Archive | august 2014

FS søkbare bygdebøker – oppdatert med 15 nye bygdebøker

FamilySearch Community Trees" - SØKESIDE

FamilySearch Community Trees» – SØKESIDE

DEN SIDEN DET STÅR BESKREVET OM NEDENFOR ER DESSVERRE LANGT NED, MEN DE HAR OVERFØRT DETTE TIL ET ANNEN STED PÅ FAMILYSEQARCH. DET KAN DU LESE OM HER: Søkbare Norske bygdebøker er lagt til FamilySearch søkeside

Noen bygdebøker har blitt indeksert og er dermed gjort søkbare av FamilySearch (se hvilke bygdebøker dette gjelder på listen nederst). Disse kan man enkelt søke i fra Google eller selve nettsiden som heter «FamilySearch Community Trees». Hvordan søke i disse skrev jeg om 13 april 2014  Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden.

15 nye bygdebøker (nå 37)
Nå er det kommet til 15 nye bygdebøker som er søkbare. Kanskje du kan finne mer slekt her. Listen nednefor er hentet fra «FamilySearch CommunityTrees»: https://histfam.familysearch.org//learnmore.php. Trykk på firkanten «Search» og du kommer rett til bygdeboken, men for å følge med på nye oppdateringer så bruk linken over.

OBS: Jeg skrev før at søkesiden ikke kompatibel med de norske bokstavene -æ, -ø og – å, men jeg har nå prøvd både -Åse, -Pål og -Øystein, og alle gikk bra. Jeg snakket med en som har jobbet på dette prosjektet i 5 år og hun fortalte de la inn -æ, -ø og -å.

Norway

Akershus. Aurskog Clerical District. This database is the lineage-linked extraction of the two-volume bygdebok for Aurskog. Aurskog Clerical District consists of two parishes: Aurskog and Blaker. Aurskog Clerical District is part of Nedre Romerike region. The author often used variants of given names as Kristoffer and Christopher. ADDED Jun 2012

Aust-Agder. Valle Clerical District. This database is the initial step in publishing data for Valle Clerical District. This data is extracted from the six-volume bygdebok for Valle. To this will be added census records and church book records. Valle is part of the region Setesdal. The author of the bygdebok has standardized many of the given names. Use Ingebjørg for Ingeborg, and Olav for Ola or Ole in searching. ADDED Jan 2012

Buskerud. Sandsvær Clerical District. This database is a lineage linked extraction of genealogical data from seven volumes of the bydgeboks for Sandsvær Clerical District in Buskerud County, Norway. UPDATED Dec 2012

Hordaland. Alversund Clerical District. This Community Tree contains data extracted and merged from 3 Volumes of Bybedbok for Alversund and parts of one Alenfit book covering parishes in Alversund. ADDED Jun 2014

Hordaland. Austevoll Clerical District. This Community Tree is the results of merging the extracted data taken from the two Bygdeboks for Austevoll Clerical District. ADDED Jul 2014

Hordaland. Evanger Clerical District. This Community Tree is the results of merging the extracted data taken from the two Bygdeboks for Evanger Clerical District. ADDED Jul 2014

Hordaland. Røldal Clerical District. TThis Community Tree contains data extracted from the Bygdebok for Rødal Clerical District that was merged to create one inter-connected genealogy database. ADDED Jul 2014

Hordaland. Ulvik Clerical District. This Community Tree is the results of merging the data from 3 volumes of Bygdebok for the Ulvik Clerical District into one file. ADDED Jul 2014

Hordaland. Vossestrand Clerical District. This Community Tree contains data extracted from the Bygdebok for Vossestrand Clerical District that was merged to create one inter-connected genealogy database. ADDED Jul 2014

Oppland. Biri Clerical District. This database represents initial data from Biri Clerical District in Oppland County, Norway. It was extracted from volume 3 of the bygdebok for Biri Clerical District. Later we will add census data and church book data. Biri Clerical District is composed of two parishes, Biri Parish and Snertingdal Parish. Biri Clerical District is part of the Toten Region. ADDED Aug 2011

Oppland. Dovre Clerical District. This database represents the initial lineage-linked and sourced data from Dovre Clerical District in Oppland County, Norway. It is extracted from the four-volume bygdebok for the clerical district. The clerical district consists of only one parish also named Dovre. ADDED Nov 2012

Oppland. Etnedal Clerical District. This database represents initial genealogical data from the clerical district of Etnedal in Oppland County, Norway. The data was extracted from the three-volume bygdebok for Etnedal and is lineage-linked and sourced. Etnedal is composed of two parishes, Bruflat Parish and Nordre Etnedal Parish, and it is not part of a region. ADDED Oct 2013

Oppland. Gausdal Clelrical District. This Tree is the results of merging the Bygdebok data for Gausdal Clerical District. ADDED Jun 2014

