Karl|Carl|Charl, men det hadde fordret at jeg visse om den siste skrivemåten ( siden jeg da begrenser søket til akkurat disse tre skrivemåtene av dette fornavnet).

Etternavn
Hvis ønsker å finne alle som heter Karlsen, og alle variasjoner av dette etternavnet (som Charlsen, Carlsen, -søn, -datter osv) gjør vi det enkelt slik:

etternavn karl carl

Søk: Carl*|Karl*|Charl* betyr at jeg vil få alle endelser på dette etternavn ved å bruke *, og de tre variantene av Karl ved å bruke |.

etternavn karl resultat

Sted
Siden gårdsnavn kan skrives på så mange forskjellige måter, kan man også finne alle gården som har omtrent det samme navnet.

Ap søk gårdHer søker jeg i gamle Førde kommune etter gården som mitt etternavn kommer i fra. Siden det er så mange skrivemåter på -Apelseth gjennom tidene søker jeg på denne måten:

Søk: Ap* i bostedsrubrikken som betyr at jeg søker på alle gårder som begynner på -Ap. Nedenfor så ser du jeg får opp Apelsæt, Apildsæt +++

Gård Apel resultat

Hvis jeg kun ønsker å få opp noen bestemte skrivemåter av gårdsnavnet – fordi jeg allerede vet hvilke som gjelder i dette tidspunktet søker jeg slik:

Apels apild søk

Søk: Apildsæt|Apelsæt i bostedfeltet som betyr at jeg vil kun få opp alle som enten er Apildsæt eller Apelsæt.

Apild Apel

 

Hvis du synes det har vært vanskelig å bruke søketegnene på (nye) digitalarkivet fordi du er så vant til å søke på gamle digitalarkiver så prøv først å bli vant til disse to tegnene. På denne måten kan man komme langt i søk i nye digitalarkivet, men det er også flere søketegn du kan bruke. Hvordan du kan finne bruksanvisningen på søketegn for bruk på Digitalarkivet: Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet.

_____________________________________________________________

Flere tips:

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Hjelpemiddel for avskrift av slektsdokumenter. Et Windows-basert program.

Håndskrevne dokumenter

Du har sikkert noen gamle håndskrevne brev, kirkebokmerknader eller andre dokumenter du har tatt bilde av eller skannet inn på din PC, som du gjerne vil skrive av. Ofte så ønsker vi som driver med slektsforskning å bruke disse avskriftene i en familiehistorie vi skriver, i en slektsbok vi holder på med eller for at det skal være mer leservennlig.

Før når jeg har skrevet av fra dokumenter jeg har digitalisert eller tatt bilde av, har jeg delt skjermen i to eller brukt to skjermer. Det tar tid å åpne begge programmene (bildeprogram og Word-program), justere de slik at de passer halve siden, å klikke frem og tilbake, flytte og lagre. Jeg har alltid ønsket meg en lettere måte å gjøre slik avskrift på.

Transcript – Windowsbasert

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

For litt siden kom jeg over et program som heter Transcript. Transcript 2.5 er en Windowsbasert-program som forenkler og forbedrer avskriftsprosessen. Transcript er ikke et OCR-program. Ingen tekst blir konvertert automatisk. Vi må legge inn all ny tekst manuelt, men dett programmet letter jobben. Programmet har en gratis versjon – det er den jeg bruker og holder for mitt bruk – og en PRO-versjon som koster 15 EUR. Det er kun privatpersoner som kan bruke gratis-versjonen.

Jeg har lastet ned programmet og prøvd det. Det er enkelt program som er en blanding av Word-funksjoner og enkle billedredigeringsfunksjoner.

Det er en Jacob Boerema fra Nederland som har lagd programmet. Han skriver selv om Transcript:

Transcript ble til på grunn av min misnøye med å bruke både et redigeringsprogram (som Word) og en bildeviser da jeg skulle transkribere bilder av gamle dokumenter. Jeg måtte alltid måtte bytte mellom editeringsprogrammet og min bildeviser, når jeg trengte å flytte bildet, slik at neste del ville bli synlig.

Jeg tenkte at det skulle bli lettere når alt dette kunne gjøres i ett program. Jeg kunne ikke finne en program som gjorde dette, så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å lage et slikt program selv, og her er resultatet.

Den grunnleggende ideen er veldig enkel. Dele skjermen i to deler. Øvre halvdel av bildet viser dokumentet og i den nedre halvdelen kan du kan redigere teksten. Fra og med versjon 2.4 er det også mulig å vise tekst og bilde ved siden av hverandre, men bare i den betalte versjonen. Størrelsen på disse vinduene kan endres etter ønske.

Fra editeringsdelen kan du flytte den synlige delen av bildet på mange måter ved å bruke snarveier. Du kan også bruke tastene for å flytte til forrige eller neste bilde i samme mappe. Foruten at det er selvsagt mulig å bruke de fleste av de vanlige editeringsfunksjoner som finnes i de vanlige editeringsprogrammene (som Word).