Oppland. Lesja Clerical District. This database is the results of merging all of the data from three volumes of the Lesja Bygdebok. ADDED Jan 2014

Oppland. Lom Clerical District. This database is the lineage-linked extraction of the genealogical data from the four-volume bygdebok for Lom Clerical District in Oppland County. Lom Clerical District consists of three parishes: Lom, Bøverdal, and Garmo. The author has used -sson and -dotter endings on the patronymics. ADDED Sep 2012

Oppland. Nordre Land Clerical District. The genealogical data for this clerical district was extracted from volumes 8, 9, and 10 of the bygdebok for Land Region. Nordre Land Clerical District is composed of three parishes: Østsinni, Nordsinni, and Torpa. Land Region consists of two clerical districts: Søndre Land and Nordre Land. Søndre Land is already online, and eventually we will combine these two clerical districts to create the Land Region database. ADDED Jun 2012

Oppland. Østre Toten Clerical District. This database represents the first step in publishing genealogical data for the Østre Toten Clerical District in Oppland County, Norway. The data was captured from the bygdeboks for Østre Toten and is lineage linked. ADDED May 2012

Oppland. Skjaak Clerical District. This file contains the merged records of the Skjaak Aettebok (family book), since there is no bygdebok. Census and parish register extraction will be added at a later date. This database contains records for 11,903 individuals. ADDED Dec 2010

Oppland. Sør-Aurdal Clerical District. Norway project by FamilySearch International Family Reconstitution team to build community family trees for the several clerical districts of Norway. Extraction of data from the 4-volume bygdebook, plus census data from parish registers. UPDATED Mar 2011

Oppland. Søndre Land Clerical District. This database represents the initial step in publishing lineage-linked genealogical data for Søndre Land Clerical District in Oppland County Norway. The data comes from the two-volume bygdebok for the district. The author used an -ssøn ending for male patronymics; however, the extractor and those cleaning the data generally used an -sen ending for male patronymics. The books were unique in that there was genealogical data in the text as well as in descendancy charts at the end of each book. ADDED Mar 2012

Oppland. Sør-Fron Clerical District. This file is the results of merging the data from the Bygdebok, 1865 and 1900 Norway Census, and Christening records (from the International Genealogical Index) for the Sør-Fron Clerical District in Oppland County, Norway. The merged file contains 37,199 individuals and 11,513 marriages.ADDED Nov 2010

Oppland. Vang Clerical District. This database represents the initial presentation of genealogical data for Vang Clerical District in Oppland County extracted from the three-volume set of the bygdebok. Vang is one of the 5 clerical districts in Valdres Region. ADDED Aug 2012

Oppland. Vestre Slidre Clerical District. This is the initial step in publishing genealogical data for Vestre Slidre Clerical District in Oppland County, Norway. This data was extracted from the one-volume bygdebok for Vestre Slidre, and data from censuses and parish registers will be added later. Vestre Slidre is part of Valdres Region, and this data will eventually be merged with the data from the other clerical districts that are also part of that region to create a regional database. ADDED Jun 2011

Vest-Agder. Åseral Clerical District. This is data extracted from two volumes of Bygdebok that was merged together for the Åseral Clerical District. ADDED Dec 2013

Vest-Agder. Holum Clerical District. This Tree is the merged data from four volumes of Bygdebok data for the Holum Clerical District. ADDED Apr 2014

Vest-Agder. Mandal Clerical District. This tree contains the merged data from the two Bygdeboks for the Mandal Clerical District. ADDED Mar 2014

Oppland. Vestre Toten Clerical District. This database is the initial step in publishing genealogical data for Vestre Toten Clerical District. The data was extracted by missionaries and volunteers from the one-volume bygdebok for Vestre Toten. To this will be added extracted church book records and census records. UPDATED Jun 2012

Oppland. Østre Slidre Clerical District. This database represents initial data from Østre Slidre Clerical District in Oppland County, Norway. It is extracted from two bygdeboks for the clerical district. Later churchbook data and census data will be merged with it. Østre Slidre is one of the clerical districts of Valdres Region, and eventually will be merged with data from the other clerical districts of Valdres Region. ADDED Jun 2011

Østfold, Hvaler Clerical District. This database is the lineage-linked extraction of the two-volume bygdebok for Hvaler. Hvaler Clerical District consists of only one parish, which was historically called Hvaler as well. ADDED Sep 2012

Sogn og Fjordane. Bremanger Clerical District . This Community Tree is the results of merging the data from the two volumes of Bygdebok data for Bremanger. ADDED May 2014

Sogn og Fjordane. Førde Clerical District. This Tree is the results of merging the extracted data (names and life events) from the two volumes of Bygdebok for this Clerical District. ADDED May 2014

Sogn og Fjordane. Hyllestad Clerical District. Sogn og Fjordane. Hyllestad Clerical District. This database represents initial genealogical data from the clerical district of Hyllestad in Sogn og Fjordane County of Norway. The data was extracted from the two-volume bygdebok for Hyllestad and is lineage-linked and sourced. Hyllestad Clerical District consists of three parishes: Hyllestad, Bø, and Øn. Hyllestad Clerical District is one of five clerical districts in the region Sogn, Ytre. ADDED Dec 2012

Telemark. Kveiteseid Clerical District . Bygdebok data gathered and merged to create the Community Tree for Kveiteseid Clerical District. ADDED Feb 2014

Telemark. Nissedal Clerical District. This Tree contains the data from two volumes of Bygdebok for Nissedal Clerical District that have been extracted and merged into on Tree. ADDED Jul 2014

Vest-Agder. Fjotland Clerical District. This database represents initial genealogical data from the clerical district of Fjotland in Vest-Agder County of Norway. The data was extracted from the one-volume bygdebok for Fjotland and is lineage-linked and sourced. Fjotland Clerical District consists of only one parish, Fjotland Parish. Fjotland Clerical District is one of five clerical districts in the region Kvinesdal and Sirdal. ADDED Dec 2012

Vestfold. Lardal Clerical District. This database represents the first step in publishing genealogical data for the Lardal Clerical District in Vestfold County, Norway. The data was captured from the bygdeboks for Lardal and is lineage linked. ADDED May 2012

Vestfold. Tjølling Clerical District. The data in this database represents the initial step in publishing lineage-linked data for Tjølling Clerical District in Vestfold County. The data was extracted from the two volumes of the Tjølling bygdebok and represents 17,426 individuals. ADDED Dec 2011

 

 

Intervju med Willy Fredriksen: Slektsforsker, leder i DIS-Vestfold, redaktør av DIS-Vestfolds medlemsblad DIZ, foredragsholder

Første gang jeg var i kontakt med Willy, var digitalt. Han sendte meg en e-mail og spurte om han kunne får bruke intervjuet mitt av Anne Maie Sandhaug (som da var leder av DIS- Østfold). Jeg har siden da lest DIZ, som Willy er redaktør for, og har fått mye inspirasjon derifra. I april i år så møtte jeg Willy på DIS-Norge, Slekt og Datas Landsmøte i 2014. Han var faktisk min bordkavaler under middagen på kvelden. Det ble en hyggelig kveld med masse slektsforskerprat og litt annet prat. Willy er en en kunnskapsrik, utadvent, sosial og inspirerende person å være sammen med. Nedenfor er Willys svar på mitt intervju, og her er det noe å tenke over, noe å glede seg over, noe å bli inspirert av og noe å kose seg over. ENJOY!

Willy Fredriksen
Willy har arbeidet som ingeniør siden 1976, det skulle bli omlag 38 år det.
Han melde seg inn i DIS-Norge i 1997. Kom inn i styret i DIS-Vestfold som styremedlem 2003 til 2005. Satt som nestleder fra 2006 til 2009, da det var på tide med en liten pause. Pausen ble egentlig meget kort da han overtok som redaktør i medlemsbladet DIZ samme år. Den jobben har han fremdeles. Han gikk inn som nestleder igjen i 2011. I 2013 overtok han som leder i DIS-Vestfold.

Willy Fredriksen

Willy Fredriksen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Willy: Interessen for slektsforsking kom i tiden etter at min mor døde i 1997. Noen år før hadde hennes bror, i en alder av 83-84 år gitt ut to slekts hefter. Den første handlet hans mors familie og den andre som kom året etter handlet om familien på farens sin side. Da min mor gikk bort i 2007 ble jeg sittende å studere disse to heftene. De var jo skrevet av en mann i godt voksen alder uten noen som helst form for datamaskin eller internett. Kildene til onkel Hans hadde vært samtaler og brevskriving med fjerne slektninger, ut imponerende stykke arbeid. Han hadde også gjort et intervju med sin far Ole som jeg etter hvert fikk tilgang til av hans datter. Det var et par steder hvor det var litt vanskelig å følge slekts linjene i disse heftene. En kveld ble jeg sittende på jobben etter arbeidstid og begynte å tegne ned et slektstre ved hjelp av programmet Microstation. Da var det gjort, jeg var hekta på slekta. Jeg gikk på biblioteket for å sjekke noen opplysninger i de mikrofilmede kirkebøkene. Det tok ikke lang tid før jeg forstod at jeg måtte skaffe meg et dataprogram for å holde styr på opplysningene og ikke minst på kildene.
Ikke lenge etterpå oppdaget jeg at det skulle holdes en «Slektsforskerdag» på biblioteket i Tønsberg. Det hørtes spennende ut og det ble mitt første møte med DIS. Medlemskap i DIS-Norge ble et naturlig resultat av dagen. Jeg hadde også fått et tips om bruk av slekts program. Her bommet jeg nok litt, det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at programmet jeg hadde tatt i bruk hadde store mangler. Det ble derfor noen undersøkelser på hvilket program som ville gjøre jobben. Ved neste slektsforsker dag ble det holdt en demo av TMG, The Master Genealogist. Det ble programmet for meg. TMG har hatt en ledende stilling i slektsforsker kretser i 25 år. Ironisk nok kom det melding for et par uker siden om at videre utvikling av programmet legges ned og support utføres kun ut året. Ingenting varer evig, det lærer man jo raskt i slektsforsking. Nå blir det å se seg om etter et nytt program.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Ja, man oppdager meget raskt at slektsforskning ikke bare handler om datoer for født og døde, men i langt større grad om mennesker. Hvem var de, hvordan hadde de det og hvordan var de som mennesker.