Transcipt har videre mange alternativer og ekstra funksjoner som er designet for å gjøre det enklere for brukeren å transkribere et bilde.

Som standard husker programmet den nøyaktige plasseringen hvor du var siste gang (og flere andre innstillinger) i tekst og bilde, og går tilbake til den posisjonen når du starter programmet.

Transcript har en omfattende hjelpefil. Bruk F1-tasten eller gå til Hjelp-menyen for å se denne hjelpefilen. Det anbefales i det minste å lese de viktigste elementene i denne hjelpefilen før du begynner å bruke programmet.

 Hvordan bruke Transcript

Det beste er å lese hjelpefilen som Jacob Boerema beskriver selv over, men å komme i gang er ganske enkelt.

Du laste ned programmer her. (her kan du også lese mer om programmet og også kjøpe PRO-versjonen hvis du ønsker det.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Når du har lastet ned programmet så kan du åpne den. Da vil det være et stort grått felt hvor bilde av dokumentet skal være og et hvitt felt hvor du skriver inn teksten. Trykk så på File og så på Open imagefile. Da kan du hente bilde av brevet, kirkeboken, eller dokumentet du skal skrive av. så er det bare å begynne å skrive. Du kan juster feltene ved å la mustasten gå inntil feltet mellom bilde og teksten. Når mustasten forandrer seg fra pil til et annet bilde så trykk mustasten ned og dra til den størrelsen du ønsker på feltet.

Her holder jeg på skrive av et dokument  hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Jeg virkelige liker dette programmet, særlig det at dokumentet ligger over der jeg skal skrive. Dette er et program jeg vil fortsette og bruke.

___________________________________________________

Flere gode tips:

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

 

 

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

At det finnes mer for oss slektsgranskere på Arkivverket enn bare Digitalarkivet, ble jeg minnet på i går da vi etter DIS-Østfolds årsmøtet fikk en innføring om Arkivverket av Kari Schiøtz. Ofte så har vi både sett og hørt om de tingene jeg skal skrive om, men det er ikke alltid vi husker hvor det ligger.

Fra Arkivverket sin hovedside; http://arkivverket.no/, finner vi soknehistorikk, hjelp til å forstå gotisk skrift, tema med bilder av båter og biler m/bilregister.

Soknehistorikk

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene. Arkivverket har lagd en oversikt frem til begynnelsen av 1900-tallet. (Se også mitt blogginnlegge om : Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900)

I menyfeltet under overskriften finnes det diverse  informasjon. Trykk på Bruk av arkivet.

"Forsiden" på arkivverket

«Forsiden» på arkivverket

Da kommer det opp en undermeny. Trykk på Slekt

Bruk Av arkivet - Slekt

Mye interessant å lese på denne siden også.

Da kommer det opp en meny på venstre side. Trykk på Hovedkilder, så Kirkebøker, så Soknehistorikk

Slekt - Soknehistorikk

Informasjonen du finner under de forskjellige fylkene kan være til stor hjelp for å finne frem til riktig kirkebok å søke i.

Hjelp til å forstå gotisk skrift

Så samme meny til venstre (nyttig å lese under alle emnene der) ligger også App for å lese gotisk handskrift. Her kan du finne en versjon som du kan bruke rett fra PC-en din.

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet - Slekt og så høyre meny finner du denne

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet – Slekt og så høyre meny finner du denne

Trykk på linken på siden eller trykk rett her:  

Flere muligheter i menyen helt øverst til  høyre

Flere muligheter i menyen helt øverst til høyre

Her kan du selv skrive lese ord, skrive alfabete og skrive setninger – kanskje du da finne ut av det ordet du akkurat nå ikke forstår i kirkeboken?

Biler i gamle dager

Kanskje du hørte en historie om onkel oldefar Per som hadde bil lenge før mange andre hadde det. Her kan du finne kjøretillatelser, opplysninger om hvordan kjøretøyet var brukt, og hvem som har være eier.

"Forsiden" av arkivet.no

«Forsiden» av arkivet.no

Gå igjen inn på hovedsiden til Arkivverket, klikk deg videre på Tema og Båter og kjøretøy.

Tema - båter og kjøretøy

Klikk så videre på Biler for å lese mer om hva du kan finn der. Trykker du på Båter, får du informasjon om skipsregister, forlis, mannskap og passasjerer m.m.

______________

Min oppfordring til oss alle er å let litt rundt på nettsidene til arkivverket.no. Jeg har bare nest tre ting av alt du kan finne der. Kanskje du finner noe som akkurat du trenger for å skrive en familiehistorie eller finne noen i slekten. Husk når du finner noe så legg det på favoritter – slik at det er lett å sinne neste gang.