Vi har sikkert alle våre forskjellige måter å angripe vår slekts forskning på. De fleste starter jo med dette i en fase av livet hvor de fleste av våre nære aner har godt bort. Da jeg begynte ble det min far som ble plaget med mine slektsforsknings spørsmål. For å stille spørsmål så må man først ha noe informasjon, derfor kommer det alltid nye spørsmål opp som følge av innhentet informasjon. Jeg oppdaget at da jeg stilte spørsmål til min far, så var det ofte at han ikke husket noe som kunne gi svar på mitt spørsmål. Men neste gang vi snakket sammen så kom svaret. Det måtte bare litt tid til for å få hentet fram gammel informasjon.
Det viktigste er som alle slektsforskere vet, snakk men de gamle så raskt som mulig, mens de fremdeles er her. Og ikke spør bare en gang, men gå tilbake litt senere og mye informasjon vil da ganske sikkert ha kommet opp til overflaten.
I tillegg til å snakke med mennesker så er det selvsagt det å grave i arkiver som både kan være tidkrevende og spennende. Kirkebøker og folketellinger er gjerne de første skriftlige kildene vi tar i bruk. Men andre kilder som skifter, rettsprotokoller, lensmanns protokoller, branntakster, grunnboka og mange flere gjør jo denne hobbyen vår så utrolig spennende.
Når vi så har funnet fram og bearbeidet endel informasjon, så er det på tide å besøke de stedene hvor forfedrene har bodd og levd. Det å kunne gå de samme, ofte gjengrodde stier som mine aner har gått, sitte på den steinen som tippoldefar satt på som guttunge og se de gamle hustuftene hvor mine aner levde og døde, det er noe av det fineste jeg har opplevd i min slektsforsking.

Det å snakke med de eldste i familien er viktig. De sitter på mye informasjon som det vil være vanskelig å få tak i på annen måte en ved en samtale. Ta gjerne et lydopptak av samtalene. Bilder er også en viktig del av slektsforskingen. Få navn på personene i bildet. Notere steder og årstall. Derfor er det stor fordel å komme i gang med slektsforskning i ung alder, da vi har mange av våre besteforeldre i live.
Skiftemateriell gir mye informasjon, spesielt om familieforhold. I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes utallige interessante opplysninger i kommunearkiver, bygdebøker, aviser osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Jeg vokste opp i andre etasje i huset til min mors foreldre. Ole og Oline som i 1914 flyttet fra Sjernarøy i Rogaland til Ilestad, i Andebu, Vestfold. Her ble de boende bare et år før de flyttet til Bugården på Nøtterøy. Oline var gråhåret og litt streng syntes jeg, men det var nok fordi jeg selv var en guttunge som var høyt og lavt og trengte noen korreksjoner av og til. Ole var tunghørt og hadde bart. Han hadde bodd 20 år i Amerika. Tenk om jeg hadde kunnet tatt et intervju med ham i dag, det hadde vært fint det. Ole ble 102 år gammel.

På min fars side hadde jeg også begge besteforeldrene. Anna og Arthur bodde i Tronheimsveien i Oslo. Dit hadde de flyttet rundt 1938, fra Kjølberg i Borge. Som liten hadde jeg tannregulering og tannlegen som ordnet med det holdt til i Oslo. Det ble alltid besøk hos bestemor og bestefar i Oslo når denne tannlegen skulle besøkes.  Om sommeren flyttet de ut fra Oslo og bodde i bryggerhuset på Kjølberg. Eldste sønnen Arne hadde tatt over huset. Jeg tilbrakte derfor mang en sommer på Kjølberg.
Det genealogiske landskap forandrer seg raskt.

Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg føler at vi står ved et veiskille når det gjelder databruk for slektsforsking. Vi lagrer mer og mer data “oppe i skyene” og det er bra. Vi har gått gjennom en fase med stasjonære datamaskiner, så bærbare. Noen av oss har brukt begge deler med påfølgende problemer rundt synkronisering av våre data. Nå sitter vi også med nettbrett. De kjente og dominerende slektsprogrammene følger ikke helt med på denne utviklingen. Typisk så har nå det beste programmet, TMG fått problemer og er besluttet lagt ned. De har benyttet en utdatert Microsoft database og hatt problemer med å tilpasse seg Microsofts siste operativsystemer, spesielt win8. De har heller ikke klart å levere en programvare som fungerte når man la sin database opp i skyene.
Ingen av disse leverandørene av programvare har sett at nettbrett har kommet for fullt og er i ferd med å erstatte pc-bruken. Det er nettbrettet vi tar med ut på tur. Jeg har til gode at se et godt slektsprogram fungere med Android som plattform. Jeg tenker at programvare leverandørene sover i timen. Det er mulig at de tror Ipads og Anroid pads vil forsvinne. Jeg tror de har kommet for å bli. Jeg venter bare på en smart fyr kommer med et rykende ferskt Android/Ipad slekts program som gir oss mulighet til å bruke nettbrett og smartphones hvor vi en er i verden.
Det jeg er noe engstelig for er de nettbaserte løsningene for å organisere sin slektsforskning. De systemene kan gi altfor mange lettvinte muligheter til å koble seg på andre personers slektsforskning, som kanskje ikke har samme kravet til kildehenvisninger som vi ønsker å ha i DIS-Norge. Velger man å bruke en nettbasert løsning, bør man allikevel ha sin slekts database lokalt og eksporter heller ut informasjon på nettet en gang i blant.
Man vet aldri når en eier av en nettbasert tjeneste legger ned, går konkurs eller blir kjøpt opp. Et godt eksempel var Fotoknutsen i Bergen son for en tid siden gikk konkurs. Her hadde tusenvis av nordmenn lagret sinebilder. Bare flaks gjorde at det kom inn en ny eier og at den nye eieren valgte å opprettholde denne lagrings tjenesten slik at man ikke mistet alle sine bilder.

Lagring av bilder og slektsinformasjon oppe i skyene er fint, men man bør alikevel ha en sikkerhetskopi i skuffen hjemme eller på jobben.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
DIS-Norge burde arbeide langt sterkere for å få slektsforsking inn i skolen. For eksempel som en del av historie undervisningen, eller som et av flere valgfag. Ungdom er nysgjerrige vesener og de har som oftest den fordelen at de har foreldre og besteforeldre tilgjengelig for utspørring.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Min oldefar Fredrik Johannesen er årsaken til at jeg har Fredriksen som etternavn. Da jeg begynnte å lete rundt i slekta fikk jeg vite at Fredrik “kom fra Sverige”.
Det kunne min far fortelle. Han husket også at Fredrik hadde giftet seg med Anette i Tune kirke i 1880. Men ingen kunne fortelle meg hvor i Sverige han kom fra. Kirkeboken for Tune ble sjekket og det stod det at Anette og Fredrik hadde giftet seg i 1880. Det stod også et stedsnavn i rubrikken fødested. Men jeg klarte ikke å tyde det. Det ble besøk på Riksarkivet for å se i den orginale kirkeboken. Selv med bedre trente øyne enn det jeg hadde, var det ingen som kunne tolke dette stedsnavnet. Muligens begynte navnet på en “H”. I kirkeboken stod det at Fredrik var født i 1850, arbeidet som matros og bodde på Glemmen. Tiden gikk, jeg gjorde noen forsøk på å lese meg igjennom endel kirkebøker på den svenske siden av grensen, men til ingen nytte.
En dag kom det en tanke flyende forbi. Fredrik bodde på Glemmen da han giftet seg med Anette i 1880. Kanskje han hadde bodd på Glemmen i 1875? Da var det jo folketelling og kanskje kunne jeg finne ham der?
Joda, i folketellingen er finner jeg en Fredrik Johannesen. Riktignok født i 1851. Men ett år fra eller til en man jo vandt med i slektsforskingen. Denne Fredrik var sønn i familien og født i «Renlanda, Sv». Husmor var Anne E. Thorsteinsdtr. fra “Sanne, Sv.”, husfader Mathis Petersen fra “Renlanda, Sv.”, og en sønn, August Mathisen fra “Renlands, Sv”.
Det stemte jo ikke helt at de to sønnene hadde forskjellige etternavn, men man giftet seg jo opp igjen ganske raskt dersom ektefellen falt ifra.
Så ble det søk i en kartbok for Sverige som jeg fandt på biblioteket. Ingen steder i registeret som het Renlanda. Men Sanne var det flere av. Det første stedet jeg fant fram på kartet lå i Bohuslen. helt inne på grensen til Ælfsborg.
Og der, rett innenfor grensen til Ælfsborg ser jeg navnet Rännelanda. Her var jeg kanskje på sporet av noe. Så plutselig ser jeg et annet navn som lå 3-4 kilometer bortenfor Rännelanda. Stedet var Høgseter. Ja, det var navnet jeg ikke hadde klart å tyde i kirkeboken. Selv uten å ha kirkeboken tilgjengelig var jeg helt sikker på at Høgseter var stedsnavnet jeg ikke hadde klart å lese i kirkeboken.

Gåten var løst. Videre søk i de svenske husforhørslengdene kunne fortelle at Fredrik var født på et lite sted som het Brobacken under gården Lycke i Rännelanda sokn. Johannes, far til Fredrik døde to år etter at han var født og moren giftet seg opp igjen med Mathis Petersen. Fredrik hadde reist til Norge i 1868 og resten av familien hadde kommet etter et par år senere.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville fulgt min bestefar Ole sine spor i Amerika. Jeg vet at han arbeidet som gårdsgutt i Lee County, Illinois fra han reiste over i 1888 til han reiste hjem for å hilse på sine foreldre i 1900. Da han senere på året reiste tilbake gikk ferden til staten Washington. Jeg vet at han arbeidet som snekker i San Franciso etter jorskjelvet, men hvor han ellers var til han reiste hjem i 1911 er ukjent. Det ville vært min slektsreise.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Meld deg inn i DIS-Norge. Lær av andre og la andre ta del i din kunnskap. bruk datamaskinen til å ta vare på og organisere alle dine opplysninger. Husk kildekritikk. En kilde er ingen kilde. Ikke stol på kun en kilde, få den verifisert av andre kilder også.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Fortell om den slekstforsking du allerede har gjort. Fortell at det du samler inn vil være tilgjengelig for hele slekten og at du håper på at nettopp de du nå snakker med vil være med på å gjøre historien så komplett som mulig. Husk også på at det kan være historier som noen i slekten ikke ønsker skal komme ut til offentligheten. Det må respkteres men det er alikevel viktig å ta vare på disse historiene for fremtiden.
  • For å starte med slektsforskning?
    Besøk de slektningene du har som fremdeles lever. Snakk med dem og noter eller ta lydoptak av samtalen. (naturligvis etter avtale med den du snakker med). Når du har bearbeidet disse opplysningene, så gå tilbake fordi da har du fått informasjon til å stille nye spørsmål, og vedkommende har funnet fram flere svar de de tidligere spørsmålene du har stillt.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 4 – Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Da er sommeren over definitivt for denne gang. For en herlig sommer! Så da er det på tide å skrive mer om hva som sto i dagboknotatene til Adolf (Det tar litt tid å gå gjennom og skrive av og finne bilder – derfor har jeg tatt litt sommerferie fra dagboknotatene). Fasinerende synes jeg å få litt innblikk i et liv levd for over 120 år siden. Da jeg fikk almanakkene med dagboknotatene til Adolf og satt meg ned for å lese alle, slo det meg at han var ganske opptatt av hus- og bybranner.

Adolf nevner en bybrann i 1892 også andre mindre branner, og ikke minst skriver han mange sider om brannen i Ålesund. (Kommer i et senere blogginnlegg).

Men før jeg skriver hva Adolf skrev om bybrannen i Ålesund så vil jeg skrive litt om grunnen til hvorfor Adolf var så interessert i branner. Igjen var det leseren Gunn Gjervoldstad i DIS-Kristiansand som skrev en e-mail og videreformidlet dokumenter og informasjon.

Bybrann i Kristiansand i 1892

Jeg fant også følgende i fra dagboknotatene til Adolf om bybrannen i Kristiansand i 1892:

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Fredagen den 8 Juli 1892 om Eftermiddagen Kl. 3 udbröd Ildebrand i Glasmagasinet eller i Kjibrand (?) Rasmussens Gaard paa Hjörnet af Markensgade og Dronningens Gade. Paa Grund af Storm greb Ilden om sig saa hustig at Brandveseevet intet kunde undrette. Ilden rasede saaledes at den intet sparede af Dronningens, Kongensgade og Østre Strandgade ligeifra Vestre-Strandgade til Elven. Ligesaa Toldbugaden paa dens hele söndre Side og den nordre Side til Hjörnet

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Dere kan lese mer om bybrannen i Kristiansand i 1892 på Digitalt fortalt. Adolf skriver ikke at han ble rammet selv, men det står senere at;

Den 23 august flyttede vi fra övre Stray og ind til Engesland hvor vi fik et Værelse til Gaarden til Soveværelse efter at haave været paa Stray fra 9 Juli (dvs dagen etter brannen).

Ut i fra dagboknotatet over og samt at Adolf måtte bygge opp huset sitt igjen, viser at han ble rammet av brannen. Adolf begynte ganske raskt å bygge opp huset sitt igjen. Han var opptatt av at det var så likt som mulig det gamle trehuset. Gunn Gjervoldstad fant også en link til eiendomsmappen til Østre Strandgate 29, som omhandler oppbyggingen av huset. Akkurat dette synes jeg var veldig artig siden jeg selv jobber i Virksomhet teknisk og håndterer til stadig eiendomsmapper.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Huset ble bygget opp igjen i mur og under er et bilde i fra huset slik det så ut i 1915. Østre Strandgate nr. 29 er huset som er delvis skjult bak trærne i bakgrunnen. Bildet er det Gunn Gjervoldstad som også har skaffet til veie.

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

I sommer da vi var på slektsforskertur til Kristiansand og omegn, dro vi til huset til Adolf. Det var litt vanskelig å få bilde av hele huset da det var bygninger på begge siden av gaten nå, men her står jeg utenfor Østre Strangate 29. Jeg gikk inn og gjennom huset (advokatkontor der nå) og fikk sett bakgården også. Det var ikke noe hage der nå som kunne ha hatt en minnesmerke over Adolfs kone Sofie.Ballkongen over døren er der fremdeles. Den kan sees på bildet over i fra 1915.

Østre Strandgate 29 - sommer 2014

Østre Strandgate 29 – sommer 2014

Jeg har snakket med folk som har opplevd brann i sitt eget hjem, og det gjør uutslettelig inntrykk på dem, så det var ikke noe rart at Adolf var så opptatt av branner. Det som er interessant er at han skriver ikke så mye om brannen som rammet han selv, men om bybrannen i Ålesund i 1904 skriver han hele 9 sider i almanakken sin. Mange interessante detaljer om bl.a en kobberkjele som kunne innholde mat til 1000 mennesker?? Det blir vel neste blogginnlegge om disse dagboknotatene.

__________________________________________

Her kan du lese de andre innleggene om dagboknotatene til Adolf.

Del 1
Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden
Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!
Etter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med adolf som skrev disse dagboknotatene og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 3 – Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne
Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.

Noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn andre nettbaserte slektstrær

Utdrag fra mitt FS Tree

Utdrag fra mitt FS Tree

Her er noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn mange av de andre nettbaserte treene som MyHeritage, Ancestry.com osv.

  1. FamilySerach (FS) er en helt gratis nettsted, og selv om du kan få tilgang til Ancestry.com eller MyHeritages offentlige medlemstrær uten et abonnement føler jeg at FS Tree er et bedre helhetlig miljø spesielt for de som nettopp har startet å forske. (Jeg mener ikke at nybegynnere bør absolutt bruke FS Tree – det jeg mener er at det er bedre at de prøver dette FS Trees nettbaserte tre som er gratis, istedenfor å prøve andre som koster penger. Her vil man i alle fall få igjen mer for pengene. Uansett så liker jeg best å bruke et slektsprogram på min egen PC – og anbefaler andre å gjøre det samme)
  2. De fleste av andre nettbaserte familietrær har en samling av mange enkelttrær. En bestemt person kunne være i hundrevis av trær som gjør det vanskelig å se på hver enkelt for å få informasjon. FS Tree er et kollektiv tre som alle bidrar til. Ja, det er noen duplisering, men ikke på langt nær så mange som f.eks til Ancestry.com. Du får også beskjed når duplikater oppstår når du legger noen til treet.
  3. Siden FS Tree er et samarbeids treet, har du mye mindre av de store tidsfeil som du kan se i andres nettsider med trær; ting som om at folk får barn etter at de er døde for lenge siden og som gifter seg når de er tre. Her kan du komme i kontakt med og samarbeide med andre. Treet blir kontinuerlig ryddet opp. Hvis du ser noe galt, trenger du ikke å sende 23 personer til å prøve og få det rettet opp (de fleste av dem vil ikke svare). Du bare korrigere det, og deretter sikkerhetskopiere du dine rettelser med kilder og forklaringer.
  4. FS Tree har et sted å legge diskusjoner slik at du kan dokumentere dine tanker og teorier for at andre kan se og kommentere.
  5. Siden FamilySearch har en mengde informasjon fra diverse kilder vil det ligge tips om kilder under hver person – der hvor det finnes kilder.

FS Tree er fortsatt relativt ny slik at programmerere driver fortsatt med finjustering. Du kan nå legge til bilder og kilder og lenker til dokumenter. Jeg forventer at flere finesser og forbedringer vil bli gjennomført som gjør det bedre og bedre. Jo mer jeg jobber med det, jo mer liker jeg det.

Erfaringer fra andre slektsstrær?
Jeg hører gjerne fra andre som har positive opplevelser  med andre nettbaserte slektstrær og hvorfor de har det. Mye å lære hvis vi deler slikt med hverandre. Ja, jeg vet at det er mange som har negative opplevelser i fra slektstrær (jeg har også det), men denne gangen så var det det positive – finnes det?

Når det er sagt så liker jeg selv best å bruke et slektsprogram på min egen private PC. Der er «fasiten», mens jeg bl.a «klatrer» og deler på FS Tree for å få hjelp til å finne mer slekt hos meg og hos andre. Bl.a så oppdaget jeg et barn født i Argentina i min sønns slekt, som vi ikke ante noe om og som vi ikke visste var født i Argentina. Dette fordi det sitter frivillige å trekker ut navn i fra kirkebøker som bl.a blir lagt ut på FS Tree. Hurra for de!

_______________________________________________________________

For mer informasjon på denne bloggen om FamilySearch:

FamilySearch har fått et nytt brukervennlig hjelpesenter

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

FamilySearch har fått et nytt brukervennlig hjelpesenter

Hvis du trenger hjelp med FamilySearch, har de nå opprettet et nytt grensesnitt på sitt nettbassert hjelpesenter som gjør det enklere å  finne ressurser. Når du er  inne på FamilySearch, er det et felt i høyre hjørne som heter Get Help. Trykk på den og du vil få opp en firkant med tekst som viser forskjellige alternativer.

hjelpesenter1

Når du trykker på Help Center (ved den røde pilen på bildet over), vil du komme til siden som det er bilde av under.

FS helpcenter 2

Trykk litt rundt på de forskjellige symbolene og fanene. Du kan velge et bestemt emne, og se alt på ett sted.

Alt er jo på Engelsk, men du kan bruke Google Translate som hjelpmiddel eller se om du finner denne hjelp i denne Slektsordlisten ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

For mer informasjon på denne bloggen om FamilySearch se:

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

 

Slektsprogramet Legacy har informasjons- og hjelpevideoer

I min slektsforskning har jeg funnet ut at det er best å ha et slektsprogram på min egen PC (har selvsagt backup liggende på Dropbox), hvor det er jeg som styrer alt. Selv om jeg bruker noen internettbasert slektstrær (det blir et annet blogginnlegg), har jeg valgt å ha alt jeg har forsket på og alle mine kilder i mitt eget slektsprogram. Ut i fra det kan jeg velge hvor jeg ellers vil legge ut min forskning.

Legacy

Jeg bruker Legacy som mitt slektsprogram og har siste oppgradert versjon 8.00. Lagacy Family Tree er det nye fulle navnet. Det som kan være til hjelp hvis du bruker Legacy som dit slektsforskerprogram er videoer – gratis å se på – med informasjon om tips. Kanskje vi kan lære noe nyttig her?

Legacys video-side

Legacys video-side

Uansett er jeg alltid glad for å lære noe nytt og få noen nyttige tips.

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Søke etter familiegraver på gravsteder
Første del av sommeren har gått med på å ta bilder på steder fra min manns (Stein) oppvekst, så til å rote frem en oldemorssko, til å besøke noen vakre steder og besøke kirkegården der for å finne gravstedene til min mannsbesteforeldre. Vi hadde alle data på de, men vi ønsket å finne gravene når vi likevel besøkte gårdene deres. Vi ønsket også å se om vi fant noen flere familiegraver.

Laudal kirke og gravsted

Laudal kirke

Laudal kirke

Hele området var bare så vakkert å fredfylt.

20140717_125518

Bestemor og bestefars grav

Jeg møtte aldri Steins besteforeldre, men jeg var med på begravelsen til bestemor Mary. Så dette er første gangen vi ser gravsteinen med hennes navn inngravert også.

20140717_125247

På søk etter flere familiegraver

Vi prøvde å finne flere familiegraver, men det var ingen så vidt vi kunne se. Men noen ganger har jeg opplevd å finne mer enn jeg håpet på.

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Steins farmor og farfar kom i fra Flaksvatn som er i Birkenes. Vi ringte menighetskontoret på vei dit og de tittet i sine protokoller (ikke på data i disse tider????) og fortale oss hvor graven lå, så slapp vi å lete så mye. Under det store treet på midten fant vi graven.

Graven til farmor og farfar

Graven til farmor og farfar

Rett nedenfor denne graven på venstre siden rant det en elv. Det var så vakkert her i Birkenes og kirkegården var så velstelt og igjen så fredelig.

Birkenes kirke i det fjerne

Birkenes kirke i det fjerne

I midten av bildet over kan vi skimte Birkenes kirke som vi nettopp hadde vært på. Denne gamle broen vi står å tar bildet i fra, brukte far til Stein å hoppe i fra. Denne turen vi hadde som omfattet min mann Stein sine barndom, og hans forfedres steder og graver gjorde at jeg lærte mer om Steins familie og om Stein selv. Anbefales å gjøre sammen.

__________________________________________________________________________

Mer om slektsforskerturen jeg gjorde sommeren 2014:

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?