 

 

 

Hvordan finne dødsannonser

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Noen ganger synes jeg det er vanskeligere å finne informasjon om en persons hendelser som har skjedd de siste 80 år, enn det er å finne informasjon om det som har skjedd for 100 år og lengere bakover. Grunnet til dette er de forskjellige sperrefrister vi har på personlig opplysninger – som både er viktig og riktig. Allikevel så jakter jeg på de grunnleggende data om slekten, slik som fødsel, vielse og død. Ofte vet eldre slektninger fødsels- og vielsesdat, men sjelden når de døde.

Siden det er en sperrefrist på 80 år på helseopplysninger så er død og begravelser i kirkebøker underlagt den samme sperrefristen da dødsårsak er oppgitt i kirkeboken. Det finnes flere måte å finne ut om når en person døde. Det kan du lese om her: 15 måter å finne informasjon om forfedres død

Det jeg skal skrive litt om denne gangen er hvordan finne dødsannonser.

Dødsannonser

Veldig mange aviser som er digitale, dvs. at de ligger på internett har dødsannonser en ca 12-18 måneder liggende søkbare for alle. Istedenfor å lage en liste over aviser som er digitale og søkbare på dødsannonser (det blir heldigvis flere og flere av disse avisene) er det ganske enkelt å finne de selv ved å Google avisene.

Fra søkemonitoren Google

Fra søkemonitoren Google

Ved kun å søke dødsannonser så kommer en del aviser opp, men hvis du ønsker å finne dødsannonsene til en bestemt avis så må du ha med navnet på avisen i søkefeltet.

Dødsannonser TK 1

Søke i Google med navnet på avisen

Tidens Krav er avisen fra Kristiansund hvor jeg vokste opp. Når jeg så klikket på den øverste lenken får jeg opp en søkebilde.

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Slik er det for veldig mange av de nettbaserte avisene. Ofte kan man få søke i eldre dødsannonser ved å abonnere på avisen. De største avisene har denne muligheten. Et annet eksempel er Aftenposten.

Aftenposten – Oslo området

Hver dag legges det ut ca. 15-20 dødsannonser og du kan søke på navn, publiseringsdato og sted. Det ser ut til at Aftenposten lar annonsene ligge i ca 18 måneder før de tas vekk.

Link til dødsannonser fra 2013 frem til i dag.

Trenger du en dødsannonse som er eldre enn dette kan du enten abonnere på Aftenpostens arkiv eller oppsøke ditt nærmeste bibliotek. Alle landets bibliotek skal nemlig ha tilgang til hele det rikholdige arkivet til Aftenposten fullt søkbart helt tilbake til 1860, takket være Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt.

Nasjonalbiblioteket

Jeg har skrevet mer om søk i aviser på Nasjonalbiblioteket før: Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Avisene der som er søkbare på nett er ikke «frislippt» før rettighetshaver har vært død i 70 år, så da kan man i realiteten bare søke i aviser som er før 1918-20.

Allikevel så skal alle landets biblioteker ha tilgang til mange av avisene. Hvis ikke ditt bibliotek har det, så kan du spørre dem om å skaffe det. (Norske bibliotek kan knytte seg til denne tjenesten ved å kontakte  avistjeneste@nb.no).

I disse avisene kan man søke på navn for å finne dødsannonser. (Hvordan søke med navn – se min link over om å søke i gamle aviser)

Oversikt over søkbare aviser på bibliotekene:  Søkbare avisene som skal finnes på bibliotekene.

DIS- Slekt og Data

På DIS sine sider finner du også et par databaser med søkbare dødsannonsen.

Glåmdalen: Dødsannonsene fra avisen Glåmdalen. Her må du være medlem av DIS-for å søke.

Sarpsborgområdet: Samlingen fra Skjeberg Historielag. Den ligger åpne for alle.

Begravelsesbyrå

Jeg fikk en kommentar på dette blogginnlegget (se under) hvor jeg fikk tipset om at noen begravelsesbyrå har dødsannonser på nettsiden sin. Et eksempel er et begravelsesbyrå i Tønsberg. Her kan du trykke på Annonse og så vil du få se selve dødsannonsen. Dødsannonsene ser ut til å ligge ute i ett år. Så sjekk ut om det er noen av dine lokale begravelsesbyråer som har lignende.

Gravbilde

Nesten alle de store avisene har søkbare dødsannonser, ikke bare for de siste årene, men søkbare flere år tilbake (må nok abonnere). Flere aviser digitaliserer annonsene sine. Det er bare å følge med. Flere aviser blir tilgjengelig på bibliotekene og flere databaser blir opprettet med søkbare dødsannonser. Hvis du kjenner til noe jeg ikke har tatt med her når det gjelder dødsannonser så bare si ifra så legger jeg det til.

________________________________________________________________

Flere gode tips:

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning